Redigerer Arne Dybfest (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Dybfest vokste opp i beskjedne kår i [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate 1]] i Trondhjem med en far som var jekte[[skipper]],<ref>[https://www.trondheim.no/historie/arne-dybfest/ «Arne Dybfest»]</ref> senere [[los]]. Som femtenåring ble Arne Dybfest sammen med noen kamerater mistenkt for «[[nasking|rapseri]]» og fengslet. Han ga senere i novellen ''Den første dag'' en intens beskrivelse av følelsen av innesperring. Som andre unge man fryktet kunne komme på skråplanet, ble han sendt til [[USA]].<ref>Edvard Beyer m.fl.: «Fra Hamsun til Falkberget», ''Norges litteraturhistorie'' (s. 244)</ref> for å arbeide på farmen til en slektning, men alt i [[New York City|New York]] fikk han kontakt med anarkister og ble medarbeider i bladet deres, ''Freiheit'' (tysk for «frihet»). Utgiver var en tyskfødt [[bokbinder]]svenn, Johann Joseph Most (1846─1906), som hadde utviklet seg fra sosialdemokrat til anarkist og blitt en lederskikkelse blant tyske [[emigrant]]anarkister. Noen år senere innledet Most et forhold til [[Emma Goldman]] som siden brøt med ham, blant annet var hun uenig i hans forsvar for terrorisme. De samme tankene hadde Dybfest da han sommeren 1887 sendte en artikkel til ''[[Social-Demokraten]]'', der han skrev at «Socialismen er fred og fremskridt. Anarkismen er vold og ødeleggelse».<ref>[http://www.fagerhus.no/a_Norge/fedraheimen.html#_edn1 «Kretsen rundt ''Fedraheimen''»]</ref> 

Dybfest endret syn på dette etter et fengselsbesøk i Chicago hos fem anarkister som var uskyldig dømt til døden etter et [[attentat]]forsøk under et massemøte 4. mai 1886.<ref>[https://www.atlasobscura.com/places/haymarket-martyrs-monument-and-radical-row Martyr-monumentet over de fem henrettede på Waldheim-kirkegården] i [[Wisconsin]]. Kirkegårder i Chicago avslo å gravlegge dem.</ref> I den store menneskemengden var det nok av vitner som kunne bekrefte at ingen av de anklagede hadde kastet [[bombe]]n. Tvert om ble en Rudolph Schnaubelt utpekt og etterfølgende arrestert, men han ble løslatt uten tiltale og senere utlagt som en ''[[agent provocateur]]'', betalt av amerikanske myndigheter.<ref>[http://www.fagerhus.no/a_Norge/fedraheimen.html#_edn1 «Kretsen rundt ''Fedraheimen''»]</ref> Møtet med anarkistenes leder, Albert Parsons, som hadde kjempet som [[soldat]] i [[sørstatene|sørstatshæren]], men giftet seg med en tidligere [[slaveri|slavinne]],<ref>[https://www.pbs.org/wgbh/americanexperience/features/chicago-anarchists-and-haymarket-square-incident/ «Albert Parsons»]</ref> gjorde et dypt inntrykk på Dybfest, som kalte ham «livsgledens [[apostel]] i lidelsens øyeblikk». I sin første bok, ''Blandt Anarkister'' fra 1890, kaller Dybfest anarkistene «tidens [[revolusjonær]]e» med ønske om «en høyere [[kultur]], bedre mennesker og en bedre jord».<ref>Edvard Beyer m.fl.: «Fra Hamsun til Falkberget», ''Norges litteraturhistorie'' (s. 244)</ref> Også Hamsun var på den tid sterkt opptatt av Parsons, og beskrev hans [[skjebne]] som eksempel på amerikanernes holdning til nye tanker ─ «de hænger dem».<ref>[http://www.fagerhus.no/a_Norge/hamsun.html «Den unge Hamsun»]</ref> Dybfest var [[redaktør]] og [[journalist]] for norske aviser som ''Daglig Tidende'' i Minneapolis og ''[[Fargo (Nord-Dakota)|Fargo-Posten]]'' i [[Nord-Dakota]] og Hamsun roste hans bokprosjekt. Da boken forelå, ble Hamsun bedt om en uttalelse for å hjelpe på salget. Hamsun skrev da en anbefaling som forleggeren videreformidlet til pressen.<ref>[http://www.fagerhus.no/a_Norge/fedraheimen.html#_edn1 «Kretsen rundt ''Fedraheimen''»]</ref> 

Men Dybfests anarkisme var heller et utbrudd av [[individualisme]] enn noe uttrykk for samfølelse med andre. Teori brydde han seg lite om, men brevvekslet en stund med [[Pjotr Kropotkin|fyrst Krapotkin]]. Sommeren 1888 prøvde Dybfest å få sin venn [[Peter Egge]] med på et radikalt litterært ukeblad i Trondhjem, ''Den nye Tid''. Mer enn et julenummer ble det ikke, men [[Herman Bang]] og Arne Garborg var bidragsytere. Dybfest skrev deretter i ''Fedraheimen'' som kalte seg ''Radikalt Arbeiarbla'', senere ''Anarkistisk-kommunistisk Organ''.<ref>Edvard Beyer m.fl.: «Fra Hamsun til Falkberget», ''Norges litteraturhistorie'' (s. 224-26)</ref> Da ''Fedraheimen'' i oktober 1888 for første gang trykket en Krapotkin-artikkel, var den oversatt av Dybfest fra det danske tidsskriftet ''[[Ny Jord (tidsskrift)|Ny Jord]]''. Norsk tittel var «Ned med Storkarane». Gradvis var det anarkismen som ble hovedsaken for bladet, mens [[målsaken]] kom i andre rekke. Dybfest oversatte i 1889 og 1890 en rekke Krapotkin-artikler fra engelsk for bladet; men Dybfest mestret ikke [[landsmål]]. Snart var det [[Nietzsche]]s tanker som opptok ham i stedet for anarkismen.<ref>[http://www.fagerhus.no/a_Norge/fedraheimen.html#_edn1 «Kretsen rundt ''Fedraheimen''»]</ref>