Redigerer Arne Pausett (avsnitt)

==Karriere==

I 1930-årene arbeidet han som journalist og redaktør innen bondepressen, dvs. aviser som politisk var knyttet til [[Bondepartiet]]. Han skrev bl.a. for [[Nationen]]. I 1937 ble han ansatt som redaktør for Bondepartiets nye regionale dagsavis [[Agder Folkeblad]], med kontor i [[Arendal]].<ref>Nidaros 23. september 1937 s. 3</ref> I februar 1940 meldte avisene at han var ansatt som hovedredaktør for et nytt biografisk oppslagsverk om norske bønder som skulle utgis av Westerbergs Forlag.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19400208_87_33_1|tittel=Sarpen 1940.02.08|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|utgivelsesdato=1940-02-08|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  Han redigerte også Oslo- og Akerutgaven av Håndbok for gårdeiere. Under den tyske okkupasjonen av Norge hadde han sentrale posisjoner knyttet til [[Vidkun Quisling|Quislings]] regjering og den tyskvennlige pressen. Han var [[byråsjef]] i [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] en kort periode 1940-1941<ref>Trygve Wyller, Knut Stahl, ''Av Stavangers historie under okkupasjonen, 1940-1945'', s. 108, 1964</ref> og var redaksjonssekretær i ''[[Aftenposten]]'' i fem måneder 1941-1942 (sammen med [[Simon Wright Flood]] under sjefredaktør [[Henry Endsjø]]s ledelse). Han var sjefredaktør for ''[[Aftenavisen Stavangeren]]'' 1942-1943 og deretter for den sammenslåtte ''Stavangeren'' og ''[[Stavanger Aftenblad]]'', ''[[Stavanger Avis]]''. I 1944 ble han generalsekretær i Hålogalandsambandet (i dag [[Nordlændingernes Forening]]). Han brukte senere tittelen forlagsredaktør, men det fremgår ikke av kildene hvilket forlag.<ref>Fædrelandsvennen 15. april 1952 s. 2</ref>

Han skrev barnebøker og skjønnlitteratur med tilknytning til Nord-Norge. Han skrev også en rekke artikler om [[Kautokeino-opprøret]] og skaperen av det samiske skriftspråket, [[Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]]. I artikkelen ''Den religiøs-fanatiske oppstand i Kautokeino'' argumenterer han for at Kautokeino-opprøret i første rekke var en handling utført av sinnsforvirrede personer snarere enn en politisk handling.<ref>Zorgdrager, Nellejet, ''De rettferdiges strid : Kautokeino 1852 : samisk motstand mot norsk kolonialisme'', s. 20, Norsk folkemuseum, 1997</ref>

Han ble dømt til fire års [[tvangsarbeid]] for [[landssvik]] i 1949.<ref>Norges Handels og Sjøfartstidende 24. januar 1949 s. 2</ref><ref>"[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19490119_90_30_2 Arne Pausett i byretten]", Aftenposten 19. januar 1949 s. 2</ref> I Dagbladets referat fra rettssaken het det: «Hans forklaring er i det hele tatt en eneste durende foss av unnskyldninger og utflukter, og han går med voldsom energi inn for å få retten til å forstå, at han på alle måter er så nasjonal og utmerket som det går an. Det blir hele tiden en vill ferd over viddene, og dommeren må stadig avbryte for å få ham tilbake til saken.»<ref>{{ Kilde artikkel | dato = 1949-01-20 | tittel = Arne Pausett som desperat linedanser | publikasjon = Dagbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19490120_81_16_1 | side = 1 }}</ref>