Redigerer Arne Korsmo (avsnitt)

== Liv og virke ==

Arne Korsmo tok diplomeksamen fra arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole (NTH) i 1926. Han hadde deretter praksis hos flere av tidens toneangivende arkitekter i Oslo: [[Kristian Biong]]; [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]; samt hos [[Finn Bryn]] og [[Johan Ellefsen (arkitekt)|Johan Ellefsen]]. 

Han dro deretter på studiereise på [[kontinentet]] med støtte fra Henrichsens legat i årene [[1928]]&ndash;[[1929]] og hentet inspirasjon og impulser fra [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalismen]], en retning som han selv ble en eksponent for.

Mellom 1929 og 1935 drev han arkitektkontor sammen med arkitekt [[Sverre Aasland]]. I løpet av 20 år tegnet Korsmo 50 villaer, hvorav flere regnes som hovedverk i norsk funksjonalisme, bl.a. rekkehus i [[Planetveien 10A, 12 og 14|Planetveien]], [[Villa Dammann]] og [[Villa Stenersen]] m.fl..

Han underviste på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] (SHKS) i møbelklassen. Samtidig virket han som formgiver og brukskunstner, ofte sammen med sin andre kone, formgiveren [[Grete Prytz Kittelsen]]. Mange av deres møbler og bruksgjenstander var langt forut sin tid. Blant de viktigste er:
* Spisebestikket «Korsmo» i [[sølvplett]], som ble laget for serieproduksjon i [[1954]].
* Serveringsdeler, bestikk, fløtesett, kaffekanner, glass, serveringsboller og fat som representerte brudd med tradisjonen og var nyskapende i materialbruk, funksjonalitet og form. 
* Spesialtegnede møbler for bruk i bestemte rom.

Etter [[Angrepet på Norge i 1940|kampene i Norge i 1940]] arbeidet han som byarkitekt i [[bombingen av Kristiansund|Kristiansund]].<ref name="AK"/> Etter krigen mistet Korsmo retten til å inneha foreningsverv i [[Norske arkitekters landsforbund]] i 1 år, fram til 1. januar 1947.<ref>Møllerhaug, Nicholas: ''Stupet - Leif Grungs krig'', Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 327-328.</ref> Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som under krigen hadde utført arbeid, direkte eller indirekte, for tyskerne eller [[Nasjonal Samling]].<ref>Møllerhaug, Nicholas: ''Stupet - Leif Grungs krig'', Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.</ref> 

Korsmo var vår mest internasjonalt orienterte arkitekt med kontakter blant arkitekter i den internasjonale eliten som bl.a. [[Walter Gropius]], [[Ludwig Mies van der Rohe]] og [[Frank Lloyd Wright]]. I [[1950]] ble han anmodet av [[Sigfried Giedion]] om å lede en norsk gruppe av CIAM (Congrès International d'Architecture Moderne). Korsmo påtok seg oppdraget, og gruppen fikk navnet [[PAGON]] (Progressive Arkitekters Gruppe Oslo Norge). I Stockholm [[1944]] traff Korsmo den 18 år yngre danske arkitekt [[Jørn Utzon]]. Dette møtet ble etter krigen opptakten til et periodisk samarbeid som varte fra 1947 til 1954.

Arne Korsmo er den eneste norske arkitekt som er blitt tildelt Grand Prix ved Triennalen i Milano ([[1954]]).  

Fra [[1956]] var han professor ved Arkitektavdelingen ved Norges tekniske høgskole. Her ble han frem til sin død i [[1968]].

Korsmo var en inspirerende personlighet som øvet sterk innflytelse på mange studenter som siden ble toneangivende innen arkitektur og møbeldesign, bl.a. arkitekt [[Sverre Fehn]] og interiørarkitekt MNIL [[Adolf Relling]].