Redigerer Arsinoe IV av Egypt (avsnitt)

== Historie ==
Da deres far døde, gjorde han i sitt testamente [[Ptolemaios XIII av Egypt|Ptolemaios XIII]] og hans eldre søster [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra VII]] til medherskere av Egypt. Kleopatra, som allerede hadde vært medregent med sin far, synes lite villig til å dele makt med sin yngre bror.{{Tr}} Forholdet dem imellom ble forverret inntil et palasskupp tvang Kleopatra til å flykte til sin søster Arsinoe IV.

Da den [[Romerriket|romerske]] hærføreren [[Julius Cæsar]] ankom Egypt i [[48 f.Kr.]] forsøkte han å mekle mellom de ulike dynastiske kravene til søsknene. Han gjorde Arsinoe IV sammen med den aller yngste broren [[Ptolemaios XIV av Egypt|Ptolemaios XIV]] til medregenter av [[Kypros]] (noe som ikke førte fram).<ref name="Livius">[http://www.livius.org/arl-arz/arsinoe/arsinoe_iv.html «Arsinoe IV»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/arl-arz/arsinoe/arsinoe_iv.html |date=20121017065119 }}, ''Livius.org''</ref> Men da Kleopatra klarte å snike seg inn i palasset, inntullet i et teppe, og ført fram for ham, ble Cæsar sjarmert og deretter forført. Han stilte seg på Kleopatras side, mens Arsinoe IV må ha fått frykt for sin søster og den romerske makten. Hun flyktet fra hovedstaden sammen med sin mentor, [[evnukk]]en Ganymedes, og slo seg sammen med den egyptiske hæren ledet av Akillas som da beleiret Alexandria. Akillas presenterte henne som dronning av Egypt som et alternativ til Cæsars favoritt Kleopatra.<ref name="Livius"/> I midten av november eller tidlig i september samme år ble hun erklært medregent med den andre broren Ptolemaios XIII i opposisjon til Kleopatra.

Da Akillas og Ganymedes ble voldsomt uenige fikk Arsinoe hærføreren Akillas henrettet og plasserte Ganymedes som kommandant av den egyptiske hæren.<ref>Julius Cæsar: ''[[Commentarii de Bello Civili]]'' 3.112.10-12; ''De Bello Alexandrino'' 4; [[Dio Cassius]]: ''Roman History'' 42.39.1-2; 42.40.1; [[Marcus Annæus Lucanus|Lucanus]]: ''Pharsalia'' 10.519-523</ref> Ganymedes hadde innledningsvis en del suksess mot romerne i krigen om Alexandria, men de ledende egyptiske offiserene ble snart misfornøyde med evnukken. Under påskuddet at de ønsket fred, innledet de forhandlinger med Cæsar om å utveksle Arsinoe for Ptolemaios XIII som da til sist ble løslatt og utvekslet.<ref>''De Bello Alexandrino'' 23-24 og, med en del avvik, Dio Cassius: ''Roman History'' 42.42</ref> Imidlertid, straks Ptolemaios XIII kom over til den egyptiske hæren fikk de nytt mot og fortsatte krigen. Da romerne fikk forsterkninger påførte de egypterne et avgjørende nederlag. For endelig å kvitte seg med Ptolemaios XIII, noe som også var etter hans søster Kleopatras ønske, ble han druknet i [[Nilen]].

[[Fil:Temple_of_Artemis.jpg|thumb|En tenkt framstilling av Artemistempelet [[Efesos]], gravering fra 1572.]]
Arsinoe ble transportert til [[Roma]] hvor hun i [[46 f.Kr.]] ble tvunget til å marsjere i Cæsars triumftog.<ref>Dio Cassius: ''Roman History'' 43.19.2-3; [[Appian]]: ''Civil Wars'' 2.101.420</ref> Til tross for den vanlige tradisjonen for kjente fiender og fanger i triumftogene at de ble kvalt til døde etter at paraden var over, ble Cæsar presset til å spare livet hennes. Han begunstiget henne tilflukt i [[Artemistempelet i Efesos]] i [[Anatolia]]; tilsynelatende ute av syne for Roma og for Egypt.

Arsinoe levde i tempelet for noen få år hvor hun antagelig holdt et vaktsomt øye på den politiske utviklingen og på sin søster Kleopatra som dronning i Egypt. Kleopatra anså henne høyst sannsynlig som en mulig trussel mot hennes egen makt. Arsinoes frykt var velbegrunnet. I 41 f.Kr. krevde Kleopatra at hennes nye elsker etter at Cæsar var død, [[Marcus Antonius]], skulle få henne ryddet av vegen. Han sendte mordere av sted som trakk henne ut av tempelet, og drepte henne på trappene foran det. Det var et grovt brudd på tempelets helligdom og ble en skandale i Roma.<ref name="cleopatrakiller">BBC One dokumentar: [http://www.bbc.co.uk/pressoffice/pressreleases/stories/2008/09_september/10/cleopatra.shtml ''Cleopatra: Portrait of a Killer'']</ref> Presten Megabyzos,<ref>Presten Megabyzos må ikke forveksles med den [[Perserriket|persiske]] generalen ved samme navn, [[Megabyzos]]</ref> som hadde ønsket Arsinoe velkommen som ''dronning'' da hun ankom tempelet, ble først tilgitt da sendebud fra [[Efesos]] reiste med en bønn til Kleopatra.<ref>[[Josefus]]: ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)'' 15.89; Josefus: ''Pros Apiona (Mot Apion)'' 2.57; noe unøyaktige Appian: ''Civil Wars'' 5.9.34-36; Dio Cassius: ''Roman History'' 48.24.2</ref> Arsinoe ble antagelig gravlagt i Efesos.