Redigerer Arthur Liebehenschel (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Artur Liebehenschel tok åtteårig folkeskole og deretter treårig [[handelsskole]], og arbeidet deretter ved jernbanedireksjonen i [[Posen]].

I januar 1919 begav han seg bort fra Posen for å unngå å bli internert av polakkene. Etter [[første verdenskrig]] ble det nasjonalt blandede Posen etter grenseendringene del av Polen. Han engasjerte seg i [[Grenzschutz Ost]]. I september 1919 forpliktet han seg for tolv år i den tyske nær, [[Reichswehr]], og fullførte i det tidsrommet en handelsfagskole for forvaltning og økonomi. I oktober 1931 var Liebehenschels plikttjenestetid over. I Reichswehr nådde han graden [[Oberfeldwebel]].<ref name="Tuchel381f">Johannes Tuchel: ''Konzentrationslager: Organisationsgeschichte und Funktion der Inspektion der Konzentrationslager 1934–1938.'' 1991, d. 381f.</ref>

=== Medlem av nazistpartiet, virke i SS ===
Arthur Liebehenschel ble tidlig februar 1932 medlem av [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]] (medlemsnr. 932.760) og [[Schutzstaffel|SS]] (SS-Nr. 29.254). Han ble adjutant til [[Walter Gerlach]], leder av  27. [[SS-Standarte]]. I denne stilling ble han fra 4. august 1934 tilsatt ved det beryktede [[KZ Columbia|Columbia-Haus]] i [[Berlin]], og senere ved [[KZ Lichtenburg]].

Den 5. juli 1937 ble han overført til Berlin avdelingsleder i staben for [[SS-Totenkopfverbände]]s leder ([[Theodor Eicke]]). I denne egenskap ledet ham til mai 1940 ''[[Inspektion der Konzentrationslager]]'' i [[Politische Abteilung (KZ)|Politische Abteilung]].<ref name="Tuchel381f" /> I 1940 var stillingfsplassering ''Stabsführer''.<ref name="Klee371">Ernst Klee: ''Das Personenlexikon zum Dritten Reich.'' Frankfurt am Main 2007, S. 371.</ref> Hans siste SS-rang var [[SS-Obersturmbannführer|Obersturmbannführer (aktiv)]], som han oppnådde den 30.&nbsp;januar 1941.<ref name="Klee371" /><ref>Brün Meyer (utg.): ''Dienstaltersliste der Waffen-SS'', Reprint Biblio Verlag Osnabrück (1987), s. 119, lfd. Nr. 2857</ref>

Fra Arthur Liebehenschel stammer den anvisning at når SS-folk hadde deltatt ved henrettelser og skulle tildeles utmerkelsen [[Kriegsverdienstkreuz]], skulle det i begrunnelsesteksten under ingen omstendighet benyttes ordet ''Exekution'', men benevnes som ''Erledigung kriegswichtiger Aufgaben'' («utførelse av krigsnødvendige oppgaver»).

Fra midten av mars 1943 var Liebehenschel ledet av Abteilung D 1/Zentralamt i [[SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt]] (WVHA) under [[Oswald Pohl]], og stedfortreder for [[Inspektion der Konzentrationslager|konsentrasjonsleirinspeksjonen]], SSs økonomi- og forvaltningsstyre, [[Richard Glücks]].<ref name="Tuchel381f" /> Da [[Rudolf Höß]] ble kalt til et høyere embete, inndelte Pohl forvaltningsoppgavene på nytt vis.

=== Kommandant i Auschwitz I ===
Den 11. november1943 etterfulgte Liebehenschel Rudolf Höß som kommandant og tjenestesteds-eldste i [[Auschwitz]]. Det dreide seg om stamleiren, [[Auschwitz I|KZ Auschwitz I (Stammlager)]].<ref name="Klee371" /> På samme tid fikk andre deler av Auschwitz for første gang sine egne leirkommandanter, [[Friedrich Hartjenstein]] i [[KZ Auschwitz-Birkenau|Auschwitz II (Birkenau)]] og [[Heinrich Schwarz (SS)|Heinrich Schwarz]] i [[KZ Auschwitz III Monowitz|Auschwitz III (Monowitz)]].

Ifølge utsagn fra fanger etter krigen ble de verste forholdene i stamleiren tildels forbedret i den periode Liebehenschel var kommandant. Som [[Funktionshäftling]]e ble det nå foretrukket «politiske» fanger, og det omfattende angiverisystemet skal etter sigende ikke ha blitt benyttet. De periodiske bunkerseleksjoner i [[Block 11 (KZ Auschwitz)|Block 11]] med de påfølgende henrettelser ved skyting ved [[Schwarze Wand (KZ Auschwitz)|''Die Schwarze Wand'']] (henrettelsesmuren) ble innstilt. Liebehenschel lot rive [[Stehbunker|ståcellene]], det vil si celler som ikke gav plass til å sitte eller ligge, og som frem til da var blitt brukt til straffeceller. Han skal ha gitt et generelt bunkeramnesti og senere fjernet ''Die Schwarze Wand''. Videre opphevet han ordren om at enhver innfanget leirflyktning skulle skytes.<ref>Hermann Langbein: ''Menschen in Auschwitz.'' Wien/ München 1995, S. 59ff.</ref>

Arthur Liebehenschels styre i Auschwitz varte bare noen få måneder, til den 8. mai 1944, da han han ble utnevnt til kommandant for konsentrasjonsleiren [[Majdanek]]. Det har blitt spekulert i om hans kommandering bort fra Auschwitz skyldes de endringer han hadde iverksatt i stamleiren. Rudolf Höß, som kom tilbake til sin gamle post etter forflytningen, betraktet Liebehenschel som uegnet. Liebehenschel selv så grunnen i en langvarig konflikt med Pohl vedrørende hans skilsmisse, og avslag på hans søknad om ny ekteskapsinngåelse.<ref name="Orth242f">Karin Orth: ''Die Konzentrationslager-SS.'' München 2004, s. 242f.</ref>

Da han ble kommandant i [[KZ Majdanek]] var leiren allerede tømt - Majdanek lå nærmere de raskt fremrykkende sovjetiske styrker. Etter at leiren var helt avviklet ble Liebehenschen postert til tjeneste under SS- og politileder i [[Triest]], [[Odilo Globocnik]] ([[Operationszone Adriatisches Küstenland]]).<ref name="Klee371" />

=== Etterkrigstiden, arrestasjon, dom, henrettelse ===
Etter [[andre verdenskrig]]s slutt ble han internert av amerikanske styrker, og forhørt med sikte på den planlagte [[Nürnbergprosessen]]. Liebehenschel ble senere utlevert til [[Polen]], der han ved [[Auschwitzprosessen i Krakow]] ble stilt for [[Polens høyeste nasjonale domstol|Den høyeste nasjonale domstol]]. Han ble dømt til døden for [[forbrytelser mot menneskeheten]] og henrettet ved hengning.