Redigerer Artemis 1 (avsnitt)

== Ferden ==
[[Fil:Artemis I map October 2021.jpg|miniatyr|Ferdplan for Artemis I (per oktober 2021)]]
[[Fil:Orion and Earth (art001e000095).jpg|miniatyr|Orion underveis til Månen.]]
Før romprogrammet formelt fikk navnet Artemis, ble denne første romferden omtalt som '''Exploration Mission 1''' ('''EM-1'''). Romfartøyet Orion ble utviklet allerede under [[Constellation-programmet]], men det er først under Artemis I-ferden det skal sendes til månen. Orion består av romkapselen der besetningen skal være, og servicemodulen (bygd av [[ESA]]) med motor og livsoppholdelses-systemer. På toppen av det hele befinner nødevakueringssystemet ''Launch Abort System (LAS)'' seg. Dette systemet har tre faststoffraketter som skal kunne få romkapselen med besetningen raskt unna dersom en katastrofal feil skulle oppstå i bærerakett-systemet. Nødevakueringssystemet blir separert fra Orion omtrent tre og et halvt minutt etter at raketten har forlatt oppskytingsrampen. 

=== Bæreraketten ===
Bærerakettsystemet Space Launch System er nyutviklet for Artemis-ferdene, og konfigurasjonen som skal brukes i denne ferden er SLS Block 1. Det er en to-trinns rakett der førstetrinnet har 4 RS-25 rakettmotorer for flytende drivstoff (hydrogen og oksygen) samt to fem-segmenters hjelperaketter med faststoffmotorer - én på hver side. Andretrinnet er Interim Cryogenic Propulsion Stage (ICPS) som har én RL10 [[rakettmotor]] (samme drivstoff som hovedtrinnet). Hovedtrinnets fire RS-25 rakettmotorer er veteraner fra romfergeprogrammet (de var opprinnelig kalt SSME - Space Shuttle Main Engine). Motorene ble bygd av [[Aerojet Rocketdyne]], og 16 motorer fra romfergeprogrammet eksisterer fortsatt. Disse får oppgraderinger i blant annet dysekappen, og nytt styresystem - både maskinvare og programvare. De fire motorene som skal brukes på Artemis I-ferden har serienummer 2045, 2056, 2058 og 2060. Ingen komponenter av bæreraketten vil bli berget og gjenbrukt.<ref name=spacecom>[https://www.space.com/artemis-1-space-shuttle-hardware Space.com: Return to flight: NASA's Artemis 1 mission to launch using space shuttle-used parts (publisert 24. august 2022 av Robert Z. Pearlman)] Besøkt 31. oktober 2022</ref>

=== Romfartøyet Orion ===
Artemis I-ferden var ubemannet, men romkapselen hadde allikevel «passasjerer». Tre dukker var stroppet fast i setene, og de hadde ulike sensorer for å måle strålingen og belastningene under ferden. Også setene hadde vibrasjons- og akselerasjons-målere for å skaffe data om påkjenningene besetningen ble utsatt for i løpet av ferden. Dukkene har fått navn: «Fartøykommandøren» i menneskestørrelse ble i en navnekonkurranse døpt ''Commander Moonikin Campos''. Dukken er oppkalt etter [[Arturo Campos]], en NASA-ingeniør som bidro til at astronautene i den ulykkesrammede [[Apollo 13]]-ferden kom tilbake til Jorden i live.<ref>[https://www.smithsonianmag.com/smart-news/how-artemis-1-honors-an-apollo-13-hero-and-a-champion-for-diversity-in-space-180980700/ Smithsonian Magazine: How Artemis 1 Honors an Apollo 13 Hero—and a Champion for Diversity in Space ''(av Sarah Kuta, publisert 2. september 2022)''] Besøkt 28. november 2022</ref> De to andre dukkene er formet som menneske-torsoer, og har fått navnene ''Helga'' og ''Zohar''. De to er del av det USA-tysk-israelske forsknings-programmet Matroshka AstroRad Radiation Experiment (MARE).<ref name = PressKit>[https://www.nasa.gov/specials/artemis-i-press-kit/ NASA: Artemis I Press Kit] Besøkt 30. oktober 2022</ref>

Servicemodulen på Artemis I hadde alle systemene som tilsvarende moduler vil ha på de bemannede ferdene senere. Fremdriftssystemet består av én hovedmotor og åtte mindre ekstra-motorer. Hovedmotoren (serienummer 111) er siden 1984 brukt på 19 romfergeferder som banejusterings-motor (OMS-E). Den ble bygd av Aerojet Rocketdyne, og gir omkring 6&nbsp;000 punds skyvekraft.<ref name=spacecom/> Servicemodulen separeres fra romkapselen før tilbakevending, og brenner opp i atmosfæren. Servicemodulen er levert av ESAs underleverandør [[Airbus]], og heter formelt ''ESM-1'' «Bremen».<ref>[https://www.airbus.com/en/OrionESM Airbus: Orion European Service Module] Besøkt 1. desember 2022</ref>

=== Oppskytingen ===
[[Fil:Artemis I ascent timeline.jpg|miniatyr|Tidslinje for oppskytingen]]
Under oppskytingen startet hovedmotorene i førstetrinnet sammen med hjelperakettene på siden. Etter 2 minutter og 12 sekunder var hjelperakettene oppbrukt og ble frigjort fra førstetrinnet. Etter tre og et halvt minutt ble nødevakueringssystemet frakoblet. Hovedtrinnets motorer ble slått av etter 8 minutter og 20 sekunder (MECO - Main Engine Cut-Off), og separasjon av hovedtrinnet og andretrinnet skjedde 10 sekunder senere. Etter 51 minutter startet andretrinnet og brant i 20 sekunder og løftet raketten opp i høy jordbane. 1 time og 37 minutter inn i ferden ble andretrinnet startet opp igjen for å sende Orion mot månen (Trans Lunar Injection - TLI). Motoren brant i omtrent 18 minutter før den stoppet. 10 minutter senere ble Orion og andretrinnet separert.<ref name = PressKit/>