Redigerer Artur Dinter (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Dinter begynte å studere naturvitenskap og filosofi i [[München]] og [[Strasbourg]] i 1895. Fra 1901 til 1903 arbeidet han som fysikkassistent ved [[Universitetet i Strasbourg]]. Allerede mens han studerte skrev han tekster. Skuespillet ''Die Schmuggler'' (''Smuglerne'') kom ut i 1906.

Etter uteksaminering ble Dinter i 1904 direktør for den botaniske skole i Strasbourg. I 1905 ble han teaterleder og fra 1906 til 1908 var han direktør for byteateret i [[Rostock]] og Schillertheater i [[Berlin]]. Samtidig startet han forbundet for tyske skuespillforfattere. På samme tid var han engasjert i det [[antisemittiske]] og [[Kolonialisme|kolonialistiske]] forbundet ''Alldeutscher Verband'', frem til han ble ekskludert i 1917.

=== Politisk virksomhet ===
Under [[første verdenskrig]] fungerte Dinter som [[oberleutnant]] og ble raskt forfremmet til kaptein. Han fikk [[Kolerapandemien i 1899–1923|kolera]] i 1915, ble senere skadet og brukte mye tid på [[feltsykehus]].

I 1917 utga Dinter den antisemittiske boken ''Die Sünde wider das Blut'' («Synden mot blodet») som frem til 1934 ble solgt i 260&nbsp;000 eksemplarer. Dette ble første del av en [[trilogi]] som senere fikk navnet ''Die Sünden der Zeit'' («Tidens synder»). Han var medlem av [[Völkisch-bevegelsen]] og knyttet etter hvert nærere kontakt med [[Adolf Hitler]].

Da Hitler ble løslatt fra fengselet i 1925 utpekte han Dinter som leder for [[NSDAP]] i [[Thüringen]]. På samme tid ble han utgiver av avisen [[Der Nationalsozialist|''Der Nationalsozialist'']] som kom ut i [[Weimar]].

=== Konflikt med Hitler ===
Dinter ble etter hvert mer religiøst enn politisk engasjert. I 1927 startet han Geistchristliche Religionsgemeinschaft som senere fikk navnet den tyske folkekirke (''Deutsche Volkskirche''). Målet var å «dejødifisere» kristen lære, noe som innebar å permittere [[det gamle testamentet]]. Den «[[völkisch]]-religiøse» bevegelse som Dinter var så viktig i - sammen med folk som [[Herman Wirth]], [[Ernst Bergmann]] og Ludendorfferne - er blitt beskrevet som «et utfløde av en protestantisme som manglet enhver kirkelig forankring og dermed ble stadig mer styrt av sine egenåpenbaringer».<ref>[[Ekkehard Hieronimus]]: ''Zur Religiosität der völkischen Bewegung.'' I: [[Hubert Cancik]] (Hrsg.): ''Religions- und Geistesgeschichte der Weimarer Republik.'' Patmos, Düsseldorf 1981, ISBN 3-491-77248-6, s. 175.</ref> 

Han kom etterhvert på kant med Hitler og ble fratatt jobben som [[Gauleiter]]. Dette gjorde ham sjokkert og han startet å angripe Hitler gjennom sitt kristne magasin ''Geistchristentum''. Dette førte til at han ble [[Eksklusjon|ekskludert]] fra NSDAP i 1928. Han fortsatte imidlertid å polemisere mot Hitler og i 1932 stilte han til valg mot NSDAP gjennom det som ble kalt «Dinterbund».

Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] forsøkte Dinter å bli gjeninntatt i NSDAP, men uten hell. I stedet ble han tidvis forfulgt av [[Gestapo]] og i 1937 ble ''Deutsche Volkskirche'' forbudt av [[Heinrich Himmler]]. Etter krigen ble han stilt for en denazifiseringsrett i [[Offenburg]] og fikk en bot på 1000 Reichsmark.

Dinter døde i [[Offenburg]] i Baden i 1948.