Redigerer Arkeologi (avsnitt)

== Metode ==
[[Fil:Roman horse.png|thumb|Utgravning av hesteskjelett fra romersk tid i London. Et moderne rør strekker seg gjennom sjakten.]]
[[Fil:Plan archaeological.jpg|thumb|Like viktig som funnene man tar med seg er kartleggingen av utgravningen som viser konteksten.]]
Et arkeologisk prosjekt starter normalt med innsamling av informasjon om nærområdet; om det er funnet gjenstander i nærheten eller om det er utført undersøkelser tidligere. Man undersøker også gjerne den lokale [[topografi]]en for å vurdere sannsynlighetene for å påtreffe arkeologiske funn.
Deretter går man i gang med forundersøkelser i felt, hvor man kartlegger og gransker strukturer i tillegg til å samle inn [[artefakt]]er. Hovedtanken bak denne tilnærmingen er å danne seg et bilde av utstrekning og bevaringsforhold, slik at man lettere kan anslå budsjett og tidsrammer. Hvordan disse undersøkelsene gjøres i praksis avhenger av hva slags funnsted man skal undersøke, hva slags budsjett man har og andre faktorer. De fleste prosjekter gjennomføres i forbindelse med utbyggingsprosjekter, og kan da helt eller delvis være betalt av utbygger.

Det første skrittet er ofte en [[overflateundersøkelse]], enten for å finne ut om det er behov for [[utgravning]], eller for å identifisere de stedene hvor man ønsker å grave. Dette gjøres blant annet gjennom å gjennomføre en såkalt [[åkervandring]] over området og registrere funn på overflaten, granskning av luftfoto hvor strukturer kan være synlige. I denne fasen forholder man seg i stor grad passiv til funnstedet, idet man bare observerer og ikke gjør inngrep. Et vanlig unntak er jordprøver, som kan avgjøre om det ligger [[kulturlag]] under overflaten, og eventuelt hvor dypt disse ligger. På steder hvor det kan finnes skriftlige kilder eller lokale historier som kan bidra til å avklare situasjonen blir også disse tatt med i betraktningen. 

Neste skritt vil gjerne være enten å ta et [[prøvestikk]], en utgravning i et svært begrenset område, eller å sette i gang med maskinell sjakting, der sjakter på mellom 2 og 5 meters bredde graves med 5 til 10 meters mellomrom gjennom området som skal undersøkes. På denne måten kan man danne seg et bilde av mengden arkeologi i området, og man kan velge ut områder hvor det virker hensiktsmessig å åpne større områder. Dette gjøres ved [[maskinell flateavdekking]] der dette lar seg gjøre, eller manuell fjerning av overflatejorden der maskinelt arbeid er praktisk vanskelig eller det er fare for å ødelegge strukturer eller artefakter som ligger nær overflaten. Etter at kulturlag og strukturer er avdekket dokumenteres de omhyggelig i plan ved hjelp av tegning og foto. Deretter begynner den fasen de fleste forbinder med utgravninger, en kontrollert graving ved hjelp av små håndholdte redskaper. I tillegg til å granske selve funnene som avdekkes dokumenteres også profilene, det vil si de vertikale sidene i strukturene og rundt sjakten. Gjennom farge- og strukturforskjeller i jordlagene kan man ved hjelp av dette kartlegge forskjellige aktivitetsfaser på funnstedet; dette er særlig effektivt på steder hvor det har vært menneskelig aktivitet gjennom flere århundrer slik at man får en klar [[Arkeologisk stratigrafi|stratigrafi]].

Under og etter utgravningen pågår registrering og en første vurdering av funnene, samt feltkonservering (stabilisering) av sårbare artefakter. Deretter følger et langvarig studium av artefakter og innsamlede data. Det er ikke uvanlig at det går flere år fra utgravningen er ferdig til det foreligger en publikasjon. En viktig side ved denne fasen er arbeidet er sammenligning med data fra andre funnsteder. Det kan samtidig pågå et arbeid med konservering av artefakter, og eventuelt forberedelse til utstilling av viktigere funn; disse oppgavene utføres normalt av andre faggrupper.

=== Feltarkeologi i Norge ===

:''Utdypende artikkel: [[Arkeologi i Norge]]''

De fleste arkeologiske prosjekt i Norge er forvaltningsprosjekt som gjennomføres som et resultat av utbygging. Dette er prosjekter hvor tiltakshaver eller i enkelte tilfeller staten står for finansieringen av prosjektet. Det finnes imidlertid også enkelte forskningsprosjekter som finansieres av museumsmyndighetene.

Under forundersøkelsene, som utføres av [[fylkeskommune]]nes eller [[byantikvaren]]es arkeologer, blir området der det skal bygges undersøkt ved saumfaring av området for synlige kulturminner. I dyrket mark tar man også i bruk maskinell sjakting, mens man i utmark også bruker [[prøvestikk]]. I tillegg blir tidligere funn og undersøkelser tatt i betraktning. Blir det funnet fredete kulturminner under forundersøkelsene blir saken sendt over til [[Riksantikvaren]], som i samarbeid med de nasjonale museene bestemmer om området skal graves ut.

Utgravninger i dyrket mark foregår som regel ved maskinell flateavdekking, der matjorden fjernes systematisk over store områder. Slik kan man se nedgravninger og forandringer i farge og konsistens i den naturlige undergrunnen. Poenget med å åpne store områder er at man kan se sammenhengen mellom forskjellige [[arkeologisk struktur|arkeologiske strukturer]] og [[Lag (arkeologi)|lag]], og på denne måten bestemme hvor forskjellige aktiviteter har funnet sted. Etter at strukturene har blitt avdekket med gravemaskin, blir de renset frem med [[krafse]]r og [[graveskje]]er. Deretter dokumenteres strukturene i plan ved fotografi og tegning. Strukturene måles så inn på et digitalt kart ved hjelp av en [[totalstasjon]] eller [[GPS]] for videre behandling i et [[geografisk informasjonssystem|GIS]]. For å finne ut av hvordan strukturene er konstruert blir de deretter snittet, det vil si at den ene halvdelen blir gravd ut og profilen dokumentert ved tegning og foto. Tilslutt tas det prøver av profilen til for eksempel datering eller funksjonsbestemmelse. 

Ved utgravning av steinalderlokaliteter blir området delt inn i kvadrater, oftest 25 x 25 cm eller 50 x 50 cm, som graves ut i 5 – 10 cm lag og hvor jorden [[såld]]es for [[artefakt]]er. Funn fra hvert lag og kvadrat oppbevares separat, og kan senere studeres blant annet ved sammenliming, såkalt [[refitting]].

Utgravninger av enkeltliggende strukturer eller anlegg som for eksempel [[gravhaug]]er eller [[kullgrop]]er, foregår som regel ved snitting der den ene halvdelen graves vekk for å dokumentere profilen.