Redigerer Art deco (avsnitt)

== Etymologi ==
[[Fil:Victoire 2 by Rene Lalique Toyota Automobile Museum.jpg|thumb|Ornament ''Victoire'' av René Lalique (1928)]]
Art deco har fått sin betegnelse som en forkortelse for ''Arts Décoratifs'', som igjen er tatt fra den internasjonale verdensutstillingen utstillingen [[Verdensutstillingen i Paris (1925)|''Exposition internationale des arts décoratifs et industriels modernes'']] som ble holdt i Paris i 1925,<ref name="Benton_16"/> selv om de forskjellige stilene som kjennetegnet den allerede hadde dukket opp i Paris og [[Brussel]] allerede ''før'' første verdenskrig.

''Arts Décoratifs'' ble først brukt i Frankrike i [[1858]] i tidsskriftet ''Arts Décoratifs''Bulletin de la Société française de photographie''Arts Décoratifs''.<ref> [https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k111368q «M. Cunny présente une Note sur un procédé vitro-héliographique applicable aux arts décoratifs»], ''Bulletin de la Société française de photographie'', Société française de photographie. Éditeur: Société française de photographie (Paris), 1858, Bibliothèque nationale de France, département Sciences et techniques, 8-V-1012</ref> I 1868 brukte avisen ''[[Le Figaro]]'' begrepet ''objets d'art décoratifs'' for gjenstander for scenelandskap laget for [[Salle Le Peletier|Théâtre de l'Opéra]].<ref> [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k2716231 «Enfin, dans les ateliers, on travaille à l'achèvement des objets d'art décoratifs, qui sont très nombreux»], ''Le Figaro'', Éditeur: Figaro (Paris), 18. september 1869, no. 260, Bibliothèque nationale de France</ref><ref> [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k65463131 «L'Art décoratif à Limoges, La Voix de la province : Revue littéraire, artistique, agricole et commerciale, 1862»], (1862/04/01 (N1)-1863/01/01 (N12)), Bibliothèque francophone multimédia de Limoges, 2013-220524, Bibliothèque nationale de France</ref><ref> [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/cb32858171s/date «Revue des arts décoratifs (Paris), 1880–1902»], ''Bibliothèque nationale de France'', département Sciences et techniques, 4-V-1113</ref> I 1875 ble møbeldesignere, tekstilarbeidere, juvelerer, glassarbeidere og andre håndverkere offisielt gitt status som kunstnere av den franske regjeringen. Som svar ble ''École royale gratuite de dessin'' («Kongelig fri designskole»), grunnlagt i 1766 under kong [[Ludvig XVI av Frankrike]] for å trene kunstnere og håndverkere i håndverk knyttet til kunst, omdøpt til ''[[École nationale supérieure des arts décoratifs]]'' («Nasjonal skole for dekorativ kunst»). Den tok sitt nåværende navn, ENSAD (''École nationale supérieure des arts décoratifs''), i 1927.

På utstillingen i 1925 skrev den sveitsisk-franske arkitekten Le Corbusier en rekke artikler om utstillingen for sitt magasin ''L'Esprit Nouveau'', under tittelen ''1925 EXPO. KUNST. DÉCO.'', som ble slått sammen til en bok, ''L'art décoratif d'aujourd'hui'' («Dekorativ kunst i dag»). Boken var et livlig angrep på utskeielsene til de fargerike, overdådige gjenstandene på utstillingen, og på ideen om at praktiske gjenstander som møbler ikke skulle ha noen dekorasjon i det hele tatt; hans konklusjon var at «Moderne dekorasjon har ingen dekorasjon».<ref>Le Corbusier (1996), s. 70–81.</ref>

Selve begrepet ''art déco'' dukket ikke opp på trykk før i 1966, i tittelen på den første moderne utstillingen om emnet, holdt av Musée des Arts Décoratifs i Paris, ''Les Années 25: Art déco, Bauhaus, Stijl, Esprit nouveau'', som dekket en rekke hovedstiler på 1920- og 1930-tallet.<ref> [https://books.google.com/books?id=Jdi9QQAACAAJ ''Les années "25": art déco, Bauhaus, Stijl, Esprit nouveau''], Musée des arts décoratifs. 1966.</ref> Begrepet ble deretter brukt i en avisartikkel fra 12. november 1966 av Hillary Gelson i ''[[The Times]]'', som beskrev de forskjellige stilene på utstillingen.<ref>Poulin, Richard (2012): [https://books.google.com/books?id=0kf0AwAAQBAJ&pg=PA85 ''Graphic Design and Architecture, A 20th Century History: A Guide to Type, Image, Symbol, and Visual Storytelling in the Modern World'']. Rockport Publishers. ISBN 978-1-61058-633-7; s. 85.</ref>

Art deco fikk gyldighet som en bredt anvendt stiletikett i 1968 da historikeren Bevis Hillier publiserte den første store akademiske boken om den, ''Art Deco of the 20s and 30s''.<ref name="Hillier_12"/> Han bemerket at begrepet allerede ble brukt av kunsthandlere, og siterte som eksempler ''The Times'' for 2. november 1966 og et [[essay]] kalt «Les Arts Déco» i magasinet [[Elle (magasin)|''Elle'']] i november 1967.<ref>Benton, Benton & Wood (2003), s. 430.</ref> I 1971 arrangerte han en utstilling ved Minneapolis Institute of Arts, som han beskriver i sin bok ''The World of Art Deco''.<ref>Hillier, Bevis (1971): ''The World of Art Deco: An Exhibition Organized by The Minneapolis Institute of Arts, June–September 1971''. E.P. Dutton. ISBN 978-0-525-47680-1.</ref><ref> Benton, Charlotte; Benton, Tim; Wood, Ghislaine (2010): ''Art Déco dans le monde- 1910–39''. Renaissance du Livre. ISBN 9782507003906; s. 16–17.</ref>

I sin tid ble art deco merket med andre navn, som «style moderne», «moderne», «modernistisk» eller «style contemporain» (samtidsstil), og ble således ikke anerkjent som en særskilt og homogen stil.<ref name="Criticos"/>