Redigerer Arthur Samsing (avsnitt)

== Samsing og NKP ==
Samsing ledet fra tidlig på 1920-tallet organiseringen av kommunistiske celler på norske skip, på et tidspunkt da Norge hadde verdens fjerde største handelsflåte. Virksomheten var i stor grad knyttet til de såkalte sjømannsklubbene, som i havnene holdt åpent dag som natt. Oslo fikk egen Interklubb, først med tilhold i [[Karl Johansgate]], deretter i [[Rødfyllgata]]. I dette miljøet var Samsing aktiv, sammen med [[Martin Hjelmen]] som ledet klubben. I 1930 hadde [[Komintern]] tatt initiativ til opprettelsen av International Seamen and Harbour Workers Union, og i 1932 deltok Samsing og Hjelmen på ISH-kongress i [[Hamburg]]. Der drøftet man blant annet hva som måtte gjøres om Hitler kom til makten.<ref>[http://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie1982_2.pdf Per Madsen: «Nøytralitet og ettergivenhet»,  side 123-123 ''Tidsskrift for arbeiderhistorie'' nr. 2 1982]</ref>

Da [[Komintern]] og NKP etter det svake valgresultatet i 1930 ønsket å styrke partiledelsen var Samsing en av de såkalte «arbeiderrepresentantene» som i mars 1931 ble valgt inn i partiets politbyrå.<ref>Side 233. [[Ole Martin Rønning]]: ''Stalins elever'', Universitetet i Oslo 2010</ref>

15. desember 1932 ble Samsing arrestert i forbindelse med en demonstrasjon av arbeidsløse i Oslo bystyre, der han forsøkte å tale fra galleriet. Ved dette tilfellet marsjerte demonstrantene til [[Møllergata 19]] og holdt stand der til han ble satt fri. I etterkant av en protestdemonstrasjon mot [[Adolf Hitler|Hitler]] foran den tyske legasjonen 13. mars 1933 ble han igjen tatt av politiet. Han ble nå pålagt meldeplikt, men istedenfor å overholde meldeplikten klarte han å ta seg til [[Sovjetunionen]]. 5. april registrerte han sin ankomst ved den internasjonale sjømannsklubben i [[Leningrad]]. Her ble han ansatt som instruktør for den skandinaviske seksjonen av sjømannsklubben. Kona, Aagot Wiik Samsing, var med og fikk jobb samme sted. De bodde i Sovjet i mer enn tre år, den siste tiden i arbeid ved sjømannsklubben i [[Arkhangelsk]].<ref>Side 26, Lars Borgersrud, ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget 1997</ref>

Da de i november 1936 returnerte til hjemlandet var de først bosatt i [[Tønsberg]], der Samsing jobbet på brygga. Han var også nestformann i NKP-laget i byen. I 1938 flyttet de til [[Sagene]] i Oslo.<ref>Side 26, Lars Borgersrud, ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget 1997</ref> Han fortsatte som NKP-er, og var blant annet aktiv i kommunistenes arbeid for å verve [[De internasjonale brigadene|norske frivillige til de spanske regjeringsstyrkene]].