Redigerer Armbrøst (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:The Martyrdom of St Sebastian.jpg|thumb|upright|«[[Sebastian (helgen)|Den hellige Sebastian]]s pilmartyrium», sørtysk maleri fra cirka 1475, viser to armbrøsttyper. Fotsoldaten spenner sin med spennehake og fotbøyle. Skytteren har et lettere våpen og spennevinde på bakken. Avtrekkeren sitter under skjeftet. Maleri i Wallraf-Richartz-Museum i [[Köln]].]]
[[Fil:Norwegian Military defense in the Middle Ages (Forsvaret i middelalderen) Crossbow (armbrøst) Forsvarsmuseet Akershus festning 2019 DSC01480.jpg|thumb|upright|Armbrøst, pil og spennemekanismer (vinde og «gjetfot») fra [[middelalderen]], utstilt på [[Forsvarsmuseet]] i Oslo: «''Armbrøsten ble utviklet fra oldtidens kastemaskiner og nevnes i Norge første gang i sagaen om [[slaget i Hjørungavåg]] 986. I 1139 forsøkte kirken å forby bruk mellom kristne fordi våpenet var altfor morderisk.''»{{byline|2019}}]]
[[Fil:Karmsund folkemuseum (Regional Museum) Haugesund Norway 2020-06-10 Eldre kvalfangst (hvalfangst whalery) kvalbåge (hvalbue) handharpun etc 00252.jpg|thumb|upright|«Kvalboge» (hvalbue) til [[hvalfangst]] i eldre tider: stor armbrøst (''sprettebuge'') med årstallet 1884, skaft av eik, bue av [[barlind]], streng av hamp og gaffelformet spennehake av [[bjørk]].<ref>[https://digitaltmuseum.no/021025981698/hvalbue-m-pil Foto og beskrivelse av Haugalandmuseets hvalfangst-armbrøst i Digitalt Museum]</ref>{{byline|Fra utstilling i [[Karmsund folkemuseum]] i Haugesund}}]]
Armbrøsten ble sannsynligvis oppfunnet i [[Kina]] rundt år [[5. århundre f.Kr.|500 f.Kr.]].{{tr}} Ifølge [[Plinius]] ble armbrøsten først brukt av [[fønikerne]].{{tr}} Romerne brukte den som jaktvåpen på [[300-tallet]], og armbrøst spilte senere en stor rolle i europeisk krigføring i [[middelalderen]]. I [[norsk historie|Norge]] ble armbrøsten tatt i bruk på [[1100-tallet]] og var i bruk til langt ut på [[1700-tallet]].

Armbrøst ble brukt i Frankrike fra 800-tallet, i Tyskland først fra 1100-tallet. I det andre laterankonsil i 1139 ble det vedtatt et forbud mot bruk av armbrøst mot andre kristne, forgjeves innskjerpet av [[Innocens III|pave Innocens 3.]] i [[Fjerde Laterankonsil|det fjerde laterankonsil]] i 1215.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/2/0117.html «armbrøst»,] ''[[Salmonsens konversationsleksikon]]</ref> I krig og jakt ble armbrøst brukt parallelt med vanlige buer. Utformingen utviklet seg gjennom historien. Buen ble tradisjonelt laget i tre, men fra [[1200-tallet]] ble den også produsert med deler av [[bein]] eller [[Horn (anatomi)|horn]] for å minske vekten. Utover middelalderen ble horn og tre delvis erstattet av [[stål]], og nye [[tannhjul]]mekanismer og [[vinsj]]er til å trekke opp strengen og spenne buen, ble oppfunnet. 

I løpet av 1200-1300-tallet var konstruksjonen så forbedret at en armbrøst med stålbue hadde effektiv skuddvidde på opp mot 150 meter, og pilene oppnådde voldsom gjennomslagskraft pga jernspissene som kunne veie i overkant av 40 gram.<ref>[https://pure.kb.dk/en/publications/margrete-1-nordens-frue-og-husbond-kalmarunionen-600-%C3%A5r-essays-og Hans A. Lidén: «Något om vapen och krigskonst», ''Margrete I: Kalmarunionen 600 år'' (s. 190), ISBN 87-89384-51-2]</ref> En middelalderarmbrøst på 150 ''foot-pound'' kunne skyte rundt 450 meter og boltene gå gjennom to millimeter tykke stålplater. Buer større enn 140-150 ''foot-pound'' var vanskelig å trekke opp med håndkraft, men krevde hjelpemidler som kroker, [[vinsj]] og liknende. Kjempestore armbrøster, såkalte [[ballista]], kunne være montert i for eksempel borgtårn eller brukes ved [[beleiring]]er.

Da [[krutt]]et og [[skytevåpen]] basert på varmekraft ble oppfunnet, ble armbrøsten raskt utkonkurrert.

Armbrøst var i bruk til [[hvalfangst]] til omkring 1890. 
<gallery widths=160 heights=160>
Fil:Ancient Mechanical Artillery. Pic 01.jpg|Rekonstruksjoner av antikke, greske og romerske kastevåpen, mekanisk [[artilleri]] som [[ballista]], [[katapult]]er og ''gastraphetes'' («bukbue»),<ref>[https://www.britannica.com/technology/gastrophetes «gastrophetes», ''Britannica]</ref>  en gresk armbrøst (på veggen bak).
Fil:Köln-Waffen-des-Mittelalters-Zeughaus.jpg|Enkel, tysk armbrøst eller låsbue fra middelalderen. Buen ligger på tvers av kolben og spennes med håndkraft. Avtrekkermekanismen sitter på undersiden. Våpenet kan skyte ut kraftige [[pil]]er eller bolter.
Fil:Crossbow old (armbrøst låsbue) spanning cranequin (spenneapparat) Rustkammeret Norwegian Army Museum Trondheim Norway 2019-03-20 DSC09528.jpg|Gammel armbrøst med spenneapparat (spennehake) i [[Rustkammeret]] i [[Trondheim]].
Fil:Olaus Magnus - On the Five Languages Spoken in the Nordic Countries.jpg|Fantasifull illustrasjon fra Olaus Magnus' ''[[Historia de gentibus septentrionalibus|«De nordiske folkenes historie»]]'' (1555) av «de hedenske skogsfolkene og deres naboer»: [[moskovitt]] med falsk mynt, [[svenske]] med våpen, [[same]] med bue og [[gøterne|gøte]] med armbrøst.
Fil:Marcus Selmer En Finnegutt i Vinterdragt fra Vadsøe.jpg|«Finnegutt i Vinterdragt fra [[Vadsø|Vadsøe]].» [[Same]] fra 1860-årene med låsbue.{{Byline|type=[[Håndkolorert]] foto|[[Marcus Selmer]]/[[Preus museum]]}}
</gallery>