Redigerer
Ashurbanipals bibliotek
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Beskrivelse == Det er funnet over 30 000 leirtavler i hans bibliotek,<ref>[http://www.britishmuseum.org/research/research_projects/all_current_projects/ashurbanipal_library_phase_1.aspx ''The Library of Ashurbanipal], British Museum</ref> bestående av religiøse og administrative tekster. Blant funnene er skapelsesberetningen ''[[Enuma Elish]]''<ref>''Epic of Creation'' i Dalley, Stephanie (1989): ''Myths from Mesopotamia'', Oxford, s. 233-281</ref> (utgitt på [[norsk]], med andre tilsvarende tekster i 2000, ''[[I begynnelsen]]''), som skildrer den babylonske skapelsesmyten, hvor guden [[Marduk]] dreper [[Tiamat]], personifisering av havdypet og [[saltvann]], og skaper verden av hennes legeme. [[Enki]] skaper menneskene av [[blod]]et fra Tiamats ektefelle, Kingu, for å arbeide og trelle for gudene.<ref>[https://www.britannica.com/topic/Kingu «Kingu», ''Britannica]</ref> Et annet funn i Nineve var eposet om ''[[Gilgamesj]]'',<ref>''Gilgamesj, han som så alt'', 2008, oversatt av [[Per Seyersted]], [[Cappelen forlag]], ISBN 978-82-02-28188-5</ref> fortellingen om helten og hans venn Enkidu som drar ut for å drepe [[demon]]en Humbaba. Gudene straffer paret for deres overmot ved å la Enkidu dø av sykdom. Etter Enkidus død oppsøker Gilgamesj en overlevende fra syndfloden, Utnapisjtim («han har funnet liv» - [[akkadisk]]: 𒌓𒍣) for å finne udødelighetens hemmelighet. I biblioteket er det også funnet [[hymne]]r og [[bønn]]er, tekster om [[medisin]], matematikk, [[ritual]]er og [[astrologi]] sammen med en rekke administrative dokumenter, brev og kontrakter. Hormuzd Raasams oppdagelse av disse tavlene på midten av [[1800-tallet]] ga den moderne verden det første detaljerte inntrykk av språk og litteratur i oldtidens Mesopotamia. Asurbanipal var fascinert av fortiden, og i løpet av sitt 42 år lange styre fikk han samlet og kopiert eldre tekster. Årsaken var at [[akkadisk]] språk tapte terreng for [[arameisk]] som tok over som ''[[lingua franca]]'', og kjennskapet til kileskrift var i ferd med å forsvinne, til fordel for [[alfabet]]isk skriftspråk. [[Relieff]]er viser to [[kopist|skrivere]] sittende ved siden av hverandre, den ene risser i leirplater, den andre skriver på [[papyrus]], antagelig for å vise at assyrerne var gått over til to typer skriftlig overlevering. Endring av talespråk og [[skriftspråk]] truet overlevering av den rike fortidsarven.<ref>Kriwaczek, Paul (2012): ''Babylon'', s. 248</ref> Det synes som om assyrerne fryktet at kunnskapen om [[Sumer]]s og [[Mesopotamia]]s fortid kunne forsvinne. For å hindre et slikt tap ble Asurbanipals bibliotek opprettet, så vidt vi vet det eneste eksempel på et omfattende bibliotek i moderne forstand etablert i Mesopotamia, og grunnlagt særskilt for å holde fortiden levende. Kongens innsats for å holde kileskriften levende, fremgår av en [[kolofon]] på mange av tavlene som er funnet: «''For fortidens dagers skyld''».<ref>Kriwaczek, Paul (2012): ''Babylon'', s. 249-250</ref> En omfattende samling av varsler ble også funnet og tolket. Marc Van de Mieroop har påpekt at ''Enuma Anu Enlil'' var en populær tekst med «'' varsler som angikk [[månen]], dens [[månefase|faser]], [[formørkelse]]r og samsvar med planter og [[fiksstjerne]]r, solen, dens korona, flekker og formørkelser, været, da særlig lyn, [[torden]] og skyer, og [[planet]]ene og deres synlighet, utseende og plassering.»<ref>Van De Mieroop, Marc (2007): ''A History of the Ancient Near East ca. 3000-323 BC''. Oxford: Blackwell Publishing. s. 263.</ref> Andre [[sjanger]]e funnet ved [[utgravning]]er, omfattet standardiserte lister benyttet av skrivere og lærde, tospråklige ordlister, lister over tegn og synonymer og over medisinske [[diagnose]], samt astronomiske og [[astrologi]]ske tekster. Skrivernes egne lister har også vært nyttige i fortolkning av kileskriften. Alle disse tekstene har belyst en del av de religiøse forestillingene i mesopotamisk og assyrisk tro, men biblioteket kan også tolkes som et uttrykk for verdien Asurbanipal la på å bevare oldtidens litteratur og kultur.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon