Redigerer Arado Ar 232 (avsnitt)

== Utviklingen ==
Ar 232s design kom som følge av en anbudskonkurranse utlyst av ''[[Reichsluftfahrtministerium]]'' (RLM) sent i 1939 med formål å erstatte [[Ju 52]]. Både Arado Flugzeugwerke og [[Henschel]] ble bedt om å komme med tegninger på et fly beregnet på inn– og utlasting bakfra, og som skulle bli drevet av to [[BMW]] 801A/B–motorer på 1 600 hestekrefter hver, som akkurat hadde blitt satt i testproduksjon. Arados tegninger utkonkurrerte Henschel etter en nøye vurdering og en ordre på tre prototyper ble levert i 1940.

Ved Arado Flugzeugwerke ble Ar 232 utviklet i regi av [[Wilhelm van Nes]]. Utkastet tok utgangspunkt i lasterommet, med et rom plassert direkte bak cockpit og som fortsatte 6,6 meter bakover i en form som dannet et rektangel på 2,3 meter i bredden og to meter i høyden. Typiske transportfly fra denne tiden hadde sidemonterte dører for lasting/lossing av flyet, men Ar 232 brukte hydraulisk opererte dører i bakenden av flyet med en rampe som tillot frakten å bli rullet inn i lasterommet. Styrekontrollene til halefinnene ble montert i enden av en lang bom for å skape plass til et område bak dørene hvor lastebiler kunne kjøre tett opptil rampen på flyet. Dette gjorde at Ar 232 kunne bli lastet og losset på betydelig kortere tid enn andre flytyper.

For å forbedre egenskapene på korte rullebaner fikk Ar 232 såkalte «reisende flaps» på omtrent hele den bakre vingeoverflaten. Selv med last på 16&nbsp;000&nbsp;kg kunne flyet ta av på 200 meter. Denne distansen kunne bli ytterligere forkortet ved bruk av [[RATO]] under avgang og/eller [[fallskjerm]]er og RATO ved landing.

=== Innovativt understell ===
Den mest særpregede ved Ar 232 var landingsunderstellet. Normalt ble fly utstyrt med tre landingshjul i en trekant, med ett hjul foran og ett på hver side under flyskroget ved vingene, men dette ville ikke holde ved landinger på dårlig underlag. Derfor ble det tatt med ett ekstra sett på elleve mindre hjul på hver side av Ar 232 for å forsterke flyet når den benyttet seg av denne funksjonen og for at flyet skulle kunne lande jevnere på en ujevn rullebane. Flyet var opprinnelig ment å kunne takse i lav fart på små hjul for å komme klar av små hindre som for eksempel en grøft på opp til 1,5 meter i bredde. Det var først etter at flyet fikk sine rekker av små landingshjul at flyet ble benevnet ''«Tausendfüssler»'', eller [[tusenbein]]. I flyvning ville landingsunderstellet ved begge vingene bli trukket helt tilbake til [[nacelle]]r bak motorene, mens hovedlandingsunderstellet ville forbli ute og nesehjulet hadde muligheten til å gå halvveis inn i skroget.

Ar 232 hadde en besetning på fire, hvor piloten var den eneste som ikke hadde to jobber ombord på flyet. Navigatørens andre oppgave var å operere et [[MG 131]] [[maskingevær]] ved nesen, radiooperatørens oppgave var å operere en roterende [[MG 151]] [[maskinkanon]] på toppen av flyskroget mens lastmesterens andre oppgave var å betjene et MG 131 maskingevær fra en luke over lastedørene med utsyn bakover.