Redigerer Arne Skouen (avsnitt)

== Journalistkarriere == 
Etter bare kort tid som løsmedarbeider i ''Dagbladet'', ble Skouen fast ansatt som sportsredaktør for avisen. Den [[andre verdenskrig]] og den tyske [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen av Norge]] førte til at han måtte forlate stillingen og flykte fra Norge. Da arbeidet han blant annet for norsk radio (NRK) i [[London]], og studerte journalistikk i [[New York]]. 

Da han kom tilbake til Norge i 1946, foreslo han for ''Dagbladet''s redaktør [[Einar Skavlan]] at avisen burde gå over i [[tabloidformat]], etter modell fra ''[[New York Post]]''. Da Skavlan forkastet idéen, følte ikke Skouen seg hjemme i avisen lenger. Han valgte derfor å gå over [[Akersgata]] for å begynne i den nystartede avisen ''[[Verdens Gang]]''. Her skulle han ha sitt faste virke i over ti år. Han jobbet både som sports- og kulturjournalist, samt som skribent og idémaker. Skouen er blant annet kjent for å ha hatt idéen til terningskast for å vurdere filmer, i norsk presse. Selv etter at Skouen gikk ut av sitt faste virke i avisen i 1957, var han tidvis en sentral skikkelse i ''VG''. Blant annet assisterte han [[Einar Munthe-Kaas]] og [[Arne Bonde]] med utformingen av sidene da avisen gikk over i tabloidformat i 1963.

Mot slutten av 1960-tallet ble Arne Skouen igjen å finne i ''Dagbladet'', etter flere år der film og bøker opptok det meste av hans tid. Skouen hadde en datter som ble diagnostisert med [[autisme]]. I spalten «Ytring», som etter hvert ble en institusjon i norsk presse, brukte han mye krefter på utviklingshemmedes rettigheter i samfunnet. Blant annet gikk han kraftig i rette med spesialskolene, som Skouen mente var ødeleggende for barna som gikk der. Da Skouen igjen ble fast ansatt i ''Dagbladet'' i 1971, arbeidet han i hovedsak med kulturstoff og som skribent i kommentaravdelingen.

I 1974 presenterte Arne Skouen og [[Gerd Benneche]] den såkalte «Gro-saken» i ''Dagbladet''. Journalistene beskrev bruken av tvangstiltak mot den [[Autisme|autistiske]] jenta «Gro» som tortur. Saken førte til en omfattende debatt om behandlingen av psykisk utviklingshemmede.<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=S.A. Kallevik
|utgivelsesår=2011
|tittel=Klar tale fra populær formidler
|publikasjon=Tidsskrift for Norsk Psykologforening
|bind=48
|nummer=10
|side=1034–1036
|url=http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=156859&a=3
}}</ref>

Selv om det var kommentarene og kulturstoffet som sto Skouen hjertet nærmest som pressemann, forlot han aldri helt sportsjournalistikken. Han dekket flere olympiske leker og verdensmesterskap for både ''Dagbladet'' og ''VG''. I 1936 var han yngste registrerte medarbeider ved [[Vinter-OL 1936|Vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen]] og [[Sommer-OL_1936|Sommer-OL i Berlin]], mens han i 1994 var eldste akkrediterte journalist under [[Vinter-OL 1994|Vinter-OL på Lillehammer]].