Redigerer
Atlantis
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Teorier om Atlantis' beliggenhet == Dette er en oversikt over steder man mener Atlantis kan ha vært plassert.<ref>[[Arthur C. Clarke|Clarke, Arthur C. ]]: ''Illustrert vitenskaps store bok om mystikk'', Illustrert vitenskap, s. 19–21</ref> === Skandinavia === [[Olof Rudbeck d.e.|Olof Rudbeck]] var en betydelig svensk vitenskapsmann. Som ung oppdaget han [[lymfesystem]]et. Han var [[kirurg]], [[arkitekt]], [[botaniker]], [[astronom]], [[komponist]] og [[arkeolog]]. Da han i 1660-årene ville utarbeide et [[kart]] over området ved [[Mälaren]], fant han det han mente var påfallende likheter mellom [[stedsnavn]]ene der og ved [[Middelhavet]]. Som et resultat skrev han verket ''Atlantica'' i fire bind på i alt ca. 3.000 sider, utgitt fra [[1679]] til [[1702]]. Av verket fremgår det at [[Skandinavia]] er [[sivilisasjon]]ens vugge, Atlantis, og at [[svensk]] er verdens [[urspråk]], som blant annet [[hebraisk]] og [[latin]] stammer fra. Rudbeck konkluderte med at ikke bare Atlantis, men også [[Hades]] og [[Olympen]] lå på «wåra Atlantiska Õö», som han kalte Skandinavia. Han sendte en ekspedisjon til [[Nordkalotten]] for å lete etter Hades. [[Antikken]]s [[gud]]er og [[helt]]er måtte etter hans mening ha vært svensker eller besøkt [[Sverige]]. [[Nordkapp]] og Kullen i Sverige var minner om [[Herakles|Herkules]]' bedrifter, mens [[Øresund]] (og ikke [[Gibraltarstredet]]) var de egentlige «Herkules' [[søyle]]r». Likeledes var [[Tjøme]] det Thymaterion som [[Gibraltar]]-farerne Hanno og [[Skylaks]] hadde besøkt i århundrene f.Kr. Skylaks hadde ifølge Rudbeck også besøkt [[Arendal]] og [[Grimstad]].<ref>[http://arkeologi.blogspot.com/2008/03/atlantis-i-norden.html] [[Frans-Arne Stylegar]]: «Atlantis»</ref> De teoriene satte heller ikke hans samtid større lit til. [[Holberg]] skrev en [[satire]] over Rudbecks skrifter, og [[Diderot]] anførte i sin [[encyklopedi]] Rudbeck som et eksempel på hvorfor man ikke skal blande [[mytologi]] og [[etymologi]].<ref>[http://arkeologi.blogspot.com/2008/03/atlantis-i-norden.html Frans-Arne Stylegar: «Atlantis»]</ref> === Spania === I [[2011]] hevdet professor Richard Freund fra Hartford-universitetet i [[Connecticut]] at Atlantis befant seg i [[Europa]]s største [[våtmarksområde]], Donaña-parken nord for [[Cádiz]] i Spania. Juan Villarías-Robles, [[antropolog]] ved den spanske regjeringens vitenskapelige forskningsinstitutt, CSIC, og medarbeider i teamet som undersøker gamle bosetninger i Donaña, er uenig i professor Freunds konklusjoner. Ifølge ham er professoren opptatt av sin egen kontroversielle teori om at [[kong Salomon]] var på leting etter [[elfenben]] og [[gull]] i [[Tartessos]].<ref> Owen, Edward: [http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/spain/8381219/Lost-city-of-Atlantis-buried-in-Spanish-wetlands.html «Lost city of Atlantis 'buried in Spanish wetlands'»], ''[[The Telegraph]]'' 14. mars 2011</ref> === Ved Malta i Middelhavet === På [[Malta]] finnes [[ruin]]er fra en eldgammel kultur. Malta er derfor utpekt som ett av de stedene der Atlantis kan ha befunnet seg. Der er rester av byggverk reist av kjempesteiner, og oppmuringer som kan ligne vannkanaler, kanskje som en del av et større system. Under siste [[istid]] var store deler av vannet i havene bundet opp i isbreer. Man regner med at havet sank rundt 130 meter. Gibraltar har snittdybde på 375 meter, så Middelhavet ble ikke adskilt fra Atlanterhavet. Det ble imidlertid Svartehavet, siden Dardanellene har en dybde på 23 meter. den majestetiske og enorme fyllingen av Svartehavet skjedde for rundt 8-9000 år siden, og tok rundt 400 år, med en gigantisk vannføring. Overflaten på Svartehavet før fylling var på ca -400 meter. Store elver med svær vannføring fra bresmelting i nord, må ha laget digre elvedelta med ypperlig matjord i Svartehavet. Men vanntilførselen var ikke nok til å kompensere for avdampingen, så derfor en reduksjon av vannmengden i Svartehavet. Det kan godt tenkes at det finnes rester etter jordbruksarealer med kanaler og vanningsanlegg tilsvarende oldtidens Samarkand et eller annet sted i Svartehavet. Malta kan ha vært mye større og kan ha hatt by og havneanlegg som nå ligger 130 meter under vann. Det er noe avhengig av havsokkelen rundt øyen. Poenget er at rester må finnes under vann, sannsynligvis på -130 meter. Det gjelder for så vidt også hele den nordafrikanske kysten, og dessuten resten av Middelhavet. Platon har skildret fyllingen av Svartehavet, i en separat fortelling, så man har valgt å se bort fra samfunnene som ble oversvømt der. Det kan være en feil, fordi Platon har sitt underlag fra Egypt, fra et skript 300 år eldre enn Platon. Det gjør at egypterne kan ha skildret den samme begivenheten, mens Platon har brukt den som en separat begivenhet. Tidspunktet for fyllingen av Svartehavet passer med Platons tidsangivelser. Den gigantiske fyllingen av Svartehavet, er et klimatologisk fenomen av slike dimensjoner at det må ha avstedkommet mengder av sagn og myter hos befolkninger som ikke har hatt muligheter til å få med seg det totale omfanget av begivenheten. De første bysamfunnene man har datert i Tyrkia er rundt 11000 år gamle. Ergo var det i hvert fall i denne delen av verden kunnskaper om utvikling av bysamfunn 2-3000 år før fyllingen av Svartehavet. Fyllingen av Middelhavet fra minus 130 meter til minus 23 meter må ha skjedd fra 13000 til 9000 år siden. I denne perioden er det lite som tyder på byutviklinger i vestlige deler av Middelhavet. === Santorini/Thira === [[Santorini]] er en gresk øy i [[Egeerhavet]]. I 1627 f.Kr. opplevde øya en gigantisk [[vulkan]]sk [[eksplosjon]] som skapte store flodbølger og ødela mange av de kystnære [[sivilisasjon]]ene ved [[Middelhavet]]. Denne versjonen stemmer ikke med [[Platon]]s versjon av Atlantis' fall, ved at, f.eks., Santorini ligger langt ifra Herakles' klipper. Det er allikevel mulig at den voldsomme naturkatastrofen kan ha gitt opphav til legender som senere har inspirert historiefortellere og filosofer som Platon. Et vulkanutbrudd av en viss størrelse vil bringe med seg rystelser i form av jordskjelv – noe havguden [[Poseidon]] ble ansett for å være ansvarlig for – og det virker sannsynlig at en slik naturkatastrofe kan ha gitt folk i nærliggende områder den oppfatningen at de hadde mistet gudenes gunst, slik legenden om Atlantis også beskriver. === Kreta === En annen teori, som ble fremmet av K. T. Frost i ''[[The Times]]'' den [[19. januar]] [[1909]], går ut på at [[Kreta]] ble oversvømmet av en tidevannsbølge forårsaket av vulkanutbruddet på [[Santorini]].<ref>Frost, K. T. (1913): ''The Critias and Minoan Crete, The Journal of Hellenic Studies'', Bind 33, ss. 189-206</ref> === Nord-Amerika === Mange forfattere på 1500- og 1600-tallet antok at kontinentet Platon beskrev var identisk med [[Amerika]]. Blant tilhengerne av denne teorien var John Swan, som dermed tror at Amerika/Atlantis sank for en periode for så å dukke opp igjen da det var glemt. === Atlanterhavet === Mange har plassert Atlantis i [[Atlanterhavet]] fordi det er oppkalt etter [[Atlas (mytologi)|Atlas]]. Otto Muck, en forsker fra [[Wien]], mente Atlantis måtte ha vært plassert i nærheten av [[Puerto Rico]]-platået. Han mente en [[asteroide]]s nedslag på jorden med etterfølgende [[tidevannsbølge]], forårsaket Atlantis' undergang. [[Athanasius Kircher]], den [[jesuitt]]iske oldtidsgranskeren, mente derimot at han tre århundre tidligere hadde funnet ut at fjelltoppene i [[Azorene]] var det sunkne Atlantis. Ignatius T. T. Donnelly, også omtalt som Atlantis-forskningens far, var en amerikansk kongressmann som levde på 1800-tallet. Han kom frem til at det en gang eksisterte en stor øy i Atlanterhavet ved munningen til Middelhavet ([[Gibraltarstredet]]). Dette skulle da ha vært restene av et atlantisk kontinent. [[Fil:Plato-raphael.jpg|frame|Platon avbildet av renessansemaleren [[Rafael]].]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon