Redigerer Asbjørn Veland (avsnitt)

==Liv==
Han var sønn av bonde Nils Andreas Nilsson Veland og Theoletta Johansdatter Veland (1894–1960), og kom fra gården Veland i [[Lindås]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Toft, Martin | utgivelsesår = 1981 | tittel = Bygdebok for Lindås | isbn = 8271010891 | forlag = Lindås bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017100548033 | side = 212 }}</ref> Veland studerte ved [[Universitetet i Bergen]] og tok historisk-filosofisk [[embetseksamen]] med fagene historie, tysk og engelsk i 1951. Deretter var han [[adjunkt]] ved [[Askøy kommunale realskole]]. Fra 1967 til han gikk av med pensjon i 1987 var han [[lektor]] ved [[Lindås gymnas]].

Utenom skolearbeidet var Veland opptatt med studier i norsk filosofihistorie. I 1963 utga han en avhandling om den «glemte filosofen» [[Nicolay Lund]] i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]s skrifter. I 1975 skrev han etterord til [[Tore Stubberud]]s utgave av Nicolay Lunds ''Speculation og Erfarenhed'' i serien ''[[Norsk filosofi i det 19. århundre]]''. I 1991 utga han  essaysamlingen ''Tid og tanke'' (1991), som er en samling artikler om norsk filosofi på 1800-tallet. Her skildrer han blant andre [[Niels Treschow]], [[Johan Sebastian Welhaven]], [[Marcus Jacob Monrad]] og andre mindre kjente personligheter. Samlingen var redigert av [[Knut Venneslan]] og [[Knut Ågotnes]]. I 1993 leverte han et bidrag om [[A. O. Vinje]] og filosofien til en essaysamling om Vinje, og i 1997 utga han et utvalg av [[Georg Vilhelm Lyng]]s skrifter med forklaringer og biografi, i ''Norsk filosofi i det 19. århundre''. Han hadde arbeidet med denne utgaven siden 1984, da [[Asbjørn Aarnes]] ba ham om å besørge en utgave av Lyngs skrifter for den filosofihistoriske serien.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lyng, Ge. Vilh. | utgivelsesår = 1997 | tittel = Georg Vilhelm Lyng | isbn = 8203261361 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Achehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061408015 | side =11 }}</ref>

Veland skrev også artikler om filosofi i ''[[Syn og Segn]]'' på 1960-tallet. I ''[[Kirke og Kultur]]'' skrev han om «Welhavens fridomssyn».  Han skrev mer enn 100 [[kronikk]]er i ''[[Bergens Tidende]]'', leverte bidrag i lokalavisen ''[[Nordhordland (avis)|Nordhordland]]'' og var medarbeider for [[Norsk biografisk leksikon]].