Redigerer Arsenal FC (avsnitt)

== Historie ==
{{Se også|Arsenal FC - Historien (1886–1966)|Arsenal FC - Historien (1966- )}}
[[Fil:Arsenal 1888 squad photo.jpg|Arsenal i 1888|left|thumb]]

Arsenal ble grunnlagt under navnet «Dial Square» i 1886 av arbeidere ved Royal Arsenal i [[Woolwich]], men navnet ble etter kort tid endret til Royal Arsenal.  Navnet ble på nytt endret i 1891 til Woolwich Arsenal, da klubben ble profesjonell. Klubben kom med i ligaen ([[The Football League]]) i 1893 og startet i andre divisjon, men rykket opp til første divisjon i 1904. Klubben hadde en usentral plassering geografisk sett, og dette medførte et lavere tilskuertall enn det som andre klubber hadde. Dette medførte at klubben ble hengende med finansielle problemer, og var egentlig konkurs i 1910 da den ble tatt over av [[Henry Norris (manager)|Henry Norris]]. Norris ønsket å flytte klubben, og i 1913 kort tid etter nedrykket til andre divisjon flyttet klubben til det nye [[Arsenal Stadium]] i Highbury-området. Klubben fjernet Woolwich-delen av navnet året etter.

Det skjuler seg en interessant historie bak Arsenals opprykk i 1919. Arsenal hadde havnet på 5.-plass i 2. divisjon i 1915, den siste sesongen før første verdenskrig. [[Tottenham Hotspur|Tottenham]] kom sist i 1. divisjon, men øynet likevel sjansen til å bli værende i toppen ettersom det ble besluttet å utvide 1. divisjon fra 20 til 22 lag da fotballen rullet i gang etter krigen. Den enkleste løsningen hadde vært å beholde de 20 opprinnelige lagene og la de to beste i 2. divisjon rykke opp. I stedet stemte ligaledelsen for å gi den siste plassen til et tredje lag fra 2.divisjon. Det ble ikke lagene på 3.- eller 4.-plass, men derimot femteplasserte Arsenal! – For lang og tro tjeneste for ligafotballen, erklærte de høye herrer. Fortsatt er det ingen som helt vet hva som skjedde på det møtet. Flere teorier om hva som skjedde oppstod, men ingen av dem har blitt bevist. Uansett ble det opptakten til en rivalisering og et hat mellom Arsenal og Tottenham som lever i beste velgående den dag i dag.
[[Fil:Woolwich Arsenal v. Newcastle United, April 1906.jpg|thumb|300px|Woolwich Arsenal (her i mørke trøyer) i semifinalen i FA-cupen mot [[Newcastle United]]. Newcastle vant kampen på [[Victoria Ground]] i [[Stoke-on-Trent]] dem 31. mars 1906 med 2-0.]]
I 1925 ble den svært suksessfulle [[Herbert Chapman]] utnevnt som manager. Chapman hadde vunnet ligaen med [[Huddersfield Town]] i 1923–24 og 1924–25, og han brakte Arsenal sin første suksessfylte periode. Hans revolusjonerende metoder vedrørende taktikk og trening, sammen med signeringene av spillere som [[Alex James]] og [[Cliff Bastin]], la grunnlaget for klubbens dominans på 1930-tallet. Mellom 1930 og 1938 vant Arsenal ligaen fem ganger og FA-cupen to ganger. Chapman levde ikke lenge nok til å oppleve alle disse triumfene, han døde av lungebetennelse i 1934 og ble etterfulgt av [[George Allison]]. Det blir påstått at Herbert Chapman stod bak navneendringen av undergrunnsstasjonen «Gillespie Road», som i 1932 fikk navnet «Arsenal». Arsenal er den eneste fotballklubben som har fått oppkalt en stasjon på «London Underground» etter seg.

Ligaen var suspendert under andre verdenskrig, men etter krigen hadde Arsenal sin andre suksessfylte periode. Under ledelse av [[Tom Whittaker]] vant klubben ligaen i sesongene 1947–48 og 1952–53, [[FA-cupen]] ble vunnet i 1949–50. Det meste av 1950- og 1960-tallet tilbrakte Arsenal i den «ikke-trofevinnende» mellomklassen, klubben klarte ikke å tiltrekke seg spillere av samme kaliber som de klubben hadde på 1930-tallet. Ikke engang den tidligere [[Lagkaptein|kapteinen]] for det engelske landslaget, [[Billy Wright (fotballspiller)|Billy Wright]], kunne bringe klubben suksess i sin managerperiode mellom 1962 og 1966.

Først etter den overraskende utnevnelsen av klubbens fysioterapeut [[Bertie Mee]] som manager i 1966, startet Arsenal på nytt å vinne trofeer. Etter å ha tapt to ligacupfinaler, vant de «[[Messebycupen]]» i sesongen 1969–70, klubbens første europeiske trofe. Dette ble etterfulgt av en enda større triumf i 1970–71, da klubben vant sin første liga-/FA-cup-dobbel. Imidlertid ble det dobbeltvinnende laget snart «oppløst», og det neste tiåret ble karakterisert av en serie av «nære-på». Arsenal kom på andreplass i ligaen i 1972–73, tapte tre FA-cupfinaler (1971–72, 1977–78 og 1979–80). Klubben tapte også [[Cupvinnercupen i fotball for menn|Cupvinnercupen]] i 1979–80 etter [[straffesparkkonkurranse]]. Klubbens eneste suksess i denne perioden var FA-cupen i 1978–79, denne seieren mot {{fk|Manchester United}} med 3–2 scoringen i siste minutt blir generelt sett på som en klassiker.

I 1986 ble den tidligere Arsenal-spilleren [[George Graham]] utnevnt som manager, og dette brakte klubbens tredje suksessperiode. I Grahams første sesong som manager, 1986–87, vant Arsenal [[ligacupen]]. Dette ble etterfulgt av ligatittelen i 1988–89, etter et mål i siste minutt i den siste kampen i sesongen. Arsenal ledet 1–0 da det nærmet seg slutten av kampen, noe som ville gi Liverpool tittelen, men i siste minutt scoret [[Michael Thomas]], og Arsenal vant ligaen på målforskjell. I 1990–91 vant Arsenal ligaen på nytt med kun ett tap i løpet av sesongen. Arsenal vant både ligacupen og FA-cupen i 1992–93, og sin andre europeiske triumf med cupvinnercupen i 1993–94. George Grahams rykte fikk seg et tilbakeslag da det ble avslørt at han hadde mottatt bestikkelser av agenten [[Rune Hauge (fotballagent)|Rune Hauge]], for å signere spillere. Graham fikk sparken i 1995, og hans etterfølger [[Bruce Rioch]] forlot klubben etter bare én sesong på grunn av uenigheter med klubbens styre.
[[Fil:Fredrik Ljungberg Arsenal.jpg|thumb|300px|Arsenal i kamp mot {{fk|Middlesbrough}} 4. september 2006 på Emirates.]]
Klubbens suksess i siste del av 1990-tallet og i årene etter 2000, skyldes mye utnevnelsen av Arsene Wenger som manager i 1996. Wenger brakte ny taktikk, et nytt trenings- og kostholdsregime og flere utenlandske spillere som utfylte de engelske talentene som allerede var der. Arsenal vant sin andre liga-/FA-cup-dobbel i 1997–98 og en tredje dobbel i 2001–02. I tillegg kom klubben til finalen i [[UEFA-cupen i fotball for menn|UEFA-cupen]] i 1999–2000 (tap på straffespark mot [[Galatasaray]]). Klubben vant FA-cupen i 2002–03 og 2004–05, og i sesongen 2003–04 vant Arsenal [[Premier League]] uten å tape en eneste kamp. Laget fikk kallenavnet «The Invincibles» (De uslåelige), og laget var ubeseiret 49 ligakamper på rad, noe som er engelsk rekord. 
Arsenal endte på første- eller andreplass i ligaen i åtte av Wengers ni første sesonger i klubben. De er ett av seks lag (sammen med {{fk|Manchester United}}, {{fk|Blackburn Rovers}}, {{fk|Leicester}}, {{fk|Chelsea}} og {{fk|Manchester City}}) som har vunnet Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992-93-sesongen, men klubben har aldri klart å forsvare ligatittelen året etter.

Inntil nylig hadde klubben aldri kommet lenger enn til kvartfinalen i [[Mesterligaen i fotball for menn|Mesterligaen]], men i 2005–06 var Arsenal den første klubben fra London som nådde finalen i konkurransens femtiårige historie. Arsenal ble slått 2–1 av {{fk|Barcelona}} i finalen. Arsenal spilte med ti mann i store deler av kampen, etter at keeperen, [[Jens Lehmann]] ble utvist i det 18. spilleminutt av den norske dommeren [[Terje Hauge]].

Etter 2006 stabiliserte klubben seg som deltakere i mesterligaen som et av Englands fire beste lag, men den beste serieplasseringen var en 2.-plass i 2015-16. Arsenal kom til semifinalen i mesterligaen [[2009]], men ble slått ut av Manchester United, og ble deretter slått ut i åttedelsfinalen sju år på rad fra 2011 til 2017. Arsenal vant også FA-cupen tre ganger i årene 2014, 2015 og 2017. Etter 6.-plass og en troféløs sesong i 2017-18 ga [[Arsène Wenger]] seg som manager for klubben, og [[Unai Emery]] ble presentert som klubbens nye hovedtrener 23. mai 2018. Han ledet Arsenal til [[Europaligaen i fotball for menn|Europaligafinalen]] på første forsøk, hvor det ble tap 1&ndash;4 for Chelsea i [[Baku]], [[29. mai]] [[2019]]. Den påfølgende sesongen gikk ikke like bra og Emery fikk sparken som klubbens hovedtrener [[29. november]] 2019. I en kort periode på seks kamper ble klubben ledet av klubblegenden [[Fredrik Ljungberg]], før valget falt på [[Mikel Arteta]] som klubbens nye hovedtrener, og etter hvert manager. Mikel Arteta ble ansatt [[20. desember]] 2019, like før den hektiske juleperioden i [[Premier League]]. Da Arsenal vant FA-cupen i 2014 og 2015 var Arteta klubbens kaptein. På første forsøk gjentok han bedriften som klubbens manager da Arsenal kunne løfte FA-cuptroféet for 14. gang etter 2-1-seieren mot Chelsea [[1. august]] [[2020]] på [[Wembley Stadium]]. Finalen ble spilt for tomme tribuner som følge av [[koronapandemien]]. Foran starten på 2020-21-sesongen vant Arsenal [[FA Community Shield|Community Shield]]-troféet for 16. gang, og etter at de vant troféet også i 2023, står Arsenal med totalt 49 troféer.