Redigerer Argentinas herrelandslag i fotball (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Argentina 1902.jpg|thumb|Argentinas landslag til en kamp i 1902. Da var hovedvekten av spillerne britiske innvandrere]]Argentina spilte sin første landskamp i [[16. mai]] [[1901]], mot {{F|Uruguay}} i [[Montevideo]]. Argentina vant kampen 3-2, og en neste kamp mellom de to, også den i Montevideo, ble vunnet hele 6-0 av Argentina. Uruguay ble bedre, og de to kjempet i 1907 om seieren i to private cuper, «Lipton Cup» og «Newton Cup», som var en ren kamp mellom de to landslagene. De to varte til 1970-tallet, da Newton Cup ble avviklet, og Lipton Cup ble midlertidig avsluttet frem til siste cupkamp i 1992. Argentina var det beste laget i begynnelsen, men det jevnet seg ut etter hvert.

Da [[CONMEBOL]] ble dannet og den første [[Copa América]] ble arrangert (dette skjedde omtrent samtidig), ble Argentina plassert i en gruppe med de andre tre lagene i CONMEBOL, Uruguay, {{F|Brasil}} og {{F|Chile}}. Argentina slo Chile overlegent 6-1, men spilte uavgjort mot Brasil. Da de bare maktet 0-0 mot Uruguay, vant Uruguay mesterskapet da de hadde slått Brasil. Argentina slo Brasil igjen i neste mesterskap, men tapte for Uruguay, som igjen vant. Deretter vant Brasil i 1919 der Argentina fikk en skuffende 3.-plass. Argentina tok tilbake andreplassen igjen i 1920. I 1921 ble arrangementet gjennomført i Argentina, og {{F|Paraguay}} kom inn, samtidig som Chile trakk seg på grunn av interne problemer. Argentina vant for første gang ved å slå samtlige lag, som slo hverandre innbyrdes.

I 1928 kom Argentina til [[Fotball under Sommer-OL 1928|OL i Amsterdam]], der Argentina imponerte. I første kamp slo de {{F|USA}} 11-2 med fire mål av [[Domingo Tarasconi]], tre av [[Roberto Cherro]] og to hver av [[Manuel Ferreira]] og [[Raimundo Orsi]].<ref>[http://www.fifa.com/tournaments/archive/tournament=512/edition=197029/matches/match=32323/report.html Argentina - USA 11:2] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/tournaments/archive/tournament%3D512/edition%3D197029/matches/match%3D32323/report.html |date=20130105072847 }} - FIFA.com, hentet 18. februar 2013</ref> De fulgte opp med 6-3 mot {{F|Belgia}} med fire mål av Tarasconi. I semifinalen møtte de {{F|Egypt}} og vant 6-0 med tre mål av Tarasconi og to av Ferreira. I finalen møtte de Uruguay igjen, og Uruguay vant etter ekstraomganger. Argentinas og turneringens toppscorer ble Tarasconi med 11 mål. I Copa America både før (1927) og etter OL (1929) slo Argentina Uruguay sammenlagt og vant.

===Triumf og boikott (1930–1954)===
OL i 1928 ble regnet som forløperen til VM som ble arrangert i Uruguay i 1930. VM ble gjennomført med invitasjoner, og svært får europeiske land takket ja. Argentina havnet i gruppe med ett av dem, {{F|Frankrike}}, og også Chile og {{F|Mexico}}. Argentina begynte med å slå Frankrike 1-0 med [[Luis Monti]] som matchvinner. Deretter slo de Mexico 6-3 og Chile 3-1. I semifinalen møtte Argentina USA og vant 6-1, før de møtte Uruguay i finalen og tapte 4-2. [[Guillermo Stábile]] ble toppscorer i VM med 8 mål på 4 kamper. Dette ble de eneste landskampene for Stábile, som dro til [[Italia]] etter VM og spilte profesjonelt der.

[[File:Argentina sudam 1945.jpg|thumb|Argentina (her fra Copa America 1945) vant [[Copa América]] 1945, 1946 og 1947, men trakk seg deretter fra turneringen frem til 1956]]Enda [[VM i fotball 1934|VM i 1934]] ble arrangert i Italia, kom ikke Stábile, eller for den saks skyld noen av de andre spillerne fra forrige VM, med. I stedet stilte Argentina med et B-lag, i likhet med Brasil. Uruguay stilte ikke i det hele tatt, da de tre søramerikanske lagene mislikte å bli oversett i det første VM.<ref>[http://www.cbc.ca/sports/soccer/fifaworldcup/features/story/2009/11/21/spf-italy-1934.html 1934 World Cup: Italy wins for Il Duce] - CBC Sports 21. november 2009, hentet 18. februar 2013</ref> Argentina møtte {{F|Sverige}} i åttendedelsfinalen i et VM som ikke hadde gruppespill, og tapte 2-3. I tillegg ville ikke det profesjonelle forbundet avse spillere til et så langvarig prosjekt som VM.<ref name="universal">[http://www.efpe.org/the-story-of-argentine-international-football-1901-to-1986.html The Story of Argentine International Football, 1901 to 1986] {{Wayback|url=http://www.efpe.org/the-story-of-argentine-international-football-1901-to-1986.html |date=20130210041057 }} - Universal Sports, 28. januar 2013, hentet 18. februar 2013</ref> Argentina stilte ikke med lag til VM i 1938, delvis fordi de hadde tapt kampen om arrangement av VM med Frankrike, og dermed boikottet det andre VM på rad i Europa.<ref name="universal"/>

Argentina gjorde det stort i Copa América, som fortsatt ble holdt med uregelmessige intervaller. I 1945–1947 ble det arrangert hvert år, og Argentina vant aller kampene. Imidlertid var det en av disse kampene at kampen mellom Argentina og Brasil ble voldelig etter at en argentinsk spiller hadde fått karrieren ødelagt etter en svært stygg takling. Etter denne kampen var ikke Argentinas og Brasils fotballforbund på talefot, og de to landene møtte hverandre ikke på 10 år (se også [[#Rivalisering|Rivalisering]]).<ref name="universal"/>

Dette medførte at Argentina ikke dro til Copa America i 1949 og VM i 1950, begge arrangert av Brasil. Argentina sto også over Copa America i 1953, men kom tilbake og vant i 1955 (der for øvrig Brasil manglet). Etter en tredjeplass i 1956, det første Copa America der Argentina møtte Brasil igjen, vant Argentina igjen Copa America i 1957. Det var derfor forventninger til Argentina da de kom tilbake til VM igjen i [[VM i fotball 1958|1958]] etter å ha stått over [[VM i fotball 1954|VM i 1954]].<ref>[http://bleacherreport.com/articles/396151-fifa-world-cup-argentina-top-10-players-of-all-time/page/6 6. Angel Amadeo Labruna] - Bleacher report 24. mai 2010, hentet 18. februar 2013</ref> Forventningene var særlig høye etter at Argentina i den siste Copa América hadde vist seg fra en svært god side, der laget fikk kjælenavnet «Carasucias» (=de skitne ansiktene) fordi de spilte gatefotball med dribling og tunneler, noe som ble sett på som Argentinas varemerke.<ref>[http://edant.clarin.com/diario/2007/04/03/deportes/d-04901.htm Los Carasucias, la gloria cumple 50 años] {{Wayback|url=http://edant.clarin.com/diario/2007/04/03/deportes/d-04901.htm |date=20131014055858 |df=iso }} Clarin, 3. april 2007, hentet 18. februar 2013</ref>

===Fiasko og forferdelse (1958–1970)===

For Argentina ble VM i 1958 en stor skuffelse, da de først tapte 1-3 for regjerende verdensmester {{F|Vest-Tyskland}}, før de slo {{F|Nord-Irland}} 3-1, men tapte sjokkerende 1-6 mot {{F|Tsjekkoslovakia}}.<ref name="universal"/> Da landslaget skulle lande i Buenos Aires, sto 10 000 fans klare til å fornærme dem.<ref>[http://playfutbol.infobae.com/notas/653468-Argentina-sufria-la-peor-derrota-en-un-Mundial-El-desastre-de-Suecia-1958.html Argentina sufría la peor derrota en un Mundial: "El desastre de Suecia 1958"] {{Wayback|url=http://playfutbol.infobae.com/notas/653468-Argentina-sufria-la-peor-derrota-en-un-Mundial-El-desastre-de-Suecia-1958.html |date=20130721185942 }} Playfutbol, 15. juni 2012, hentet 18. februar 2013</ref>

Argentina kvalifiserte seg til [[VM i fotball 1962|VM i Chile i 1962]] gjennom å slå {{F|Ecuador}} kontrollert. I selve VM kom de i pulje med {{F|England}}, {{F|Ungarn}} og {{F|Bulgaria}}. Første kamp var mot Bulgaria, og Argentina vant 1-0. Den neste var mot England. Argentina hadde møtt England i 1951 for første gang, da de som første lag utenom {{F|Skottland}} spilte på [[Wembley stadion]] mot England. Den kampen endte 2-1 til hjemmelaget. I VM ble det 1-3 tap mot England. Da det ble uavgjort mot gruppevinner Ungarn i siste, endte Argentina og England likt på poeng, men England hadde bedre målgjennomsnitt, og Argentina røk igjen ut.

Argentina hadde ikke imponert, men fikk være med i Nasjonscupen, en turnering arrangert av Brasil for å feire sin 50-årsdag som organisasjon. Argentina møtte Brasil (3-0), Portugal (2-0) og England (1-0). Argentina vant over dobbelt verdensmester Brasil med Pelé på banen, noe som ikke gikk upåaktet hen i Argentina.<ref>[http://www.elgrafico.com.ar/coberturas-historicas/1964-argentina-en--la-copa-de-las-naciones.php 1964 Argentina en la Copa de las Naciones] {{Wayback|url=http://www.elgrafico.com.ar/coberturas-historicas/1964-argentina-en--la-copa-de-las-naciones.php |date=20130206111132 }} - El Grafico (faksimiler fra 10. juni 1964), hentet 18. februar 2013</ref>

[[Fil:Argentina 1966 rattin.jpg|thumb|[[Antonio Rattín]] ble utvist under spesielle omstendigheter.]]
Kvalifiseringen til [[VM i fotball 1966|VM i 1966]] gikk greit for Argentina, som slo ut Paraguay og {{F|Bolivia}}. I selve VM gikk det bedre enn tidligere. Argentina bekjempet {{F|Spania}} og {{F|Sveits}} og spilte uavgjort mot Vest-Tyskland i gruppespillet, og endte på andreplass på målforskjell. I kvartfinalen møtte Argentina England i en svært kontroversiell kamp. Argentinas kaptein [[Antonio Rattín]] ble kontroversielt utvist av den tyske dommeren angivelig fordi han «ikke likte trynet hans», men det kan ha vært knyttet til den tøffe argentinske spillestilen.<ref name="guardian.co.uk">[http://www.guardian.co.uk/sport/blog/2010/jul/02/joy-six-world-cup-refereeing-controversies The Joy of Six: World Cup refereeing controversies] - The Guardian, 2. juli 2012, hentet 19. januar 2013</ref> Argentina på sin side var allerede overbevist om at England og Tyskland samarbeidet for å bli kvitt søramerikanere. Rattín nektet å forlate banen, og måtte ha politieskorte ut. Englands trener Alf Ramsey nektet skjortebytte etter kampen, og omtalte argentinerne som «dyr», noe som Argentina oppfattet som rasisme.<ref name="The conflict lives on">[http://www.guardian.co.uk/uk/2002/feb/25/falklands.world8 The conflict lives on] The Guardian, 25. februar 2002, hentet 2. januar 2013</ref> Rattín på sin side hadde satt seg på den røde løperen beregnet for [[Elizabeth II av Storbritannia|dronningen]] og krøllet en britisk vimpel, dette til stor jubel hjemmefra.<ref>[http://www.afa.org.ar/index.php?option=com_content&view=article&id=7861%3Ala-transicion-hacia-la-organizacion&catid=181%3Aseleccion-nacional&Itemid=226 La transición hacia la organización (1958/1975)] - Det argentinske fotballforbundet, hentet 18. februar 2013</ref> Denne kampen var kimen til rivaliseringen mellom Argentina og England.

I 1967 kom Argentina på andreplass i Copa America etter å ha tapt for Uruguay. Turneringene, som hadde variert fra å bli gjennomført hvert år til annethvert år, var på 1960-tallet arrangert hvert fjerde år, og det tok åtte år fra Copa America i 1967 til neste Copa America i 1975. Dermed var det kvalifiseringen til [[VM i fotball 1970|VM i 1970]] som ble hovedfokuset. Argentina kom i gruppe med Peru og Bolivia, og startet med å tape borte mot begge, før de slo Bolivia og spilte uavgjort mot Peru. Det betydde at Peru vant kvalifiseringen og Argentina endte sist.

===På vei til storhet (1973–1990)===

[[File:Bundesarchiv Bild 183-N0704-308, Fußball-WM, DDR - Argentinien 1-1.jpg|thumb|left|Øst-Tyskland header inn 1-0 mot Argentina i VM i 1974 i en kamp der begge lagene allerede var slått ut.]]
Argentina forandret seg markant deretter. Da de kom i kvalifiseringsgruppe til [[VM i fotball 1974|VM i 1974]] med Bolivia og Paraguay, startet de med en sterk 4-0 hjemme mot Bolivia og deretter det eneste poengtapet, 1-1 borte mot Paraguay. Bortekampene mot Bolivia var vanskelige på grunn av høyden stadion lå på (over 3500 meter over havet), og flere argentinske spillere ble sendt til [[Tilcara]] i [[Jujuy]]-provinsen. Byen lå 2500 meter over havet, og flere toppspillere dro dit. Spillerne ble imidlertid glemt av det kaotiske AFA og måtte livnære seg delvis av å spille vennskapskamper. Pressen fikk vite så lite om laget at de ble kalt «spøkelseslandslaget».<ref>[http://desdeeltablon.blogspot.com.ar/2009/04/de-memoria-la-seleccion-fantasma.html De memoria: La selección fantasma] - Desde el tablón, 1. april 2009, hentet 19. februar 2013</ref>

Deretter vant Argentina de to gjenværende kampene og kvalifiserte seg videre til VM. I VM møtte Argentina først et svært godt {{F|Polen}} som de tapte for, før de spilte uavgjort mot {{F|Italia}} og slo {{F|Haiti}} med akkurat nok til å komme foran Italia på målforskjell. I andre gruppespill møtte Argentina {{F|Nederland}}, {{F|Øst-Tyskland}} og Brasil. Argentina tapte først stygt 0-4 for [[totalfotball]]spillende Nederland før de tapte 1-2 mot Brasil i sitt første VM-oppgjør mot naboene. Argentina var dermed ute av VM, og deres siste kamp, mot Øst-Tyskland, var uten betydning. Kampen endte 1-1, og Argentina endte sist i gruppen på grunn av målforskjell, på grunn av kampen mot Nederland.

====Menotti (1974-82)====

Etter den skuffende innsatsen, ble det trenerbytte. Den nye treneren var [[César Luis Menotti]]. Argentina hadde ingen større hell i Copa America, der de endte med fire poeng etter å ha slått {{F|Venezuela}} to ganger og tapt begge kampene mot Brasil. De skulle heller ikke ut i kvalifisering til [[VM i fotball 1978|neste VM]] da de var verter. Selve VM var kontroversiell på grunn av at det sittende militærdiktaturet hadde gjennomført [[Den skitne krigen]] mot opposisjonelle to år før, og Argentina var ikke ansett som særlig trygt. VM ble også kontroversielt på grunn av særlig Argentinas kamp mot Peru og på grunn av finalen.<ref name="universal"/> Uansett startet hjemmelaget med å slå Ungarn og Frankrike, før de tapte 0-1 for Italia. I andre gruppespill møtte Argentina Brasil, Peru og Polen. Argentina slo Polen og spilte uavgjort mot Brasil. Før kampen mot Peru måtte Argentina vinne med minst tre mål mer enn Brasil vant med over Polen. Kampen mellom Brasil og Polen ble spilt før kampen mellom Argentina og allerede utslåtte Peru, og endte 3-1 til Brasil. Det betydde at Argentina måtte vinne med fire mål mot Peru, på grunn av at Brasil ellers ville ha flere scorede mål. Argentina vant hele 6-0 mot Peru etter to mål av [[Mario Kempes]] og to av [[Leopoldo Luque]]. Det var snakk om at det hadde forekommet bestikkelser fra argentinsk side, delvis fordi Peru brukte sin andrekeeper, som var født i Argentina. Imidlertid ble ingenting bevist.<ref>[http://www.independent.co.uk/news/uk/bungs-and-bribes-football-cant-kick-this-habit-1611274.html Bungs and bribes football can't kick this habit] - The Independent, 15. mars 1995, hentet 18. februar 2013</ref>

Det holdt til finalen for Argentina. Der møtte de Nederland igjen. Argentina hadde en kontroversiell start på kampen, der de lot Nederland vente i sju minutter før de kom ut, for så å klage på at gipsen [[René van de Kerkhof]] hadde på seg, noe som medførte enda større uthaling av tiden.<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/video/video=1013337/index.html 1978 FIFA World Cup™ Final] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/video/video=1013337/index.html |date=20130327181349 }} - FIFA.com hentet 15. februar 2013</ref> Kampen var preget av hardt spill fra begge lag i allerede kontroversielt VM.<ref>[http://www.bbc.co.uk/blogs/jonathanstevenson/2010/05/the_story_of_the_1978_world_cu.html The story of the 1978 World Cup] - BBC Sport 18. mai 2010, hentet 10. februar 2013</ref> Kampen ble tett og jevn. Kempes scoret i det 37. minutt, og holdt ledelsen helt til det 82. minutt. Da utliknet [[Dick Nanninga]] for Nederland. Kampen gikk til ekstraomganger, der Mario Kempes og [[Daniel Bertoni]] fastsatte sluttresultatet til 3-1 til Argentina. Argentina ble dermed verdensmester og Kempes ble turneringens toppscorer med ett mål.

Imidlertid fulgte ikke Argentina opp Copa America like bra, og de tapte gruppen med Bolivia og Brasil etter to bortetap og seier mot Bolivia og uavgjort i en kamp med ett rødt kort til hver av lagene mot Brasil. Som regjerende mester trengte heller ikke Argentina å kvalifisere seg, så neste konkurranse ble VM i 1982. Innimellom var det en uhøytidelig markering av 50-årsjubileet for det første VM i Uruguay i 1981. Argentina lyktes ikke denne gangen like bra som i 1974. De slo {{F|Vest-Tyskland}} og spilte uavgjort mot Brasil, men Brasil gikk foran på flere scorede mål.

I [[VM i fotball 1982|VM i Spania i 1982]] hadde Argentina slutten på en periode og begynnelsen på en ny. Tre viktige figurer, treneren Menotti og stjernene [[Osvaldo Ardiles]] og Kempes hadde VM i 1982 som sitt siste VM. Samtidig ble det første VM for det store talentet [[Diego Maradona]]. På tross av at de fire var samtidig på plass, var Argentinas VM-innsats relativt svak. De begynte med 0-1 mot {{F|Belgia}} før de slo Ungarn 4-1 med to mål av Maradona, ett av Ardiles og ett av Bertoni, også han i sitt siste VM. Med en kontrollert 2-0 med straffe fra Passarella og mål av Bertoni. Argentina gikk dermed til gruppe med Italia og Brasil, begge lagene for tredje gang på rad. Argentina tapte først for Italia med 1-2, så for Brasil med 1-3. Dermed var Argentina ute. Menotti ble erstattet da han kom hjem.

====Bilardo (1982-90)====

Ny trener ble [[Carlos Bilardo]]. Bilardo startet i mesterskapssammenheng med Copa America, der han stilte med et lag bestående utelukkende av spillere i den argentinske ligaen. Argentina spilte uavgjort i to kamper mot {{F|Ecuador}}, og enda de slo Brasil hjemme og spilte uavgjort borte, endte de bak Brasil på målforskjell etter at Brasil slo Ecuador hele 5-0 hjemme. Dermed var Argentina ute av Copa America. Dette ble lagt merke til av media, som kritiserte Bilardos taktikk- og strategifokus foran kortpasningene og driblingene som var landets varemerke. Bilardo kommenterte ikke anklagene, og fokuserte på kvalifiseringen til [[VM i fotball 1986|VM i Mexico]]. Argentina begynte med fire seire, hjemme og borte mot Venezuela og Colombia. Foran de to kampene mot Peru hadde Argentina 3 poengs ledelse (seier ga 2 poeng), men etter et bortetap ble ledelsen redusert til ett poeng. Hjemme lå de under til det 81. minutt, da Argentina greide å utilkne. Argentina var dermed direktekvalifisert til VM, mens Peru måtte spille kvalifisering mot Chile. Peru tapte klart for Chile, som tapte like klart for Paraguay.

Argentina var dermed sikret plass i VM i Mexico. Før VM møtte de tre lag, Frankrike, {{F|Norge}} og {{F|Israel}}. De to første kampene endte med tap, mens Israel ble slått 2-7. I VM havnet Argentina i gruppe med Bulgaria, Italia (nå for fjerde gang på rad) og {{F|Sør-Korea}}. Argentina vant 3-1 over Sør-Korea og spilte uavgjort mot Italia. Med 2-0 mot Bulgaria holdt det til utslagskamper. I åttendedelsfinalen møtte Argentina Uruguay og vant 1-0 med [[Pedro Pasculli]] som matchvinner. Deretter gikk det til kvartfinale og en svært kontroversiell kamp mot England. Argentina tok ledelsen ved at Maradona først driblet seg gjennom flere spillere, så passet han til [[Jorge Valdano]] som sendte ballen via [[Steve Hodge]] inn i straffefeltet, der Maradona (165&nbsp;cm) hoppet opp mot Englands keeper [[Peter Shilton]] (185&nbsp;cm) og vant duellen ved bruk av venstrearmen. Maradona sa senere at det var «litt Maradonas hode og litt Guds hånd»<ref>[http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/news/article745800.ece Maradona: I hold my hands up] {{Wayback|url=http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/news/article745800.ece |date=20160303193933 }} The Sun- 31. januar 2008, hentet 19. februar 2013</ref> Andremålet var imidlertid uproblematisk. Maradona driblet seg gjennom hele Englands forsvar og satte ballen i mål. England reduserte mot slutten, og kampen endte dermed 2-1 til Argentina.

I semifinalen møtte Argentina Belgia, som hadde slått dem fire år tidligere. Denne gangen var Argentina det beste laget, og Maradona, som hadde servert lagkameratene flere gode pasninger, tok saken i egne hender i andre omgang og scoret begge målene i Argentinas 2-0-seier. I finalen møtte Argentina Vest-Tyskland. Foran finalen kommenterte Bilardo da han fikk muligheten til å svare sine kritikere at «Jeg ble opplært i å aldri se meg tilbake, og dette er noe jeg har overlevert til mine spillere. (...) Vårt land kommer seg aldri noen steder om vi alltid ser bakover».<ref>[http://news.google.com/newspapers?nid=1821&dat=19860628&id=OTctAAAAIBAJ&sjid=L74EAAAAIBAJ&pg=1503,9788632 Critics go rough on Bilardo, Beckenbauer]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Rock Hill Herald, 28. juni 1986, hentet 19. februar 2013</ref>

Finalen ble tett og jevn, med Maradona tungt markert. I det 83. spilleminutt fant han likevel [[Jorge Burruchaga]] som ble matchvinner med Argentinas 3-2-scoring. Argentina ble dermed verdensmestre for andre gang på tre mesterskap.

Bilardo lyktes imidlertid ikke å gjenskape magien i Copa América på hjemmebane i 1987. Argentina vant riktignok puljen, men tapte semifinalen mot Uruguay. Også bronsefinalen, mot Colombia, tapte de. Dette forplantet seg i andre kamper, inkludert et tap for {{F|Sovjetunionen}} og Vest-Tyskland, og deretter tap for {{F|Australia}} og uavgjort mot {{F|Saudi-Arabia}}. Argentina var imidlertid automatisk kvalifisert til [[VM i fotball 1990|VM i 1990]]. Før VM var imidlertid Argentina med i et nytt Copa America, denne gangen i Brasil. Argentina vant gruppen sin, men tapte deretter mot Uruguay og Brasil og spilte uavgjort mot Paraguay i finalegruppen. Det holdt til en tredjeplass.

Argentina fikk ingen drømmestart på VM heller. De begynte med å tape for overraskelseslaget {{F|Kamerun}}, som gjennomførte kampen med ni mann etter utvisninger i det 61. og 89. minutt. Deretter slo Argentina Sovjetunionen 2-0 og spilte uavgjort mot {{F|Romania}}. Dette gjorde at Argentina kom seg til åttendedelsfinalen som beste treer. I åttendedelsfinalen møtte Argentina igjen Brasil, for fjerde gang på fem VM. Denne gangen vant Argentina 1-0 etter mål av [[Claudio Caniggia]]. I kvartfinalen møtte Argentina {{F|Jugoslavia}} og kampen endte 0-0. Maradona hadde ikke scoret hittil, og da kampen gikk til straffespark, ble han den første av to argentinere som bommet. Det ble imidlertid tre bom fra Jugoslavia, og [[Gustavo Dezotti]] satte inn den avgjørende straffen for Argentina. I semifinalen ble det mye av det samme. Italia tok ledelsen ved turneringens toppscorer [[Salvatore Schillaci]], mens Caniggia, den eneste argentiner som scoret mer enn ett mål i VM, utliknet. Igjen gikk kampen til straffespark, og igjen var det Argentina, denne gang med Maradona som siste straffelegger, som vant.

I finalen slet Argentina mot et langt bedre Vest-Tyskland, og tapte 0-1 på et straffespark. Det var konsensus om at denne finalen var blant de dårligste i en av de mest defensive VM noensinne.<ref>[http://www.nytimes.com/1990/07/09/sports/sports-of-the-times-winning-ugly-losing-ugly-just-plain-ugly.html "Winning Ugly, Losing Ugly, Just Plain Ugly"] New York Times, 9. juli 1990, hentet 19. februar 2013</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/blogs/jonathanstevenson/2010/05/the_story_of_the_1990_world_cu.html The story of the 1990 World Cup] - BBC, 26. mai 2010, hentet 19. februar 2013</ref> Argentina fikk to mann utvist på slutten av kampen. Bilardo trakk seg etter VM, og Maradona signaliserte at han ikke kom til å fortsette, han heller.<ref>[http://muyfutbol.com/36561/equipos-historicos-argentina-1991-la-era-post-maradona-y-un-comienzo-auspicioso/ Equipos históricos: Argentina 1991, la era post Maradona y un comienzo auspicioso] {{Wayback|url=http://muyfutbol.com/36561/equipos-historicos-argentina-1991-la-era-post-maradona-y-un-comienzo-auspicioso/ |date=20130618105830 }} - Myfutbol 31. august 2012, hentet 19. februar 2013</ref>

===Storlag uten suksess (1990–2006)===
Etter to seire og et finaletap på fire VM, gikk det nå ikke helt veien for Argentina. I begynnelsen lyktes de endelig i Copa America, men også der ble det slutt på topperioden. Argentina gikk fra å være et topplag til å bli et lag som underpresterte.

====Basile (1990–1994)====
[[Fil:Gabriel batistuta.jpg|thumb|[[Gabriel Batistuta]] ble den nye toppscoreren for Argentina.]]Viseverdensmestrene til Argentina måtte på sett og vis bygge opp på nytt etter å ha kommet til finalen på straffespark og vært langt dårligere enn Vest-Tyskland i finalen. Ny trener ble [[Alfio Basile]]. I 1991 var det en ny Copa America, og Argentina fikk øyeblikkelig hjelp av den nye måltyven [[Gabriel Batistuta]], som scoret to mål i den første kampen, 3-1 mot Venezuela, i gruppespillet (ett på straffe), vinnermålet mot Chile i den andre og et av målene i 4-1-seieren over Paraguay. Argentina vant den siste kampen 3-2 over Peru. I finalespillet slo Argentina Brasil med Batistuta som matchvinner. Etter uavgjort mot Chile, måtte Argentina slå Colombia for å gå foran Brasil. Argentina gikk opp til 2-0 tidlig etter mål av [[Diego Simeone]] og Batistuta. Chile reduserte, men kampen endte 2-1 til Argentina, som vant Copa America for første gang siden 1959.

I 1993 hadde Argentina både kvalifisering til [[VM i fotball 1994|VM i 1994]] i [[USA]] og en ny Copa America å konsentrere seg om. Copa America i juni gikk greit, enda Argentina kom videre etter uavgjort mot Colombia og {{F|Mexico}} (invitert for anledningen) og 1-0 mot Bolivia, nok en gang med Batistuta som matchvinner. I utslagsrundene, nytt av året, minnet Argentina om Argentina i forrige VM. Etter 1-1 mot Brasil gikk kampen til straffesparkkonkurranse, som Argentina vant. Deretter møtte Argentina Colombia igjen, og vant på straffesparkkonkurranse etter 0-0 etter 120 minutter. I finalen den [[4. juli]], derimot, møtte Argentina Mexico, og kampen endte med 2-1 til Argentina etter at Batistuta scoret begge målene. Argentina hadde dermed forsvart sitt Copa America fra to år tidligere.

VM-kvalifiseringen haltet litt mer. Det begynte i august med to oppskriftsmessige seire borte mot Peru og Paraguay, men så ble det tap borte mot Colombia. Argentina vant igjen mot Peru, men fortsatte med uavgjort hjemme mot Paraguay. De to siste kampene, Peru - Paraguay og Argentina - Colombia, ble spilt samtidig. Med seier over Colombia ville Argentina vinne puljen, med tap og Paraguay-seier ville Argentina ikke kvalifisere seg. Peru greide uavgjort mot Paraguay, mens Argentina tapte hele 0-5 for Colombia. Argentina gikk dermed til oppsamlingsheat med [[CONCACAF]] og [[OFC]]. Det begynte med en uavgjort borte mot Australia, som hadde slått ut {{F|Canada}} på straffer, og en 1-0 hjemme etter et australsk selvmål. Maradona hadde kommet tilbake til landslaget for disse kampene.

Argentina hadde kranglet seg gjennom en travel sesong i 1993, og var klare for VM i USA. De kom i gruppe med {{F|Hellas}}, {{F|Nigeria}} og Bulgaria. Argentina begynte bra ved å slå Hellas 4-0. Batistuta scoret tre av målene, men det som fikk mest oppmerksomhet var Maradonas 3-0-mål, eller heller, feiringen av den. Han løp rett mot kamera og stirret nær manisk inn i det, og han ble kort tid etter sjekket for stoffer. Offisielt ble det funnet efedrin i blodet hans, og han ble kastet ut av VM.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/3639425.stm Maradona's fall from grace] - BBC Sport 19. april 2004, hentet 20. februar 2013</ref> For andre VM på rad kom Argentina bakpå i kamp mot et afrikansk lag, nå bare etter 8 minutter, men Caniggia scoret to mål for Argentina før halvtimen var spilt. 2-1 sto seg. I den siste kampen tapte Argentina for Bulgaria med 0-2, noe som medførte at Argentina endte på tredjeplass i sin gruppe. Det holdt til sluttspill. Sluttspillet endte så altfor tidlig for Argentina, som tapte allerede i første kamp, i åttendedelsfinalen, mot Romania. Basile gikk av etter VM.

====Daniel Passarella (1994–1998)====
[[Fil:Hernán Crespo - 07FEB2007 - Francia - presidencia-govar.jpg|thumb|left|[[Hernán Crespo]] ble et friskt pust i Argentinas landslag.]]Daniel Passarella hadde vunnet VM i 1978, og tok nå over som trener. Han markerte seg på flere felter, blant annet i nekting av homoseksuelle, langhårede eller spillere med ørering.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/world_cup_98/teams/argentina/players/85306.stm Daniel Passarella - Argentinian manager] - BBC, 2. mai 1998 hentet 20. februar 2013</ref> Dette medførte at flere spillere kom dårlig overens med ham.<ref>[http://espndeportes.espn.go.com/news/story?id=465877 De vuelta en casa] - 4. august 2006, hentet 20. februar 2013</ref> Caniggia var blant spillerne som nektet etter hvert å spille for landslaget.

Passarellas første turnering ble Copa America 1995. Argentina vant de to første kampene, mot Bolivia og Chile, men tapte overraskende 0-3 mot {{F|USA}}. Det ga Argentina en andreplass, og de møtte Brasil i kvartfinalen. Igjen gikk kampen til straffesparkkonkurranse, denne gangen etter 2-2 etter ordinær tid. Denne gangen tapte Argentina for første gang en straffesparkkonkurranse og var ute. I kvalifiseringen til [[VM i fotball 1998|VM i 1998]] hadde formatet forandret seg til en turnering blant de ni (Brasil var, som siste lag i VM-historien, automatisk kvalifisert som verdensmestre) medlemslandene. Argentina begynte bra med 3-1 over Bolivia med to mål av [[Ariel Ortega]] og ett av Batistuta. Så begynte det å gå verre. Først tapte Argentina 0-2 mot Ecuador, så ble det uavgjort borte mot Peru. Deretter ble det uavgjort hjemme mot Paraguay etter at Paraguays keeper [[José Luis Chilavert]] utliknet Batistutas ledelse. Etter en 5-2 seier over gruppejumbo Venzuela på bortebane, fortsatte Argentina å slite, nå med uavgjort hjemme mot Chile. Det ble en ny uavgjort, nå borte mot Uruguay, før Argentina slo Colombia borte. Det ble imidlertid fulgt av et bortetap for Bolivia. En kamp over halvveis hadde Argentina 13 av 30 poeng.

Det som hjalp var inkluderingen av [[Hernán Crespo]] og [[Juan Sebastian Veron]]. Med dem snudde Argentina, og vant fem kamper på rad før et allerede kvalifisert Argentina spilte uavgjort hjemme mot Uruguay og Colombia. Midt inni denne opphentingen ble Copa America arrangert. Argentina sendte et for alle praktiske formål B-lag uten Crespo, Veron, Batistuta, Simeone eller Ortega.<ref>[http://www.worldfootball.net/teams/argentinien-team/copa-america-1997-in-bolivien/2/ Kader Copa America 1997 Bolivia] - worldfootball.net hentet 20. februar 2013</ref> Argentina kom i gruppe med Ecuador, Paraguay og Chile. Etter å ha endt på andreplass med en seier og to uavgjort, kom Argentina til kvartfinalen, som de tapte 1-2 for Peru.

VM ble neste turnering for Argentina. Landet kom i gruppe med {{F|Japan}}, {{F|Kroatia}} og {{F|Jamaica}}. Argentina begynte med 1-0 over Japan med Batistuta som matchvinner. Deretter vant de 5-0 over Jamaica med Batistuta som tremåls- og Ortega som tomålsscorer. Argentina vant også gruppefinalen mot Kroatia, den med 1-0. I åttendedelsfinalen møtte Argentina England. Kampen sto 2-2 etter første omgang, etter at først Arentina fikk en straffe i det 5. minutt som Batistuta satte i mål, og så England fikk en i det 9. minutt som [[Alan Shearer]] satte i mål. [[Michael Owen]] løp forbi samtlige argentinere i det 16. minutt og satte inn 2-1 til England, ikke ulikt Maradonas andremål tolv år før, mens [[Javier Zanetti]] utliknet på overtid i førsteomgang.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=1013/results/matches/match=8779/report.html Argentina - England 2:2 a.e.t] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition%3D1013/results/matches/match%3D8779/report.html |date=20100615211805 }} - FIFA.com, hentet 20. februar 2013</ref> Andre omgang ble preget av at [[David Beckham]] ble utvist etter at han sparket til Diego Simeone fra liggende stilling etter at Simeone hadde felt ham. Med mye hjelp fra Simeone fikk Beckham rødt kort for hendelsen. Denne hendelsen styrket ikke de slitte båndene mellom de to landslagene. Kampen gikk til straffesparkkonkurranse, som Argentina vant. Neste motstander var Nederland. Nederland tok ledelsen raskt med [[Patrick Kluivert]] etter 12 minutters spill, men Argentina utliknet ved [[Claudio López]] seks minutter senere. Vinnermålet til Nederland kom i det 89. minutt, da Bergkamp mesterlig dempet en lang pasning på høyresiden av sekstenmeteren, kom seg på innersiden av den argentinske forsvarsspilleren og skjøt et vrient skudd i mål.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=xtXo-8tThAg Dennis Bergkamp vs Argentina 1998 - The goal that shook the world] youtube lastet opp 2. mars 2012, hentet 20. februar 2013</ref> Dermed var Argentina igjen ute, og Passarella gikk av.

====Marcelo Bielsa (1998–2004)====

[[Fil:Argentine - Portugal - Javier Mascherano.jpg|thumb|[[Javier Mascherano]] fikk sin debut under Bielsa]]Den nye treneren ble [[Marcelo Bielsa]]. Bielsa hadde riktignok uvanlig taktikk, men hårkravet ble fjernet. Bielsas første oppgave var Copa America 1999, som ble en ordinær affære for Argentina. De vant over Ecuador i første kamp, men tapte deretter stygt 0-3 for Colombia, og slo Uruguay, som stilte med et juniorlag, 2-0. I kvartfinalen tapte Argentina for Brasil med 1-2. I motsetning til Brasil hadde ikke Argentina heller nå toppet laget; Batistuta, López, Veron, og Crespo var ikke med, men Zanetti og Simeone stilte.<ref>[http://www.worldfootball.net/teams/argentinien-team/copa-america-1999-in-paraguay/2/ Kader Copa America 1999 Paraguay] - worldfootball.net hentet 20. februar 2013</ref> Argentinas manglende interesse for Copa America hadde ikke gitt dem resultater, og da Copa America 2001 ble arrangert i [[Colombia]], trakk Argentina laget sitt av sikkerhetsgrunner.

Argentinas fokus lå dermed på kvalifisering til [[VM i fotball 2002|VM i Sør-Korea og Japan]]. Argentina startet i storform med Batistuta, Veron, López og Crespo som de viktigste målscorerne. Det ble fem seire på rad før Argentina fikk sitt første, og eneste, tap, borte mot Brasil. Det ble fulgt av en uavgjort mot Paraguay før Argentina vant de neste fire kampene, spilte uavgjort mot Bolivia, vant de neste tre kampene, inkludert hjemme mot Brasil, spilte uavgjort mot Paraguay og avsluttet med seier og uavgjort da de for lengst var kvalifisert.

Med en så imponerende innsats var Argentina blant VM-favorittene.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/vm/2002/artikkel.php?artid=7338951 Satser på Batistuta] - VG 1. juni 2002, hentet 20. februar 2013</ref> VM ble imidlertid en katastrofe for Argentina. VM ble avslutningen for Batistutas Argentina-karriere. Han scoret vinnermålet i den første kampen mot Nigeria, mens Argentina ikke lyktes i å score mot England, og tapte 0-1 etter et frispark av Beckham. Den siste kampen måtte Argentina vinne for å komme videre. Batistuta ble byttet ut i det 58. minutt, og minuttet senere scoret Sverige. Argentina utliknet mot slutten av kampen, men det ble ikke flere mål, og Sverige og England gikk videre på bekostning av Argentina. En annen legende som la opp samtidig, Claudio Caniggia, fikk rødt kort fra benken i pausen etter kommentarer mot dommeren. Også Diego Simeone ga seg på landslaget etter VM 2002.

Bielsa fortsatte som trener, og satset på Argentinas OL-landslag. [[Copa América 2004]] var preget av dette. Flere unge fikk prøve seg, mens Verón, [[Walter Samuel]] og Crespo var blant de som ikke spilte. På tross av det unge laget, var det flere kvalitetsspillere, som [[Carlos Tévez]], [[Javier Mascherano]] og [[Javier Saviola]]. I tillegg fikk lovende [[Gabriel Heinze]] prøve seg mer. Resultatet av dette ble at Argentina nedsablet Ecuador, tapte 0-1 for Mexico og vant 4-2 mot Uruguay. I kvartfinalen slo de Peru 1-0 med Tévez som matchvinner, deretter vant de 3-0 over Colombia i semifinalen. I finalen møtte de verdensmester Brasil, også de med et redusert mannskap. Kampen gikk til ekstraomganger og straffesparkkonkurranse, som Brasil vant. Måneden etter vant Argentina OL-gull under Bielsa. Etter OL-gullet trakk han seg.

OL-gullet var det første Argentina kunne skryte av siden 1993. Sølvet i Copa America 2004 var også den beste plasseringen på en stund. Det var derfor noe press på Argentinas nye landslagstrener, [[José Pékerman]]. Argentina leverte bedre enn i forrige VM, men det holdt ikke helt. Etter noen trenerbytter ble Diego Maradona ny trener. Det ga ikke de resultatene man hadde håpet.

====José Pékermann (2004–2006)====

[[File:Messi_Copa_America_2011.jpg|thumb|left|[[Lionel Messi]] debuterte i VM-sammenheng i 2006.]]Pékermann hadde en svært skuffende VM i 2002 å hevne. I kvalifiseringen, som nå også inkluderte Brasil, tok Pékermann over fra Bielsa med Argentina på 15 poeng på de første åtte kampene. Pékermann begynte med fire seire og en uavgjort før Argentina tapte borte for Ecuador. Da Argentina slo Brasil hjemme 3-1 i neste kamp, var mye gjort i kvalifiseringen. På tross avto overraskende bortetap mot Paraguay og Uruguay, endte Argentina på andreplass, bak Brasil å målforskjell.

Argentina kom dermed til [[VM i fotball 2006|VM i Tyskland i 2006]]. De kom i gruppe med {{F|Serbia og Montenegro}}, {{F|Nederland}} og {{F|Elfenbenskysten}}. Første kamp var mot Elfenbenskysten. Crespo og Saviola ga en tidlig 2-0-ledelse til Argentina og den sto til slutten, da [[Didier Drogba]] reduserte. Kampen endte likevel 2-1 til Argentina. I neste kamp, mot Serbia og Montenegro, leverte Argentina en svært god kamp.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/world_cup_2006/4853028.stm Argentina 6-0 Serbia & Montenegro] BBC Sport, 16. juni 2006, hentet 20. februar 2013</ref> [[Maximiliano Rodríguez]] scoret det første målet etter at Argentina åpnet Serbias forsvar. Deretter spilte [[Esteban Cambiasso]] til Crespo, som hælsparket ballen tilbake til Cambiasso i Serbia og Montenegros målgård, og Cambiasso skjøt ballen inn i mål. 3-0 kom ved at Rodríguez plukket opp en retur fra Serbia og Montenegros keeper etter et vanskelig skudd fra Saviola. Returen gikk bak hele forsvaret og Rodríguez sparket den idet åpne målet, riktignok via stangen. 4-0 kom ved at innbytter og VM-debutant [[Lionel Messi]] løp ned på venstresiden og skjøt inn til enn nær umarkert Crespo, som lett satte inn 4-0. Nok en unggutt, denne gangen Tévez, markerte seg ved å gjøre alt selv og skyte ballen i mål til 5-0. Et raskt angrepsspill på slutten endte hos Messi, som fikk sitt første mål i VM, som endte 6-0. Kampen var dominert av dribling og kortpasninger, de to viktige ingrediensene i argentinsk fotball. Messi og Tévez fikk starte mot Nederland i den siste kampen, som endte 0-0. Argentina var klar for åttendedelsfinale igjen.

I åttendedelsfinalen møtte Argentina Mexico. To raske mål, ett til hvert lag, gjorde at det sto 1-1 allerede etter 10 minutter. Dette holdt seg til ekstraomgangene, der Rodríguez scoret vinnermålet for Argentina. I kvartfinalen ventet {{F|Tyskland}}. Argentina tok ledelsen, men Pékermann byttet ut [[Juan Román Riquelme]] med mer defensive Cambiasso og Crespo med Juan Cruz. Den defensive taktikken fungerte dårlig; [[Miroslav Klose]] utliknet og kampen gikk til straffesparkkonkurranse, som Argentina tapte.<ref>[http://www.worldcupblog.org/world-cup-2010/world-cup-team-history-argentina-part-ii-1986-2006.html World Cup Team History: Argentina (Part II: 1986–2006)] {{Wayback|url=http://www.worldcupblog.org/world-cup-2010/world-cup-team-history-argentina-part-ii-1986-2006.html |date=20130402145334 }} - World Cup Blog, 15. desember 2009, hentet 20. februar 2013</ref> Pékermann gikk av etter VM.

===Den tunge nedturen (2006-)===
[[Fil:Carlos Tévez - Argentina - 2010 FIFA World Cup.jpg|thumb|[[Carlos Tévez]] ble en vanskelig brikke i Argentinas landslag.]]Ny trener ble gamletreneren Alfio Basile. Basile var den som sist hadde vunnet Copa América, og han toppet laget til denne gjennomføringen. Argentina slo USA 4-1, Colombia 4-2 og Paraguay 1-0. I kvartfinalen ventet Peru, som Argentina slo 4-0. Mot Mexico vant de semifinalen også klart, 3-0. Argentina var dermed favoritt mot Brasil, som hadde tapt for Mexico i gruppespillet. Imidlertid tapte Argentina 0-3 i finalen.

Kvalifiseringen til [[VM i fotball 2010|VM i Sør-Afrika]] begynte bra for Argentina, men det ble etter hvert litt mange uavgjort. I tillegg ble det vanskelig å spille med Tévez. I to kamper på rad han spilte for landslaget, fikk han rødt kort innen en halvtime. I den tredje fikk han gult kort etter kort tid. Argentina tapte for første gang mot Chile, trent av Marcelo Bielsa, den 15. oktober 2008.<ref>[http://www.emol.com/noticias/deportes/2008/10/15/326288/chile-rompe-la-historia-al-vencer-a-argentina-y-sigue-en-zona-de-clasificacion.html Chile rompe la historia al vencer a Argentina y sigue en zona de clasificación] emol, 15. oktober 2008, hentet 20. februar 2013</ref> Dagen etter valgte Basile å trekke seg.

Ny trener ble Diego Maradona. Maradona hadde skapt mange kontroverser med uttalelser og narkotikamisbruk, men navnet hans var nok til å sikre ham plassen. Maradona begynte ikke bra. Argentina slo riktignok Venezuela 4-0 med Tévez tilbake og som målscorer, men deretter tapte de hele 1-6 mot Bolivia. Seier hjemme mot Colombia ble avløst av tap borte mot Ecuador. Tapet ble fulgt av to tap til på rad, hjemme mot Brasil (1-3) og borte mot Paraguay (0-1). Kampen mot Brasil var Tévez' siste i kvalifiseringen. Seier over Peru hjemme og Uruguay borte gjorde at Argentina kvalifiserte seg - såvidt. 
[[Fil:Suisse vs Argentine - Sergio Agüero.jpg|thumb|left|[[Sergio Agüero]] vant OL-gull med Argentina, og ble senere med på seniorlandslaget]]

Argentina kom seg knepent til VM, men ble nevnt blant favorittene.<ref>[http://www.nettavisen.no/sport/fotball/article2644462.ece Fem favoritter i fotball-VM] {{Wayback|url=http://www.nettavisen.no/sport/fotball/article2644462.ece |date=20090614052220 }} - 11. juni 2009, hentet 20. februar 2013</ref> Argentina kom i gruppe med Nigeria, Sør-Korea og Hellas, alle lag Argentina hadde møtt tidligere. Argentina, med Tévez tilbake, slo Nigeria 1-0 med venstre back [[Gabriel Heinze]] som målscorer. Deretter vant Argentina overbevisende 4-1 med tre mål av [[Gonzalo Higuaín]], mens det første argentinske målet var et selvmål. Argentina gjennomførte et perfekt gruppespill med seier 2-0 over Hellas. Argentina fortsatte med 3-1 over Mexico i åttendedelsfinalen med to mål av Tévez og ett av Higuain. I kvartfinalen møtte Argentina Tyskland i det som var forventet å være en jevn affære mellom to lag som hadde spilt god fotball, og kanskje en mulighet for Argentina å få hevn for tapene i 1990 og 2006.<ref>Germany vs Argentina Quarterfinal Preview - Suite 101, 27. juni 2010, hentet 21. februar 2013</ref> I stedet var Tyskland klart bedre enn Argentina, som tapte 0-4.<ref>[http://www.tv2.no/sport/fotball/landslag/vm2010/tyskland-ydmyket-argentina-3242427.html Tyskland ydmyket Argentina] - TV2.no 3. juli 2010, hentet 20. februar 2013</ref> Lionel Messi, som året før hadde vunnet gullballen, dro fra VM uten å ha scoret mål. Maradona gikk av kort tid etter VM.

[[Sergio Batista]], som hadde vunnet [[Fotball under Sommer-OL 2008|OL-gull i 2008]] med Argentina, ble midlertidig manager. Han begynte med å slå {{F|Irland}} 1-0 og så verdensmestrene Spania 4-1 i treningskamper. Han fikk fast kontrakt, og slo deretter Brasil 1-0. Den første turneringen som dukket opp var [[Copa América 2011]]. Blant grunnene til at Argentina hadde mislyktes i VM ble det trukket frem at Maradonas bruk av Tévez som oppspillspunkt på bekostning av Verón-Messi-linjen hadde ødelagt mot Tyskland. I tillegg kom Tévez, som hadde en karriere i [[Boca Juniors]] bak seg og dermed var mer «argentinsk» enn Messi, i skvis mellom Batistas mer europeiske stil og Maradonas mer argentinske.<ref>[http://www.bbc.co.uk/blogs/timvickery/2011/05/the_stocky_shadow_of_carlos.html Are Argentina better off without Tevez?] - Tim Vickery/BBC Sport 23. mai 2011, hentet 24. februar 2013</ref>

Batistas Copa América gikk det dårlig. Argentina spilte uavgjort mot Bolivia, som tapte de to andre kampene. Deretter ble det en ny uavgjort, denne gangen mot Colombia. Argentina vant 3-0 i siste kamp, mot {{F|Costa Rica}}, og kom på andreplass i gruppen. I kvartfinalen møtte Argentina Uruguay, og kampen endte 1-1. Argentina gikk ut på straffespark. Batista mistet dermed jobben.

====Alejandro Sabella (2011-)====

Ny trener ble [[Alejandro Sabella]]. han begynte kvalifiseringen til [[VM i fotball 2014|VM i 2014]] med en komfortabel 4-1 mot Chile hjemme, før Argentina tapte overraskende borte for Venezuela.<ref>[http://fotball.bt.no/internasjonal/article212087.ece Lang VM-vei for Argentina etter sjokktap] {{Wayback|url=http://fotball.bt.no/internasjonal/article212087.ece |date=20111217052134 }} NTB/Bergens Tidene, 12. oktober 2011, hentet 20. februar 2013</ref> Men med flere talentfulle spillere som [[Sergio Agüero]] og [[Ángel di María]] snudde Argentina trenden og vant 5 ganger og spilte to uavgjort. Etter 2-1-seier borte mot Chile tok Argentina over ledelsen i kvalifiseringsgruppen.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=10047012 Stjernespissene avgjorde for Argentina] - VG.no 17. november 2012, hentet 21. februar 2013</ref> Sabella fortsatte å ikke ta med Carlos Tévez, men utelukket ham ikke helt. Tévez på sin side kommenterte at han gjerne satt på benken om han var funnet verdig en plass i troppen.<ref>[http://www.supersport.com/football/argentina/news/120903/Tevez_not_too_proud_for_Argentina_bench Tevez not too proud for Argentina bench] - Supersport, 3. september 2012, henet 24. februar 2013</ref> Tévez, di María, Higuain og Agüero ble også aktuelle fordi Sabella lette etter alternativer for Messi.<ref>[http://www.mundoalbiceleste.com/Article.aspx?id=2779 SABELLA on TEVEZ, RIQUELME, PASTORE and more] {{Wayback|url=http://www.mundoalbiceleste.com/Article.aspx?id=2779 |date=20140723223147 }} - Mundo Albiceleste, 29. mars 2012, hentet 24. februar 2013</ref>