Redigerer Astrid Løken (avsnitt)

== Motstandsbevegelsen ==
Løken var under andre verdenskrig aktiv i motstandsbevegelsen som en av lederne for etterretningsorganisasjonen [[XU]].<ref name=":0" /> Hun ble rekruttert våren 1941 mens hun var student ved Zoologisk laboratorium på Blindern. Fra høsten 1941 var hun med i ledelsen av organisasjonen og hun klarte å holde det gående helt til freden i 1945. Astrid Løken var en av XU-medlemmene med lengst tjeneste i organisasjonen. Mange andre måtte flykte til Sverige, men hun klarte å holde seg utenfor okkupasjonsmaktens mistanker. XU var en organisasjon som var basert på ekstremt hemmelighold for å redusere skadevirkninger av medlemmer som ble tatt til fange. Løken kjente derfor til svært få andre medlemmer. En av de hun samarbeidet med var fysikeren [[Otto Øgrim]], som hun kjente fra tidligere og som også klarte å holde seg gående til krigsslutt. Som medlem av sentralledelsen i Oslo var hun en av de få som kjente til sentralen i Geitemyrsveien 48, og hennes viktigste arbeidsoppgaver var koordinering og videreformidling av informasjonen som kom inn til denne sentralen. Blant annet fraktet hun materiale til Øgrim for fotografering.

Astrid Løken utførte også arbeid for XU i felten. Her kom hennes posisjon som humleforsker til nytte: I 1943 tilbrakte hun halvannen måned på Hardangervidda i områder som var såkalte sperresoner med generelt ferdselsforbud. Løken fikk tillatelse til dette fordi hun skulle samle data om humler. Dette var så sensitivt at det var Reichskommisar [[Terboven]] selv som måtte gi den endelige tillatelsen. Med base på Liseth pensjonat kunne hun fritt vandre rundt å fotografere broer, veier og terreng siden området var forbudt for nordmenn og tyskerne ikke var spesielt ivrige på å undersøke fjellheimen.<ref>Kvalvaag, H.K. 2007. Humleforskar med hemmeleg bistilling, Hubro 14(4): 22-23.</ref> I tillegg til all etterretningsinformasjonen samlet hun data til en vitenskapelig publikasjon om humler; den ble publisert i 1950.

I likhet med den andre kvinnen i XUs ledelse, nestlederen [[Anne-Sofie Østvedt]], ønsket Løken å glemme arbeidet hun utførte under krigen og hun konsentrerte seg om sin biologiske forskning. Det tok nærmere 50 år før hun snakket om krigsinnsatsen,<ref name=":0" /> og hun ga kun noen få intervjuer frem til sin død i 2008.