Redigerer Athen (avsnitt)

== Historie ==
{{Hoved|Athens historie}}
De eldste spor av mennesker i Athen er fra [[neolittisk tid]]. I [[bronsealderen]] oppsto et mer organisert [[samfunn]], en del av den [[mykensk kultur|mykenske]] [[palasskultur]]. Etter denne kulturens fall omkring 1200 f.Kr. fulgte [[De mørke århundrer i Hellas|den mørke tidsalder]] (ca. 1200 til 900 f.Kr.). Det er fra denne perioden en del spor etter aktivitet i Athen, men det ser ikke ut til å ha vært et samfunn som var organisert i noen særlig grad.

Byen begynte å vokse rundt 900 f.Kr. Fram til omkring 640 f.Kr. var Athen et [[Monarki|kongedømme]] med en [[aristokrati]]sk [[styreform]]. Athenerne la under seg [[Attika]] i denne perioden. Mens alle greske [[bystat]]er hadde kontroll over et område rundt selve byen, skiller Athen seg ut med et svært stort territorium. Under [[tyrann]]en [[Peisistratos]] begynte byen å markere seg som et sentrum for [[kunsthåndverk]] og [[arkitektur]]. 
[[Fil:TempleHephaistosAthens.jpg|thumb|left|[[Hefaisteion]]]]
I [[510 f.Kr.]] fikk motstanderne av tyranniet hjelp fra [[Sparta]] til å endre styreformen. Det athenske demokratiet var et [[Direkte demokrati|direktedemokrati]] med en rekke særegenheter.

Siden [[558 f.Kr.]] hadde [[Persia|perserne]] drevet en gradvis ekspansjon. Persiske styrker kom til det greske fastland i [[490 f.Kr.]]. I løpet av krigen ble Athen [[Beleiring|beleiret]], og måtte evakueres to ganger, men i [[479 f.Kr.]] ble perserne slått ved [[Plataiai]], og ga opp forsøket på å erobre [[Hellas]].

Athen hadde blitt den dominerende bystaten i [[Hellas]], noe som skapte bekymring i [[Sparta]]. Krigene mellom dem endte til slutt med Athens nederlag, og da [[Filip II av Makedonia]] ekspanderte inn i Hellas, hadde ikke athenerne mulighet til å stå imot. Byen var i hans kontroll, og hans sønn, [[Aleksander den store]], befestet denne kontrollen.

Athen fortsatte å være en viktig by også i [[Hellenisme|hellenistisk tid]], men var ikke lenger en uavhengig stat. Byen ble ledende på [[kultur]] og [[Utdannelse|utdanning]], og de [[filosofi]]ske skolene tiltrakk seg studenter fra store deler av den greske verden &ndash; og etter hvert også den romerske.

[[Hellas]] ble innlemmet i [[Romerriket]] i [[86 f.Kr.]]. Athen fikk enda mindre innflytelse politisk sett, men forble viktig som læresenter. [[Paulus (apostel)|Paulus]] reiste blant annet til Athen for å forkynne [[kristendom]]men, og [[Hellas]] ble blant de første områder i Romerriket som tok til seg den nye troen. Dette markerer begynnelsen på slutten for Athen som læresenter, men det var ikke før under keiser [[Justinian]], i [[529]] at de ble stengt.

Athen var i [[Østromerriket|bysantinsk tid]] bare en [[provins]]by. Mange av kunstverkene i byen ble flyttet til [[Konstantinopel]], og den ble plyndret flere ganger uten å ha mulighet til å stå imot. Fra [[1204]] til [[1458]] kjempet bysantinerne mot [[Frankrike|franske]] og [[Italia|italienske]] [[ridder]]e om kontroll over Athen og andre greske byer. Den franske La Roche-familien fikk tittelen ''[[Hertug]] av Athen''. I det [[14. århundre]] hersket [[Catalonia|katalanske]] og [[sicilia]]nske [[adel]]smenn i Athen.

[[Det osmanske rike|Osmanene]] erobret Athen i [[1458]]. De gjorde mye for å bevare de [[Antikken|antikke]] bygningene i byen, men noen endringer ble gjort &ndash; [[Parthenon]] ble gjort om til [[moské]]. I det [[17. århundre]] angrep [[Venezia|venetianerne]] byen, og i [[1687]] ble [[Parthenon]] ødelagt da en kanonkule traff et ammunisjonslager i det gamle tempelet. Mye av det som sto igjen etter striden ble brukt som bygningsmateriale. Året etter satte [[Tyrkia|tyrkerne]] byen i brann, og i [[1778]] bygde de en bymur av rester fra antikke monumenter.

Greske opprørere erobret Athen i [[1822]], men tyrkerne tok den tilbake i [[1826]]. De holdt den til [[1833]], da de måtte gi tapt for grekerne. Athen ble da hovedstad for [[Hellas]]. Byen var på det tidspunktet ikke så mye mer enn en husklynge nedenfor [[Akropolis]], der bydelen Plaka ligger i dag. Da grensene for den nye greske staten ble fastsatt, lå alle de fire viktigste greske byene -[[Smyrna]], [[Saloniki]], [[Konstantinopel]] og [[Alexandria]] – utenfor. [[Nafplion]] ble utpekt til ny gresk hovedstad, men alt i [[1833]] ble denne funksjonen overført til Athen, begrunnet i byens storhetstid i antikken. Kong [[Otto I av Hellas]] tilkalte arkitekten Leo von Klentze hjemme fra [[Tyskland]]. Klentze formulerte i [[1834]] sitt renoveringsprogram slik: «Sporet etter en barbarisk tid, skrot og formløse ruiner skal her som overalt ellers i Hellas bort, og restene etter en ærerik fortid skal skinne i ny glans som faste støttepunkter for en ærerik samtid og fremtid.» Tidligere hadde [[lord Elgin]] tatt med seg [[Parthenon]]-frisen og andre kunstverk til [[London]] med godkjennelse fra de tyrkiske myndighetene. Det virker ikke som lokale grekere protesterte da, men kort tid etter at den nye greske staten var opprettet, kom de første kravene om tilbakelevering, som fremdeles ikke har funnet sted.<ref>Ola Svein Stugu: ''Historie i bruk'' (s. 83-84), forlaget Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-7214-0</ref>