Redigerer Assistens Kirkegård (København) (avsnitt)

== Kirkegårdens historie ==
I [[1711]] ble København rammet av et [[Pesten i 1710–1713|pestutbrudd]] beslektet med [[svartedauden]],<ref>[https://lakartidningen.se/aktuellt/kultur-2/2010/03/pesten-i-sverige-171013-paminde-om-digerdoden/ Berndt Tallerud: «Pesten i Sverige 1710-13 påminde om digerdöden», ''Läkartidningen]</ref> og 23&nbsp;000 mennesker omkom. I all hast måtte det anlegges seks pest- eller assistenskirkegårder i byens utkant, men innenfor [[Københavns voller|vollene]]. Disse kirkegårdene var ikke nok. På gravplassen til [[Holmens kirke]] lå kistene oppå jorden, og en uutholdelig stank bredte seg. [[Søværnet]] fikk beskjed om å avfyre [[kanon]]er på området for å skape bevegelse i luften og døyve stanken noe med kruttrøyk. 

Det var imidlertid først i [[1760]], lenge etter epidemiens opphør, at man besluttet seg for å sløyfe de seks overfylte og sanitært sett potensielt farlige pestkirkegårdene. En [[myr]] på andre siden av [[Søerne]] ble lagt ut til en ny og større assistenskirkegård. 

Det ble opprinnelig dyrket [[tobakk]] på marken, men nå ble den forsynt med en ringmur og benyttet som kirkegård.<ref>Peder Bundgaard: ''København – du har alt'' (s. 77), forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4</ref> Folk ville imidlertid ikke begraves på et så fjernt og øde sted før en mann fra samfunnets høyere lag, krigskansellisekretær Johan Samuel Augustin (1715-85),<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=johansamuelaugustin «Johan Samuel Augustin», ''gravsted.dk]</ref> i 1785 selv ba om å bli stedt til hvile der.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/2/0293.html «Assistens Kirkegaard», '' Salmonsens konversationsleksikon]</ref> [[H.C. Andersen]] skrev i sin novelle «Portnøglen»<ref>[https://www.andersenstories.com/da/andersen_fortaellinger/portnoglen H.C. Andersen: «Portnøglen»]</ref> fra 1872 at om søndagen gikk folk på tur til kirkegården, leste innskriftene på gravsteinene, «''satte seg i gresset, spiste av sin matkurv og drakk sin [[snaps]] til''».<ref>[https://ar-tour.com/guides/udskolingen-assistens/turister-og-rekreation---hc-andersen.aspx H.C. Andersens skildring av Assistenskirkegården]</ref> H.C. Andersens eget gravsted på Assistens kirkegård ble overtatt av København kommune i 1938.<ref>{{Kilde www |url=https://ar-tour.com/guides/det-bedste-fra-assistens---en-basisguide-til-kirkegrden/digter-hc-andersen-1805-75.aspx |tittel=H.C. Andersens gravsted |besøksdato=2023-08-23 |arkiv-dato=2023-08-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230823083546/https://ar-tour.com/guides/det-bedste-fra-assistens---en-basisguide-til-kirkegrden/digter-hc-andersen-1805-75.aspx |url-status=yes }}</ref> 

I [[1804]] ble kirkegårdsgraverne mistenkt for å være innblandet i organisert gravplyndring.<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/920461.pdf Albert Fabritius: ''Giertrud Birgitte Bodenhoffs mysterium og gravrøverierne på Assistens kirkegård'' (s. 11)]</ref> Det ble sagt at Giertrud Birgitte Bodenhoff bare hadde vært skinndød da hun ble gravlagt i 1798, og at hun natten etter ble vekket av gravplyndrere som var ute etter smykkene hennes. Én overlevering i familietradisjonen gikk ut på at røveren ville skjære av [[ringfinger]]en hennes og drepte henne med [[øks]].<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/920461.pdf Albert Fabritius: ''Giertrud Birgitte Bodenhoffs mysterium og gravrøverierne på Assistens kirkegård'' (s. 5)]</ref> Trolig var [[Adam Oehlenschläger]]s [[novelle]] «Reichmuth von Adocht» (en [[horror|grøsser]] om den vakre, avdøde borgmesterfruen Reichmuth i [[Køln]]) fra 1813 opphav til historien om den skinndøde Giertrud Bodenhoff.<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/920461.pdf Albert Fabritius: ''Giertrud Birgitte Bodenhoffs mysterium og gravrøverierne på Assistens kirkegård'' (s. 16)]</ref> I januar [[1953]] ble Bodenhoffs familiegravsted åpnet, og Giertrud Bodenhoff undersøkt av overlege Viggo Starcke (1895-1974).<ref>Bryld, Claus: «Viggo Starcke» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 21. august 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Viggo_Starcke]</ref> [[Hodeskalle]]n var uskadet. Likevel konkluderte legen med «''at alt tyder på at tradisjonen er riktig, at madame Bodenhoff ble begravd som skinndød, vekket av gravrøverens hardhendte behandling og myrdet i sin egen kiste''». Men gravfunnet viste ingen tegn til vold, og overlege Starckes konklusjon må avvises.<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/920461.pdf Albert Fabritius: ''Giertrud Birgitte Bodenhoffs mysterium og gravrøverierne på Assistens kirkegård'' (s. 17)]</ref> 

Året etter at gravplyndrerne var blitt arrestert, ble det utnevnt en kommisjon som skulle gå kirkegårdens forhold etter i sømmene. I avisen ''Politivennen'' stod det at «[[Ossuarium|benhuset]]» virket som «et offentlig [[vertshus]]». Kommisjonen fremla blant annet et forbud mot at «''Æde- og Drikkevarer [[salg|falholdes]] eller fortæres paa Kirkegaarden, eller at der paa samme holdes Musik eller foretages noget, der ligner Lystighed''».<ref>[https://tidsskrift.dk/vorekirkegaarde/issue/view/8848 Jørgen Jørgensen: «Hvor ofte besøker vi kirkegården?» (s. 31-32), ''Vore kirkegårde'' nr 1/1962]</ref> Ved samme anledning ble de digre treportene inn til kirkegården skiftet ut med de nåværende gitterportene. De gjorde det vanskeligere for folk å snike seg usett inn på gravplassen i nattemørket. I [[1813]] fikk graverne også forbud mot å selge sprit til besøkende.

[[Nationalmuseet]] sendte i [[1987]] ut en oversikt over 88 gravsteder på kirkegården som museet vurderte [[fredet|fredningsverdige]]. Under byggingen av [[Københavns metro]] ble det like fullt anlagt en metrostasjon under 488 gamle gravsteder på Assistens kirkegård, slik at minst 2.374 individer måtte fjernes. En tidlig vårmorgen i [[2009]] ble [[kammerherre]] Fritz Paulsen (1780-1843)<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=fritzpaulsen «Fritz Paulsen», ''gravsted.dk]</ref> og den medtatte kisten hans gravd opp. Paulsen, [[Bertel Thorvaldsen]]s svigersønn, ble lagt i en ny kiste og kjørt bort. Gravstedet tilhørte opprinnelig svigerfaren som i stedet ble gravlagt i sitt eget [[museum]]. Ellers hadde det vært Thorvaldsen selv som ble gravd opp igjen da metroen ble bygd.<ref>[https://www.berlingske.dk/samfund/kammerherren-fritz-paulsen-gravet-op Anders-Peter Mathiasen: «Kammerherren Fritz Paulsen gravet op», ''Berlingske'' 18. april 2009]</ref>