Redigerer Armensk (avsnitt)

== Klassifisering og opphav ==
{{utdypende artikkel|Urarmensk}}
Selv om armenernes eksisens var kjent ganske tidlig (for eksempel var de nevnt i det sjette århundret f.Kr. i [[Behistuninnskriftene]] og det fjerde århundret f.Kr. i ''[[Anabasis]]''),<ref>{{Kilde bok|tittel=A History of Armenia|etternavn=Kurkjian|fornavn=Vahan|utgiver=|år=2008|isbn=|utgivelsessted=|sider=47|kapittel=Armenia as Xenophon Saw It|sitat=}}</ref> så er den eldste overlevende teksten skrevet på armensk en bibeloversettelse fra det femte århundret skrevet av [[Mesrop Masjtots]], som også skapte [[det armenske alfabetet]] i 405, og hadde da 36 bokstaver. I ''Anabasis'' beskriver [[Xenofon]] mange sider ved armenernes liv i landsbyene side, i tillegg til deres gjestfrihet. Han sa at armenerne brukte et språk som for hans øre hørtes [[persisk]] ut.<ref>{{Kilde bok|tittel=[[Anabasis]]|etternavn=[[Xenofon]]|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|bind=4|utgivelsessted=|sider=2-9|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Tidlig kontakt med andre språk ===
William M. Austin har konkludert at det var tidlig kontakt mellom armensk og [[anatolisk]], basert på det de [[arkaisme]]ne språkene har til felles, blant annet mangelen på et [[Femininum|hunnkjønn]] og lange vokaler fra [[urindoeuropeisk]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.jstor.org/stable/409074|tittel=Is Armenian an Anatolian Language?|besøksdato=2016-11-16|dato=1942-01-01|fornavn=William M.|etternavn=Austin|side=22–25|verk=Language|doi=10.2307/409074}}</ref> I motsetning til innovasjoner felles mellom språk, så kan ikke arkaismer som er felles mellom språk regnes som avgjørende bevis på at språkene hadde en periode med felles utvikling.

[[Igor Djakonov]] bemerket at det var spor av innflytelse fra andre språk i [[Kaukasus]] i gammelarmensk, som også hadde blitt lagt merke til av tidligere lingvister. Disse sporene består av lånord fra [[kartvelske språk]] og språk i nordøst-[[Kaukasus]]. Han bemerket at [[hurro-urartiske språk]] ble hyppig brukt av folk som levde i det armenske hjemlandet i det andre årtusen f.Kr., før armenerne ankom Kaukasus. Djakonov identifiserte flere typer lånord; sosialord, kulturelle ord, ord om dyr og planter. Blant annet fant han ''ałaxin'' (աղախին), som betyr «slavejente»; ''cov'', som betyr «hav»; ''ułt'', som betyr «kamel»; og ''xnjor'' (խնձոր), som betyr «tre» eller «epletre». Noen av ordene han bemerker har et [[akkadisk]] eller [[sumerisk]] opphav, så han foreslår at disse ble lånt av [[hurrittisk]] eller [[urartisk]], for så å bli lånt av armensk igjen. Siden disse lånordene ikke undergikk de fonetiske endringene armensk undergikk da det skilte seg fra urindoeuropeisk, daterer han at disse ordene gikk inn i språket før armensk begynte å bli skrevet ned, men etter at urarmensk hadde blitt distinktivt fra urindoeuropeisk.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=[[Igor Djakonov]]|tittel=Hurro-Urartian Borrowings in Old Armenian|publikasjon=Journal of the American Oriental Society|url=http://azargoshnasp.net/history/Hurrian/diaokonoff_hurro_armenian_borrowing.pdf|dato=1985|format=PDF|besøksdato=2016-11-16|sitat=}}</ref>

Lånord fra [[iranske språk]], sammen med eldre tekster som sammenlignet armensk med iransk, blant annet av Xenofon, førte i starten til at lingvister feilaktig antok at armensk var et iransk språk. Blant annet [[Paul de Lagarde]] antok at likhetene mellom språkene skyldtes at språkene egentlig var det samme.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.iranicaonline.org/articles/armenia-iv|tittel=ARMENIA AND IRAN iv. Iranian influences  – Encyclopaedia Iranica|besøksdato=2016-11-16|etternavn=electricpulp.com|verk=www.iranicaonline.org}}</ref> Særegenheten til armensk ble anerkjent når filologen [[Heinrich Hübschmann]] brukte [[den komparative metoden]] for å skille de to lagene med iranske lånord i armensk, fra det mye eldre armenske ordforrådet. Han fant ut at armensk ofte hadde to [[morfem]]er for hvert enkelt konsept, og at de ikke-iranske morfemene ofte hadde et mønster som var veldig distinkt fra iransk, og lignet mer på urindoeuropeisk. Han demonstrerte at måten armensk bøyer ord på, også var distinkt fra måten det gjøres på i iranske språk.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/read12.html|tittel=A Reader in Nineteenth Century Historical Indo-European Linguistics: On the Position of Armenian in the Sphere of the Indo-European Languages|besøksdato=2016-11-16|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120430121231/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/read12.html|arkivdato=2012-04-30|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Den gresk-armenske hypotesen ===
{{utdypende artikkel|Gresk-armensk}}
Hypotesen om at [[gresk]] er det språket som er nærmest beslektet med armensk, stammer fra [[Holger Pedersen]], som bemerket at antallet [[Kognat (lingvistikk)|kognater]] mellom gresk og armensk er større enn antallet mellom armensk og alle andre indoeuropeiske språk.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=Co6AjwEACAAJ&redir_esc=y|tittel=Reallexikon der Vorgeschichte: unter Mitwirkung zahlreicher Fachgelehrter|etternavn=Ebert|fornavn=Max|dato=1924-01-01|utgiver=W. de Gruyter|språk=de}}</ref> [[Antoine Meillet]] undersøkte dette nærmere ved å sammenligne armensk og gresk [[fonologi]] og [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]], og konkluderte at stamspråket til gresk og armensk var dialekter som var i umiddelbar geografisk nærhet av hverandre i perioden urindoeuropeisk ble brukt.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=ICFgAAAAMAAJ&redir_esc=y|tittel=Esquisse d'une grammaire comparée de l'arménien classique|etternavn=Meillet|fornavn=Antoine|dato=1903-01-01|utgiver=Impr. des PP. mékhitharistes|språk=fr}}</ref> [[Georg Renatus Solta]] foreslo ikke en mellomutvikling av et gresk-armensk språk etter språkene utviklet seg fra urindoeuropeisk, forså at språkene gikk fra hverandre, med sier likevel at gresk er språket som er nærmest beslektet med armensk.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=DunVAAAAMAAJ&redir_esc=y|tittel=Die Stellung des Armenischen im Kreise der indogermanischen Sprachen: eine Untersuchung der indogermanischen Bestandteile des armenischen Wortschatzes|etternavn=Solta|fornavn=Georg Renatus|dato=1960-01-01|utgiver=Mechitharisten-Buchdruck.|språk=de}}</ref> [[Eric Hamp]] støtter den gresk-armenske hypotesen.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Studies_in_Greek_Italic_and_Indo_europea.html?id=QS7cnAEACAAJ&redir_esc=y|tittel=Studies in Greek, Italic and Indo-european Linguistics: Offered to Leonard R. Palmer|etternavn=Davies|fornavn=Anna Morpurgo|etternavn2=Meid|fornavn2=Wolfgang|dato=1976-01-01|utgiver=Institut fur Sprachwissenschaft der Universität Innsbruck|år=|isbn=|utgivelsessted=|sider=87-91|språk=en|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|redaktør=M.A. Jazayery og W. Winter|tittel=Languages and Cultures: Studies in Honor of Edgar C. Polomé|forfatter=Schmidt, K.H.|utgivelsesår=1988|artikkel=On Armenian phonology and Indo-European reconstruction|side=601–610|forlag=W. de Gruyter|isbn=0-89925-442-X}}</ref> Likevel, så snart som de første armenske tekstene dukker opp, så har alle de klare sporene av det tette slektskapet mellom gresk og armensk forsvunnet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Benjamin W.|etternavn=Fortson|fornavn=Indo-European Language and Culture|utgiver=Blackwell Publishing|år=2004|isbn=|utgivelsessted=Oxford|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Den gresk-armensk-ariske hypotesen ===
{{utdypende artikkel|Gresk-arisk}}
Gresk-(armensk)-arisk er en hypotetisk utvikling fra urindoeuropeisk, som er opphavet til de greske, armenske og indoiranske språkene. Gresk-arisk var altså ett språk, som deretter delte seg til [[urgresk]] og [[uriransk]] rundt midten av det tredje årtusen f.Kr. Teoretisk sett vil da urarmensk ligge mellom urgresk og uriransk, som samstemmer med at armensk deler visse trekk bare med indoiransk, men andre bare med gresk.<ref name=":1" />

Teorien rundt gresk-arisk har stor støtte de som mener det indoeuropeiske [[urheimat]]et ligger i det armenske høylandet, altså de som støtter [[den armenske hypotesen]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=_VxiAAAAMAAJ&q=isbn:3825314499&dq=isbn:3825314499&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiT2_exl67QAhXI1ywKHWvgCzMQ6AEIHTAA|tittel=Languages in prehistoric Europe|etternavn=Bammesberger|fornavn=Alfred|etternavn2=Vennemann|fornavn2=Theo|dato=2003-01-01|utgiver=Isd|isbn=9783825314491|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Archaeology_and_Language.html?id=R645AAAAIAAJ&redir_esc=y|tittel=Archaeology and Language: The Puzzle of Indo-European Origins|etternavn=Renfrew|fornavn=Colin|dato=1990-01-26|utgiver=CUP Archive|isbn=9780521386753|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=tzU3RIV2BWIC&pg=PA341&lpg=PA341&dq=Kuro-Araxes+Culture&source=bl&ots=wWq5_247aG&sig=GyjsgYSrRbPxrXbbkD52qFJXpJ0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjEjLHhl67QAhUFEywKHYBNBwsQ6AEIODAD#v=onepage&q=Kuro-Araxes%20Culture&f=false|tittel=Encyclopedia of Indo-European Culture|etternavn=Adams|fornavn=Douglas Q.|dato=1997-01-01|utgiver=Taylor & Francis|isbn=9781884964985|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=Y83EPUUWnQkC&printsec=frontcover&dq=isbn:9780521264747&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiE4Mbxl67QAhXGKiwKHTQZCAcQ6AEIHTAA#v=onepage&q&f=false|tittel=The Cambridge History of the English Language|etternavn=Hogg|fornavn=Richard M.|etternavn2=Blake|fornavn2=Norman Francis|etternavn3=Lass|fornavn3=Roger|dato=1992-07-31|utgiver=Cambridge University Press|isbn=9780521264747|språk=en}}</ref> Noen tidlige og sterke bevis ble presentert av [[Wolfram Euler]] i 1979 som sammenlignet like trekk i gresk og [[sanskrit]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Indoiranisch-griechische Gemeinsamkeiten der Nominalbildung und deren indogermanische Grundlagen|etternavn=Euler|fornavn=Wolfram|utgiver=Institut fur Sprachwissenschaft der Universitat Innsbruck|år=1979|isbn=978-3851245509|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I denne gresk-armensk-hypotesen, så ville armensk bli inkludert i det språket som delte seg fra urindoeuropeisk, altså gresk-armensk-arisk, som så delte seg og ble til urgresk og armensk-iransk.<ref name=":1" /><ref name=":2" />