Redigerer At Meydani (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Constantinople imperial district.png|thumb|Plantegning og lokalisering av hippodromen i Konstantinopel.]]

Selv om hippodromen er vanligvis assosiert med Konstantinopels ærefulle dager som keiserlig hovedstad, er den faktisk eldre enn som så. Den første hippodromen ble bygd i 203 e.Kr. under keiser [[Septimius Severus]], mens [[Bysants|Byzántion]] (eller [[Bysants]]), som den da het da, fortsatt var en provinsby av moderat betydning. Septimius Severus ombygde byen og utvidet dens forsvarsmurer, og belønnet byen med en hippodrom, en arena for hesteveddeløp og annen populær underholdning.

I 324 besluttet keiser [[Konstantin den store]] å flytte regjeringens sete fra Roma og til Byzántion, og som han da døpte om til Nova Roma, «Nye Roma». Dette navnet ble ingen suksess og byen ble isteden kjent som Konstantinopel, «byen til Konstantin». Han utvidet byen i stor grad og bygde en ny forsvarsmur. En av hans fremste foretak var renovasjon av hippodromen. Det er beregnet at Konstantins hippodrom var omtrent 450 meter lang og 130 meter bred. Den kunne romme rundt 40 000-50 000 tilskuere. Den var orientert nordøst-sørvest.<ref name="livius">[http://www.livius.org/articles/place/constantinople-istanbul/constantinople-photos/constantinople-hippodrome/? «Constantinople, Hippodrome»], ''Livius.org''</ref>

[[Fil:Hippodrome Constantinople 2007 009.jpg|thumb|left|150px|Konstantinsøylen eller «den murte obelisk».]]
[[Fil:Snake column Hippodrome Constantinople 2007.jpg|thumb|Slangesøylen med obelisken til [[Thutmose III]] i bakgrunnen.]]
[[Fil:Istambul cokol1RB.JPG|thumb|Fundamentet base Thutmoses som viser [[Theodosius den store|Theodosius]] mens han gir laurbaærkransen til seierherren fra ''Kathisma'' ved hippodromen.]]
Løpebanen til hippodromen var U-formet, og ''kathisma'', keiserens losje, var lokalisert på østsiden av sporet. Adkomsten til kathisma var direkte fra [[Det store palasset i Istanbul|keiserpalasset]] gjennom en passasje som kun keiseren eller andre medlemmer av den keiserlige familie hadde lov til å benytte. hesteveddeløpene med stridsvogner startet fra en bygning med hestebokser i den nordøstlige enden (hvor ingenting er synlig i dag). Den hadde tolv bokser, en for hver stridsvogn, og dører som ble åpnet på samme tid av en mekanisk innretning. På toppen av bygningen sto statuer i bronse av fire forgylte hester fram til 1204. De kalles nå ulikt for «de bysantinske hestene», «sankt Markus’ hester» eller «Triumphal Quadriga» og står utenfor ved [[Markuskirken]] i [[Venezia]].<ref> [http://www.byzantium1200.com/boxes.html «Hippodrome Boxes»], ''Byzantium 1200''</ref> Bronsehestene ble plyndret under [[det fjerde korstog]]. Langs løpebanen var en rekke andre bronsestatuer av berømte hester og vognkjørere, men ingen av disse har overlevd. Hippodromen var fylt opp med statuer av guder, keisere og helter, blant dem en del berømte verker, eksempelvis [[Herakles]] av [[Lysippos]]; [[Romulus og Remus]] (Romas legendariske grunnleggere) med der ulvmor; og den berømte [[slangesøylen]] (gresk: Τρικάρηνος Ὄφις, ''Τrikarenos Οphis'', «den trehodete slange»)<ref> Τρικάρηνος ὄφις ὁ χάλκεος, det vil si «den trehodete slange av bronse», se [[Herodot]]os (1920): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0125%3Abook%3D9%3Achapter%3D81%3Asection%3D1#note1 ''Histories'', 9.81.1], engelsk oversettelse av A.D. Godley. Cambridge: Harvard University Press.</ref><ref> Bassett, Sarah Guberti (1991): «The Antiquities in the Hippodrome of Constantinople», ''Dumbarton Oaks Papers'', '''45''' (45), s. 87–96. doi:[https://doi.org/10.2307/1291694 10.2307/1291694]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1291694 1291694].</ref> I sin bok ''De Ceremoniis''<ref> Konstantin VII Porphyrogennetos: ''De Ceremoniis'', bok II,15, 589</ref> beskrev keiser [[Konstantin VII|Konstantin VII Porphyrogennetos]] dekorasjonene i hippodromen ved besøk fra arabiske besøkende, og nevnte da draperier i purpur (keiserfargen) og sjeldne veggtepper.<ref> Guilland, Rodolphe (1948): «The Hippodrome at Byzantium», ''Speculum'', '''23''' (4), s. 676–682. doi:[https://doi.org/10.2307/2850448 10.2307/2850448]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2850448 2850448].</ref>

Gjennom det meste av den bysantinske perioden var hippodromen et sentrum for byens sosiale liv. Store summer ble satt inn i veddemål på de innledningsvis fire lagene – blått (Venetii), grønt (Prasinoi), rødt (Rousioi) og hvitt (Leukoi). Hver av disse ble finansiert og støttet av ulike politiske partier (Deme) innenfor det bysantinske senatet. De røde og de hvite ble gradvis svekket og ble til sist oppslukt av de to andre fraksjonene (Venetii og Prasinoi, de blå og de grønne). Rivalisering mellom de to lagenes tilhengere, innviklet i politiske forviklinger, kunne til tider utvikle seg til borgerkrigsliknende tilstander. Den alvorligste av disse stridighetene var [[Nika-opprøret]] i [[532]], da 30 000 mennesker skal ha blitt drept.<ref>Antallet på 30 000 døde opprørere er gitt av [[Prokopios]], se [http://www.fordham.edu/halsall/source/procop-wars1.html Wars] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/source/procop-wars1.html |date=20060212112900 }}, ''Internet Medieval Sourcebook''.</ref> Det startet med at publikum hvor de to fraksjonene forendt vendte seg mot keiseren og ropte taktfast Nika! Nika! («Vinn! vinn!»). En rasende mobb stormet fengselet, satte fri flere fanger og hooliganere, og herjet deretter palasset og andre bygninger, foruten flere kirker. Til sist beordret keiseren sine soldater å angripe opprørerne som fikk en blodig avslutning.<ref name="livius"/> Den andre Hagia Sofia-kirken ble ødelagt under opptøyene og den tredje, som er den nåværende [[Hagia Sofia]] ble bygget av keiser [[Justinian I den store]] som følge av Nika-opprøret.

Opptil åtte hestestridsvogner, trukket av fire hester og med to vognførere hver, tevlet på hestebanen i hippodromen. Disse løpene var ikke bare sportslige hendelser, men var også tidvis noen sjeldne tilfeller hvor keiseren og folket kom sammen i en felles arena. Stedet var også et sted for mer eller mindre heftige politiske diskusjoner.

Konstantinopel kom seg aldri helt etter herjingene og plyndringene fra [[det fjerde korstog]] og selv om [[Østromerriket]] (det bysantinske riket) overlevde fram til 1453, hadde hippodromen på den tiden blitt en ruin. Den ble plyndret av venetianere som stjal de fire bronsehestene som nå er et monument i Venezia. Muslimske tyrkere, som erobret byen i 1453, og gjorde den til hovedstad under navnet Istanbul for [[Det osmanske rike]], var ikke interessert i hesteløp og hippodromen ble gradvis glemt, men stedet ble aldri bygd på nytt. Isteden ble hippodromen tidvis benyttet for anledninger som overdådige og omfattende [[Mannlig omskjæring|omskjæringsseremonier]] for sønnene til sultan [[Ahmed III]]. I osmanske minatyrmalerier er hippodromen vist med seter og monumenter fortsatt intakte. 

Mellom 1609 og 1616 tjente hippodromen som steinbrudd under bygginga av [[Den blå moské]]. Seinere ble området under navnet At Meydanı («hesteplassen») tatt i bruk til sporten [[cirit]], en forløper for [[polo]], som ble spilt av pasjene ved [[Topkapi-palasset]]. I 1890 la den franske arkitekten Bouvier fram planene for omdanning av hippodromen til park, noe som ikke skjedde.

Selv om strukturen ikke eksisterer lenger, følger dagens Sultanahmet-plassen i stor grad grunnplanet og dimensjonene til den nå tapte hippodromen.<ref> [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/circusmaximus/sphendone.html The Sphendone]</ref><ref>[http://www.istanbul.gov.tr/en/info-istanbul/heritage/historical-places-inside-the-city-walls/sultanahmet-square-and-hippodrome «Sultanahmet Square and Hippodrome»] {{Wayback|url=http://www.istanbul.gov.tr/en/info-istanbul/heritage/historical-places-inside-the-city-walls/sultanahmet-square-and-hippodrome |date=20180905141131 }}, ''Istanbul Valiliği''</ref> Deler av hippodromen har blitt utgravd og undersøkt, men den den sørligste delen er synlig.<ref name="livius"/>