Redigerer Arbeidshukommelsen (avsnitt)

==Komponenter==
Før 60-tallet var det dominerende synet på hukommelsen at den bestod av to systemer: Kortidshukommelse og langtidshukommelse. Imidlertid mente Baddeley & Hitch (1974) at menneskets hukommelse er mer komplekst organisert. I deres modell er arbeidshukommelsen satt sammen av fire ulike komponenter, som er modalitets-spesifikke. Mens komponenten central executive står for prosessering, står de tre nedre komponentene for midlertidig lagring. Komponentene har begrenset kapasitet, og fungerer relativt uavhengig av hverandre. Ut fra modellen har man dannet to prediksjoner: 1) To oppgaver som krever samme komponent vil trolig føre til såkalt interferens (at oppgavene påvirker hverandre på en måte som gjør utførelsen dårligere), og 2) To oppgaver som krever ulike komponenter kan løses uten videre interferens.

===Den fonologiske løkke (Phonological loop)===
Den fonologiske løkke står for midlertidig lagring av verbalt og auditorisk materiale. Dette er den mest definerte komponenten i arbeidshukommelsen, ettersom den har vært gjenstand for mest forskning. Den fonologiske løkke antas å være tale-basert av natur, og består av to interrelaterte komponenter: Det passive fonologiske lager, og den aktive artikulatoriske løkke.
	
Det er særlig tre effekter som kommer frem fra forskning på den fonologiske løkke:
*Fonologisk likhetseffekt (Phonological similarity effect)
*Ordlengde-effekt (Word length effect)
*Irrelevant tale-effekt (Irrelevant speech effect)
Nevrovitenskapelig forskning antyder at oppgaver som krever den fonologiske løkke aktiverer deler av [[frontallappen]] og [[tinninglappen|temporallappen]] i venstre hemisfære (eks. Baddeley, 2006). Videre ser det ut til at den fonologiske løkke lagrer auditorisk informasjon i [[Isselappen|parietallappen]].

===Visuo-spatial skisseblokk (Visuo-spatial sketchpad)===
Den visuo-spatiale skisseblokk lar deg lagre et sammenhengende bilde av objekters form, samt deres relative posisjon i en scene. (eks. Cornoldi & Vecchi, 2003). Komponenten behandler også visuelle fremstillinger man innkoder ut fra ord/fortellinger (Baddeley, 2006).
Det eksisterer mindre forskning på den visuo-spatiale skisseblokk enn på den fonologiske løkke. Et av problemene er at vi gjerne gir navn til visuelle stimuli, og dermed også behandler denne informasjonen med den fonologiske løkke.
Nevrovitenskapelig forskning antyder at visuelle og spatiale oppgaver i hovedsak aktiverer høyre hemisfære (Gazzaniga et al., 2002), samt [[Bakhodelapp|baklappen]] (Baddeley, 2001).

===Central executive===
Central executive står for koordineringen av ulike prosesser, prosessering, resonnering og problemløsing. Hvor involvert denne komponenten er, avhenger av oppgavens kompleksitet – jo mer kompleks oppgave, jo høyere involvering. Man antar at denne komponenten i stor grad avhenger av frontallappen.
Central executive er fremdeles dårlig definert. Den antas å ha begrenset kapasitet, og grensene er uklare. Et vanlig mål for central executive-kapasitet er såkalt «random generation», hvor man skal produsere et tilfeldig mønster av et bestemt antall objekter, for eksempel tall. Dette antas å kreve bl.a. selv-monitorering.
Funn fra nevrovitenskapelig forskning tyder på at [[frontallappen]] er særlig viktig i oppgaver som krever involvering av central executive (eks. Baddeley, 2006).

===Episodisk buffer===
Arbeidshukommelsens siste komponent ble lagt til av Baddeley i 2000. Den episodiske buffer antas å integrere informasjon fra den fonologiske loop og den visuo-spatiale skisseblokk til helhetlige, multimodale episodiske representasjoner. Den spiller en nøkkelrolle i bindeprosesser i arbeidshukommelsen. Man antar at deler av informasjonen i den episodiske buffer går videre til å lagres i langtidshukommelsen (Matlin, 2009).
Den episodiske buffer er en relativt ny komponent, og det er gjennomført begrenset forskning rundt den. Den er dermed fremdeles vagt definert.