Redigerer Arianisering i Norge (avsnitt)

== Bakgrunn ==
År før utbruddet av [[andre verdenskrig]] ble det i Tyskland, basert på tidsskrifter og hemmelig innhentet informasjon fra kredittopplysningsbyråer og norske nasjonalsosialister, laget lister over bedrifter i Norge. Det ble notert om en bedrift var helt eller delvis i jødisk eie, og hvor stor andelen av den jødiske og [[Ariernachweis|ariske]] arbeidsstyrken var.<ref>Oskar Mendelsohn: ''The Persecution of the Norwegian Jews in WW II.'' S. 6.</ref>

Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, bodde omtrent 2100 jøder i Norge, som delvis tidligere hadde flyktet fra nasjonalsosialistene eller hadde norsk nasjonalitet. Under den tyske okkupasjonen ble en nasjonalsosialistisk kollaborasjonsregjering under [[Vidkun Quisling]] og den tyske [[Rikskommissær|rikskommissæren]] for de okkuperte norske områdene, [[Josef Terboven]], etablert. Denne gikk i første omgang ikke åpent etter jødene, da det primære tyske interessen lå i industriell krigsproduksjon og fiskeprodukter. Jødeforfølgelsen delte seg inn i tre faser:<ref>[[Bjarte Bruland]]: ''Norway's Role in the Holocaust.'' S. 232 ff.</ref>

* Til januar 1942 var det en usikker fase med kun informasjonsinnsamling og enkeltaksjoner fra underordnede instanser.
* Fra januar 1942 til oktober 1942 ble det gjort bestemte forberedelser for en radikal tilnærming.
* Fra oktober 1942 til februar 1943 ble [[Deportasjoner fra Norge|deportasjoner]] og arisering av eiendeler gjennomført i raskt følgende systematiske trinn av norske og tyske krefter. En [[jødestjerne]] ble, i motsetning til i de øvrige okkuperte vesteuropeiske landene, ikke innført.