Redigerer Aragonesisk (avsnitt)

== Historie ==
Aragonesisk har sin opprinnelse i [[tidlig middelalder]] som en av de mange [[latin]]ske [[dialekt]]er som utviklet seg i Pyreneene på toppen av et sterk [[baskisk]] underlag. Det opprinnelige [[kongedømmet Aragón]] (som utgjorde fylkene Aragón, Sobrarbe og Ribagorza) var progressivt utvidet fra fjellkjedene i nord og sørover, presset [[maurere]] ([[muslim]]er) sørover i den frigjøringsprosessen som kalles for ''[[Reconquista]]'' og samtidig utvidet området for aragonesisk språk.

Den dynastiske forening av de [[Catalonia|katalanske landområdene]] og kongedømmet Aragón, noe som utgjorde den aragonesiske krone på [[1100-tallet]], førte ikke til at språkformene i de to områdene blandet seg. [[Katalansk]] fortsatte å bli snakket i øst, og navarro-aragonesisk i vest, selv om det var uklare grenseskiller mellom språkene. Den aragonesiske ''reconquista'' i sør endte i kongedømmet [[Murcia]] som ble avgitt av [[Jakob I av Aragonia]] til [[kongedømmet Castilla]] som medgift for en aragonesisk prinsesse.

Den fremste personlighet for det aragonesiske språk er uten tvil [[Johan Ferrandez d'Heredia]], grunnlegger og stormester av [[Malteserordenen|hospitallerordenen av Sankt Johannes av Jerusalem]] basert på [[Rhodos]]. Han skrev en omfattende katalog på aragonesiske bøker og dessuten flere verker oversatt fra [[gresk]] til aragonesiske, de første i middelalderens Europa.

Spredningen av katalanske, og den katalanske opprinnelsen til [[Huset Trastámara|Trastámara-dynastiet]] og en sterk likhet mellom katalansk og aragonesisk, betydde at ytterligere nedgang fulgte. En av de viktige hendelser i språkets historie var da en konge av katalansk opprinnelse ble utpekt på [[1400-tallet]]: [[Ferdinand I av Aragonia]].

Den tosidige union av kronene Aragón og Castilla og den progressive inndragelsen av selvstyre fra 1500-tallet av betydde at aragonesiske, selv om det fortsatt ble snakket, var begrenset til landbruksområder og til hverdagslivet da adelen valgte spansk som deres symbol på makt.

I løpet av styret til [[Francisco Franco]] på [[1900-tallet]] og spredningen av obligatorisk barneskole, ble aragonesiske oppfattet som kun en dialekt av spansk, og ble derfor sett ned på og skoleelever ble straffet for å snakke det. Med innføringen av lovmessig [[demokrati]] i [[1978]] kom det også litterære tekster på aragonesisk og det ble drevet studier i og om språket.