Redigerer Arno Esch (avsnitt)

== Biografi ==
Esch flyktet med sin familie til [[Mecklenburg]] i 1944. I 1946 begynte han å studere jus ved [[universitetet i Rostock]], og ble medlem av [[Liberal-Demokratische Partei Deutschlands]] (LDPD). Som ungdomssekretær i LDPD ytret han seg kritisk til kommunistenes krav på en lederrolle. I 1949 ble han innvalgt i sentralstyret i LDPD, og medvirket i utformingen av partiets program.

Esch var [[pasifist]], og gikk inn for retten til [[militærnekting]]. I en artikkel i ''[[Norddeutsche Zeitung]]'' gikk han inn for en sosialt orientert liberalisme, [[Maktfordelingsprinsippet|maktfordeling]], borgerrettigheter og avskaffelse av [[dødsstraff]]en. Et av hans utsagn som vekket mest oppsikt var {{sitat|Ein liberaler Chinese steht mir näher als ein deutscher Kommunist.|norsk: en liberal kineser står meg mer nær enn en tysk kommunist}}

I august 1949 kom han i søkelyset til [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands]], som mente å se en fare i ham. 18. oktober samme år ble han og 12 andre liberale politikere fra Mecklenburg arrestert. I juli [[1950]] ble han dømt til døden av et sovjetisk militærtribunal, anklaget for «spionasje» og for å ha dannet en «kontrarevolusjonær organisasjon». Han ble deretter sendt til Moskva, der han i [[1951]] igjen ble dømt til døden og skutt 24. juli samme år i KGB-hovedkvarteret [[Lubjanka]], 23 år gammel.

Han ble rehabilitert av sovjetisk høyesterett i [[1990]], et år før Sovjetunionens sammenbrudd.

Arno-Esch-Stiftung, en [[Freie Demokratische Partei|FDP]]-tilknyttet [[stiftelse]] i [[Mecklenburg-Vorpommern]], er oppkalt etter ham. Det samme er Arno Esch-prisen, som deles ut av [[Verband Liberaler Akademiker]]. Det står videre en minnetavle ved universitetet i Rostock.

Han regnes av [[Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte]] å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>