Redigerer Arbeidsavklaringspenger (avsnitt)

==Vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger ==

=== Formål og inngangsvilkår ===
Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt til personer som får avklart omfanget og varigheten av en arbeidsevnereduksjon, se folketrygdloven § 11-1. 
Avklaringen skjer gjennom arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra [[NAV]], se folketrygdloven § 11-6. Både medfødt (lyte) og senere ervervet (skade eller sykdom) arbeidsevnereduksjon kan gi rett til arbeidsavklaringspenger, se folketrygdloven § 11-5. Inngangsvilkåret i § 11-5 er knyttet til om man er i stand til å jobbe 18,75 timer i uken eller mindre, se definisjonen i folketrygdloven § 11-23 3. ledd. 

Sykdom, skade eller lyte må være hovedårsaken til at vedkommende må ha vanskeligheter med å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid, se § 11-5. 

Det er ikke uten videre klart utfra lovteksten hva en "avklaring" er for noe, men ved å se på lovforarbeidene om hva arbeidsavklaringspenger skal føre til (enten en konklusjon om at man kan jobbe, se § 11-17 og/eller en konklusjon om at man er ufør, se § 11-18) kan en avklaring defineres slik: En avklaring er når aktivitetsplanen (se NAV-loven § 14a) er gjennomført med vellykket resultat, slik at NAV, gjennom behandling, tiltak eller annen oppfølging av medlemmet, har fått sikker viten om medlemmet er i stand til å arbeide, eventuelt i hvilken grad.

=== Man kan også få arbeidsavklaringspenger ===
Selv om man ikke lenger fyller vilkåret om å ha behov for å få avklart omfanget og varigheten på en arbeidsevnereduksjon jf. § 11-6, kan man få AAP i visse tilfeller.

De to mest praktiske tilfellene er når NAV har konkludert med hensyn til arbeidsevnereduksjonens varighet og omfang, slik at man "avklares" til enten jobb eller uføretrygd. Forutsatt at man er reell arbeidssøker jf. folketrygdloven § 4-5, kan man få arbeidsavklaringspenger inntil seks måneder mens man søker jobb, se folketrygdloven § 11-17. Dersom man er helt eller delvis ufør kan man få arbeidsavklaringspenger inntil 8 måneder mens man får et krav om uføretrygd behandlet, se § 11-18.

Dessuten kan man få AAP som sykepengeerstatning, se folketrygdloven § 11-13, og studenter kan også i en avgrenset periode få AAP, se § 11-14.

=== Alders- og tilknytningsvilkår ===
For å motta arbeidsavklaringspenger må man
* bo og oppholde seg i Norge 
* være mellom 18 og 67 år
	
Personer som er mellom 62 og 67 år når de søker om arbeidsavklaringspenger, må som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1 [[Grunnbeløpet i folketrygden|G]] før arbeidsevnen ble nedsatt.

Man må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før man søker. Har man vært arbeidsfør, er det nok at man har vært medlem i minst ett år før man søker.

Hvis det er godkjent i aktivitetsplanen, kan man få stønad
* til medisinsk behandling i utlandet
* til å delta i arbeidsrettede tiltak i utlandet
* ved midlertidige opphold i utlandet, så lenge dette ikke hindrer aktivitet som er avtalt
Skal man beholde ytelser under midlertidig opphold i utlandet, må man søke om det på forhånd. Opphold i utlandet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll.

I 2019 ble det klart at NAV og domstolene i Norge hadde praktisert oppholdsvilkåret feil. Selv om det i loven står "Norge" hadde man ikke tatt høyde for EØS-avtalens trygdedel. Etter EØS-avtalens trygdedel skal hele EØS-området behandles på samme måte som Norge, slik at et opphold i EØS er likestilt med opphold i Norge. Forutsatt at man overholder aktivitetsplikten jf. folketrygdloven § 11-7 kan man ikke miste ytelsen ved opphold i EØS. Likevel ble ordet "Norge" praktisert strengt, med den følge at rundt 80 personer er uriktig straffet for trygdesvindel mens 2400 personer har måttet betale tilbake ytelser. [[Trygdeskandalen]] er omtalt som en av de største rettspolitiske skandalene i norsk historie.