Redigerer Aristoteles (avsnitt)

== Biografi ==
[[Fil:Aristotle by Raphael.jpg|thumb|left|Aristoteles i en detalj fra Rafaels ''Skolen i Athen''.]]Aristoteles ble født 384 f.Kr. i den greske havnebyen [[Stageira]] i Makedonia, og omtales derfor ofte som «stagiritten». Stefaren, Nikomakhos, var livlege hos kong [[Amyntas III av Makedonia]]. Mange har villet forklare stesønnens interesse i naturvitenskap med denne bakgrunnen. Kongen på den tiden var farfaren til den gutten som skulle bli kalt [[Aleksander den store]].

Sytten-atten år gammel kom Aristoteles til [[Platon]]s [[akademi]] i [[Athen]], der han ble i tyve år, inntil læremesteren [[Platon]] døde i [[347 f.Kr.|347]] f.Kr. Først var Aristoteles elev, siden virket han som lærer. Det han skrev i løpet av denne tiden har dessverre gått tapt, med unntak av noen fragmenter. Da Platons sønn ble utnevnt til den nye lederen for akademiet, på tross av Platons planer for Aristoteles, valgte Aristoteles å dra til [[Lilleasia]]. Der ble han i nesten 12 år. Aristoteles reiste mye omkring, på det han selv karakteriserte som en studiereise. Aristoteles var særlig opptatt av å studere naturen og fikk trening i å observere og klassifisere. Han giftet seg med en aristokratisk kvinne og fikk en datter. Da kona døde i 335 f.kr. flyttet Aristoteles tilbake til [[Athen]]. Der giftet han seg for andre gang og fikk en sønn, Nikomakhos, som han senere skrev en etikkbok til, ''Den nikomakhiske etikk'', gjerne forkortet til ''Etikken'', og som er den viktigste kilden til filosofens moralfilosofiske vurderinger.

Aristoteles ble i 339 f.Kr. av kong [[Filip II av Makedonia]] bedt om å lede oppdragelsen av hans sønn Aleksander, senere kjent som [[Aleksander den store]]. Denne utdanningen av Aleksander foregikk i tre år. Man finner dog få eller ingen spor av Aristoteles' filosofi i Aleksanders senere politikk. Athens befolkning var fiendtlig innstilt overfor Makedonia, og da [[Aleksander den store]] døde, fryktet Aristoteles at hans nære forhold til det makedonske kongehus kunne føre til uheldige konsekvenser for ham selv, og han flyktet derfor fra byen. Aristoteles ville ikke «la Athen forsynde seg mot filosofien en gang til», sa han, med åpenbar henvisning til Sokrates' skjebne.

I sine tidlige skrifter var Aristoteles klart påvirket av [[Platon]], men etter hvert ble hans standpunkter mer og mer selvstendige. Aristoteles greide likevel ikke helt å frigjøre seg fra sin store lærer, og helt til det siste finnes det platonske elementer i Aristoteles' filosofi. Hele hans måte å tenke på er preget av samværet med [[Platon]]. Også på de områdene hvor han står i opposisjon til læreren, for eksempel i synet på dikterkunsten (se ''Poetikken''), behandler Aristoteles problemer Platon først har fremført. Motsetningen mellom dem er ikke absolutt, men preget av dialog. Aristoteles' skjelning mellom form og stoff er en videreutvikling av Platons utlegning av idé og substans, selv om det også her er vesentlige nyanseforskjeller.

I de siste år av sitt liv ble Aristoteles uenig med Aleksander om forholdet til persere og Persia. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. begynte anti-makedonske holdninger å gjøre seg gjeldende i Aten igjen. I år 322 f.Kr. skal Demofilos og Eurymedon ha angitt ham som kjetter,<ref>{{Cite journal
|last=Filonik
|first=Jakub
|date=2013
|title=Athenian impiety trials: a reappraisal
|journal=Dike
|issue=16
|pages=72–73
|doi=10.13130/1128-8221/4290
|doi-access=free
}}</ref> slik at han forlot byen til fordel for morens eiendom i [[Khalkis]], hvor han døde samme år.<ref>{{cite book
|last=Jones
|first=W. T.
|title=The Classical Mind: A History of Western Philosophy
|publisher=Harcourt Brace Jovanovich 
|date=1980 
|page=216
|isbn=978-0-15-538312-8
| språk=Engellsk
}}</ref><ref>''Vita Marciana'' 41, cf. [[Claudius Aelianus|Aelian]] ''Varia historica'' 3.36, Ingemar Düring, ''Aristotle in the Ancient Biographical Tradition'', Göteborg, 1957, T44a-e.</ref> Han utnevnte sin elev [[Antipatros]] som litterær testamentator.<ref>{{cite book
|last=Haase
|first=Wolfgang
|title=Philosophie, Wissenschaften, Technik. Philosophie (Doxographica &#91;Forts. &#93;) 
|url=https://books.google.com/books?id=ifqGuiHo6eQC&pg=PA3862
|year=1992
|publisher=Walter de Gruyter
|isbn=978-3-11-013699-9
|page=3862
| språk=Tysk
}}</ref>