Redigerer Arbeidernes internasjonale kampdag (avsnitt)

== Internasjonalt ==
[[Fil:Fagforbundet Frogner.jpg|thumb|upright|[[Fane]] for en [[fagforening]] i 1. mai-toget i [[Oslo]] 2012.]]
[[Fil:1maj medborgare2006.jpg|thumb|Fra [[Stockholm]] 1. mai 2006.]]
Den internasjonale arbeiderkongressen møttes i [[Paris]] i [[1889]] for å stifte [[Den annen Internasjonale]]. Etter forslag fra de fagorganiserte i [[USA]] ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjermundsen, Arthur | utgivelsesår = 1976 | tittel = Vest-Europa og USA | isbn = 8205079935 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042305011 | side = }}</ref> Dette hang sammen med at politiet 4. mai 1886 skjøt og drepte fire demonstranter under en [[Haymarketopptøyene|generalstreik i Chicago]], der kravet var innføring av åtte timers arbeidsdag. Denne streiken hadde begynt 1. mai. Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land. Fra Norge deltok [[Carl Jeppesen]], som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge. Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne internasjonale kamp- og festdag.

Det nazistiske regimet i Tyskland bestemte i 1933 at 1. mai skulle være arbeidets dag og samtidig ble den frie fagbevegelsen oppløst.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Første mai|url=https://snl.no/F%C3%B8rste_mai|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-05-01|besøksdato=2023-05-08|språk=no|fornavn=Åsmund Borgen|etternavn=Gjerde}}</ref>

I USA og Canada brukes 1. september til markeringen.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Robson, Pam | utgivelsesår = 2000 | tittel = Våre høytider | isbn = 8291101434 | utgivelsessted = no# | forlag = Esstess-forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070706033 | side = }}</ref> President Eisenhower vedtok i 1958 at 1. mai skulle være lojalitetsdagen.<ref name=":0" /> I USA sørget ''Knights of Labor'' (Arbeidets [[ridder]]e)<ref>{{kilde www| url=https://www.u-s-history.com/pages/h933.html| tittel=Knights of Labor: An Early Labor Organization| utgiver=U-S-History.com| besøksdato=2023-04-30| språk=en}}</ref><ref>http://www.encyclopedia.chicagohistory.org/pages/693.html</ref> i [[1887]] for at første mandag i september ble ''Labor Day'', slik at man fikk distansert seg fra de radikale kreftene i Europas arbeiderbevegelser.<ref>Anders Giæver: «Merkelige merkedager», ''Verdens Gang'' 2. mai 2009</ref>

Den første verdensomspennende markering av 1. mai var i 1890.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Merkedager | isbn = 8270220612 | utgivelsessted = no# | forlag = Biblioteksentralen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900023 | side = }}</ref>