Redigerer Apple (avsnitt)

== Historie ==

=== 1976–1980: De første årene ===
Apple Computers ble grunnlagt 1. april 1976 av [[Steve Jobs]], [[Steve Wozniak]], og [[Ronald Wayne]],<ref name="AppleConf">{{Kilde bok
  | ref=
  | forfatter= Ronald W. Linzmayer
  | redaktør=
  | utgivelsesår= 1999
  | artikkel=
  | tittel= Apple Confidential: The Real Story of Apple Computer, Inc.
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag= No Starch Press
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=Engelsk
  | kommentar=
  | url=http://extras.denverpost.com/books/chap0411h.htm
 }}</ref> for å selge byggesettet til den personlige datamaskinen [[Apple I]]. De ble håndbygd av Wozniak<ref>{{cite news|url=http://www.smh.com.au/news/laptops--desktops/wozniak-tells-his-side-of-the-story/2006/09/28/1159337270259.html |title=Apple co-founder tells his side of the story |work=Sydney Morning Herald |date= 28. september 2006|accessdate=7. oktober 2011}}</ref><ref>[http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=6167297 A Chat with Computing Pioneer Steve Wozniak<!-- Bot generated title -->] NPR. September 29, 2006.</ref> og først vist fram offentlig i foreningen [[Homebrew Computer Club]].<ref>[[Steve Wozniak|Wozniak, Stephen]]. [http://www.atariarchives.org/deli/homebrew_and_how_the_apple.php Homebrew and How the Apple Came to Be], ''Digital Deli''. Retrieved on March 2, 2007.</ref> Apple I ble solgt som et [[hovedkort]] (med [[CPU]], [[RAM]], og en enkel tekst-basert grafikkbrikke) — mindre enn hva som i dag anses som en komplett personlig datamaskin.<ref>Kahney, Leander. [https://web.archive.org/web/20080504030138/http://www.wired.com/gadgets/mac/multimedia/2002/11/56426 Rebuilding an Apple From the Past], ''[[Wired (magazine)|Wired]]'', November 19, 2002.</ref> Apple I var i salg fra juli 1976, og hadde en pris på US$666,66, noe som tilsvarer ca. US$2700 i 2012, justert for inflasjon.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/technology/7091190.stm|title=BBC News: History of Technology|accessdate=19. januar 2008 | date=15. november 2007}}</ref><ref>{{cite web |url=http://staging.computerhistory.org/exhibits/highlights/apple1.shtml |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070326115844/http://staging.computerhistory.org/exhibits/highlights/apple1.shtml |archivedate=2007-03-26 |title=Computer History Museum (ComputerHistory.org) |accessdate=19. januar 2008 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-01-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070326115844/http://staging.computerhistory.org/exhibits/highlights/apple1.shtml |arkivdato=2007-03-26 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://staging.computerhistory.org/exhibits/highlights/apple1.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2007-03-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070326115844/http://staging.computerhistory.org/exhibits/highlights/apple1.shtml |url-status=yes }}</ref><ref>[http://www.g4tv.com/gamemakers/episodes/3781/Apple_II.html Game Makers (TV Show)]: Apple II. Originally aired January 6, 2005.</ref><ref>{{cite web|url=http://www.macmothership.com/gallery/newads7/1976apple1.jpg|title=Picture of original ad featuring US666.66 price}}</ref><ref name="iWoz">[[Steve Wozniak|Wozniak, Steven]]: «[[iWoz]]», page 180. [[W. W. Norton]], 2006. ISBN 978-0-393-06143-7</ref>
[[Fil:Apple I.jpg|thumb|[[Apple I]], Apples første produkt, ble solgt som et ferdig hovedkort, men manglet tastatur, skjerm og kabinett. Eieren av denne maskinen har satt på et tastatur og et trekabinett.]]

Apple ble omdannet til et aksjeselskap 3. januar 1977<ref name="orgincpr"/> uten Wayne, som solgte sin andel i selskapet tilbake til Jobs og Wozniak for US$800. Mangemillionæren [[Mike Markkula]] bidro med viktig forretningskompetanse og startkapital på US${{formatnum:250000}} da Apple ble omgjort til aksjeselskap.<ref>{{cite journal |url=http://money.cnn.com/1998/01/06/technology/apple_chrono/ |title=Apple Chronology |accessdate=11. september 2008 |date=6. januar 1998 |work=[[Fortune (magazine)|Fortune]] |publisher=CNN |ref=harv}}</ref><ref>{{cite web |title=Apple Inc. |url=http://ca.encarta.msn.com/encyclopedia_761552652/apple_inc_.html |work=[[MSN Encarta]] |accessdate=2. mars 2007 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5kwKWYXd1?url=http://ca.encarta.msn.com/encyclopedia_761552652/apple_inc_.html |archivedate=2009-10-31 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-03-02 |arkivurl=https://www.webcitation.org/5kwKWYXd1?url=http://ca.encarta.msn.com/encyclopedia_761552652/apple_inc_.html |arkivdato=2009-10-31 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://ca.encarta.msn.com/encyclopedia_761552652/apple_inc_.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-11-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121111041120/http://www.webcitation.org/query?id=1257008017205735 |url-status=yes }}</ref>

[[Apple II]] ble lansert 16. april 1977 på den første ''West Coast Computer Faire''. Den skilte seg ut fra sine største konkurrenter, [[TRS-80]] og [[Commodore PET]], fordi den var utstyrt med tegnbasert fargegrafikk og hadde en åpen arkitektur. De første modellene brukte vanlige kassettbånd for lagring, men ble erstattet ved innføringen av en 5&nbsp;1/4&nbsp;toms [[diskett]]stasjon og grensesnitt, kalt [[Disk II]].<ref>{{cite web | title=Apple II History Chapter 4 | url=http://apple2history.org/history/ah04/ | author=Steven Weyhrich| date=21. april 2002 | accessdate=18. august 2008 }}</ref>

Apple II ble valgt som plattform for det som skulle bli den første «killer app» i det profesjonelle markedet, [[regneark]]et [[VisiCalc]].<ref name="lemvc">Hormby, Thomas. [http://lowendmac.com/orchard/06/visicalc-origin-bricklin.html VisiCalc and the rise of the Apple II], ''Low End Mac'', September 22, 2006. Besøkt 10. mars 2012.</ref> VisiCalc skapte et profesjonelt marked for Apple II, og gav hjemmebrukere en tilleggsgrunn til å kjøpe en Apple II; den var kompatibel med datamaskinen som ble brukt på kontoret.<ref name="lemvc" /> Ifølge Brian Bagnall, overdrev Apple sine salgstall og var nummer tre bak Commodore og Tandy før VisiCalc kom på markedet.<ref>{{cite book |last=Bagnall |first=Brian |title= On the Edge: The Spectacular Rise and Fall of Commodore |url=https://archive.org/details/onedgespectacula0000bagn |year=2005 |publisher= Variant Press |isbn=978-0-9738649-0-8 |pages=[https://archive.org/details/onedgespectacula0000bagn/page/n122 109]–112}}</ref><ref>[http://www.jeremyreimer.com/total_share.html Personal Computer Market Share: 1975–2004]   {{Wayback|url=http://www.jeremyreimer.com/total_share.html |date=20120606003537 }} The figures show Mac higher, but that is not a single model.</ref>

På slutten av 70-tallet hadde Apple en stab med datautviklere og en produksjonslinje. Selskapet lanserte den mislykkede [[Apple III]] i mai 1980 i et forsøk på å konkurrere med [[IBM]] og [[Microsoft]] i forretningsmarkedet.<ref>Coventry, Joshua. [http://lowendmac.com/coventry/06/apple-iii-failure.html Apple III Chaos: What Happened When Apple Tried to Enter the Business Market] {{Wayback|url=http://lowendmac.com/coventry/06/apple-iii-failure.html |date=20170525082233 }}, ''Low End Mac'', September 1, 2006. Besøkt 10. mars 2012.</ref>

Jobs og flere Apple-ansatte, deriblant [[Jef Raskin]] besøkte [[Xerox PARC]] i desember 1979 for å se på [[Xerox Alto]]. Xerox ga Apple-ingeniørene tilgang til PARC i tre dager mot en opsjon på å kjøpe {{formatnum:100000}} aksjer i Apple før børsnoteringen til US$10 per aksje.<ref>{{cite web|url=http://www.fool.com/news/foth/2000/foth000918.htm|title=Fool.com: How Xerox Forfeited the PC War|work=The Motley Fool|author=Landley, Rob|date=18. september 2000|accessdate=12. august 2008|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080723144112/http://www.fool.com/news/foth/2000/foth000918.htm|archivedate=2008-07-23|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-08-12|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080723144112/http://www.fool.com/news/foth/2000/foth000918.htm|arkivdato=2008-07-23|url-status=død}}</ref> Jobs ble umiddelbart overbevist om at alle fremtidige datamaskiner ville bruke et [[grafisk brukergrensesnitt]], og utviklingen av et grafisk grensesnitt for [[Apple Lisa]] ble påbegynt.<ref>{{cite web |url=http://news.worldofapple.com/archives/2006/03/30/apple-at-30-1976-to-1986/ |title=Apple at 30&nbsp;– 1976 to 1986 |work=World of Apple |accessdate=12. august 2008 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081020204611/http://news.worldofapple.com/archives/2006/03/30/apple-at-30-1976-to-1986/ |archivedate=2008-10-20 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-05-02 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081020204611/http://news.worldofapple.com/archives/2006/03/30/apple-at-30-1976-to-1986/ |arkivdato=2008-10-20 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://news.worldofapple.com/archives/2006/03/30/apple-at-30-1976-to-1986/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-01-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120105030908/http://news.worldofapple.com/archives/2006/03/30/apple-at-30-1976-to-1986/ |url-status=yes }}</ref>

Da Apple ble børsnotert, fikk de inn mer kapital enn noen annen børsnotering siden [[Ford Motor Company]] i 1956, og gjorde øyeblikkelig flere til millionærer (ca. 300) enn noe annet selskap til da.<ref>''Infinite Loop'' Michale S. Malone ISBN 9781854106384</ref>

=== 1981–1985: Lisa og Macintosh ===
Steve Jobs begynte utviklingen av [[Apple Lisa]] i 1978, men i 1982 ble han skjøvet ut fra avdelingen grunnet stridigheter og tok over Jef Raskins lavkost-datamaskinprosjekt [[Macintosh]]. Det oppstod en intern konkurranse mellom «hvitsnippene» på Lisa-prosjektet og «piratene» på Jobs' Macintosh-prosjekt om hvilket produkt som ville bli ferdig først og redde Apple. Lisa vant kappløpet i 1983, og ble den første personlige datamaskinen i vanlig salg med et grafisk brukergrensesnitt, men ble allikevel en kommersiell fiasko på grunn av den høye prisen og begrenset tilgang på programvare.<ref name="lemlisa">Hormby, Thomas. [http://lowendmac.com/orchard/05/apple-lisa-history.html A history of Apple's Lisa, 1979–1986], ''Low End Mac'', October 6, 2005. Besøkt 10. mars 2012.</ref>

[[Fil:Macintosh 128k transparency.png|thumb|Den første [[Macintosh|Macintosh-modellen]] lansert i 1984]]
I 1984 lanserte Apple Macintosh. Lanseringen ble gjort med den i ettertid berømte US$1,5 millioners [[1984 (reklamefilm)|reklamefilmen «1984»]]. Regien var ved [[Ridley Scott]] og den ble sendt under [[Super Bowl|Super Bowl XVIII]] 22. januar 1984,<ref>{{cite web |url=http://www.duke.edu/~tlove/mac.htm |title=Apple's 1984: The Introduction of the Macintosh in the Cultural History of Personal Computers |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/19991005015117/http://www.duke.edu/~tlove/mac.htm |archivedate=1999-10-05 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=1999-10-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/19991005015117/http://www.duke.edu/~tlove/mac.htm |arkivdato=1999-10-05 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.duke.edu/~tlove/mac.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-10 |arkiv-dato=2012-10-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121014051705/http://www.duke.edu/~tlove/mac.htm |url-status=unfit }}</ref> og er nå ansett som et vannskille for Apples suksess<ref>{{cite news|url=http://www.usatoday.com/tech/columnist/kevinmaney/2004-01-28-maney_x.htm|title=Apple's '1984' Super Bowl commercial still stands as watershed event | work=USA Today | date=28. januar 2004}}</ref> og et «mesterverk».<ref name="masterpiece">{{cite news| url = http://edition.cnn.com/2006/SHOWBIZ/02/02/eye.ent.commercials/| title = Why 2006 is not like '1984'| accessdate = 10. mai 2008| last = Leopold| first = Todd| date = 3. februar 2006| work = [[CNN]]| archivedate = 2019-10-22| archiveurl = https://web.archive.org/web/20191022000031/http://edition.cnn.com/2006/SHOWBIZ/02/02/eye.ent.commercials/| url-status = yes}}</ref><ref name="cellini">{{cite news|url=http://findarticles.com/p/articles/mi_hb197/is_200401/ai_n5556112 |title=The Story Behind Apple's '1984' TV commercial: Big Brother at 20 |accessdate=9. mai 2008 |last=Cellini |first=Adelia |month=januar |year=2004 |work=[[Macworld]] 21.1, page 18 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080626112220/http://findarticles.com/p/articles/mi_hb197/is_200401/ai_n5556112 |archivedate=2008-06-26 |url-status=dead }}</ref>

Macintosh-maskinen solgte bra i starten, men senere gikk salgstallene ned<ref name="lem1985">Hormby, Thomas. [http://lowendmac.com/orchard/06/1002.html Good-bye Woz and Jobs: How the first Apple era ended in 1985], ''Low End Mac'', October 2, 2006. Besøkt 10. mars 2012.</ref> på grunn av den høye prisen og mangelen på tilgjengelig programvare. Maskinens videre skjebne endret seg ved introduksjonen av [[LaserWriter]], som var den første [[PostScript]] [[laserskriver]] tilgjengelig til en akseptabel pris, og [[Adobe PageMaker|PageMaker]], som var en tidlig programpakke for [[desktop publishing]]. Macen gjorde det spesielt godt i dette markedet på grunn av de avanserte grafikkegenskapene som var innebygd for å kunne få til det intuitive grafiske grensesnittet på Macintosh. Det har blitt sagt at kombinasjonen av disse tre produktene la grunnlaget for hele desktop publishing-markedet.<ref>{{Kilde www|url=http://desktoppub.about.com/cs/beginners/f/when_dtp.htm|tittel=When was desktop publishing invented?|besøksdato=10. mars 2012|arkiv-dato=2007-04-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070420204531/http://desktoppub.about.com/cs/beginners/f/when_dtp.htm|url-status=yes}}</ref>

I 1985 utviklet det seg en maktkamp mellom Jobs og CEO [[John Sculley]], som ble ansatt to år tidligere.<ref name="lemsculley">Hormby, Thomas. [http://lowendmac.com/orchard/06/john-sculley-years-apple.html Growing Apple with the Macintosh: The Sculley years], ''Low End Mac'', February 22, 2006. Besøkt 10. mars 2012.</ref> Apples styre ba Sculley om «passe på» Jobs og begrense hans muligheter til å starte kostbare prosjekter med nye utestede produkter. I stedet for å følge Sculleys ordre, prøvde Jobs å få ham fjernet fra ledelsen i Apple. Sculley fikk rede på at Jobs hadde prøvd seg på et kupp og innkalte til et styremøte hvor Apples styre stilte seg på Sculleys side og tok fra Jobs hans lederverv.<ref name="lem1985" /> Jobs trakk seg fra Apple og startet [[NeXT|NeXT Inc.]] samme år.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= G. Spector | tittel= Apple's Jobs Starts New Firm, Targets Education Market | publikasjon= PC Week | språk=Engelsk | dato=24. september 1985 | side=109}}</ref>

=== 1986–1993: Vekst og fall ===
[[Fil:Macintosh portable.jpg|thumb|left|[[Macintosh Portable]] var Apples første «bærbare» Macintosh, og ble lansert i 1989.]]
Etter å ha gjort en del dyrekjøpte erfaringer ved introduksjonen av den klumpete [[Macintosh Portable]] i 1989, kom Apple med [[PowerBook]] i 1991. Macintosh Portable ble utviklet med tanke på at den skulle være like kraftig som bordmodellene, men med 12-timers batterlevetid ble vekten hele 7,5&nbsp;kg. Samme år lanserte Apple [[System 7]], som var en stor oppgradering av operativsystemet, og som blant annet innførte farger i brukergrensesnittet, samt nye nettverksegenskaper. Det skulle vise seg å bli basis for [[Mac OS]] helt til 2001.

Suksessen med PowerBook-modellene og andre produkter førte til at omsetningen økte.<ref name="lemsculley" /> I en periode virket det som Apple ikke kunne gjøre noe feil, med stadig nye produktintroduksjoner som igjen økte det økonomiske overskuddet. Tidsskriftet ''MacAddict'' kalte perioden mellom 1989 og 1991 den første «golden age» for Macintoshen.

Etter suksessen med [[Macintosh LC]], introduserte Apple [[Macintosh Centris|Centris-serien]], som var en billigversjon av [[Macintosh Quadra]], og den lite vellykkede [[Performa]]-serien som ble solgt i mange uoversiktlige konfigurasjoner, sammen med forskjellige programvarepakker gjennom forskjellige forbrukerkjeder som [[Sears]], [[Price Club]] og [[Wal-Mart]], som var hovedforhandlerne for disse modellene. Resultatet var katastrofalt for Apple siden forbrukerne ikke forstod forskjellen mellom de forskjellige modellene.<ref name="vawperforma">{{Kilde www|tittel=Macintosh Performa |url=http://www.vectronicsappleworld.com/profiles/performa.html |utgiver=Vectronics Apple World |besøksdato=10. mars 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130419164519/http://www.vectronicsappleworld.com/profiles/performa.html |arkivdato=2013-04-19 }}</ref>

I denne perioden eksperimenterte Apple med en rekke forskjellige mislykkede produkter rettet mot forbrukermarkedet, som blant annet [[QuickTake|digitalkameraer]], [[PowerCD|bærbare CD-spillere]], [[AppleDesign Powered Speakers|høyttalere]], [[Bandai Pippin|spillmaskiner]], og [[Apple Interactive Television Box|TV-tilbehør]]. Enorme ressurser ble også investert i den problembefengte [[Apple Newton|Newton-divisjonen]] på grunnlag av John Sculleys lite realistiske forventninger til markedet.{{tr}} Alt dette viste seg å være for lite og for sent for Apple etter hvert som markedsandelene og aksjekursen fortsatte å falle.{{tr}}

Apple anså [[Apple II|Apple II-serien]] som for dyr å fortsette å produsere, samtidig som den tok markedsandeler fra billigmodellene av Macintosh.<ref name="apple2history11">{{Kilde www|url=http://apple2history.org/history/ah11.html#11 |tittel=Apple II History Chap 11 |besøksdato=10. mars 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080912044443/http://apple2history.org/history/ah11.html |arkivdato=2008-09-12 }}</ref> I 1990 lanserte Apple [[Macintosh LC]] med en kortplass for [[Apple IIe Card|Apple IIe-kortet]] for å lede Apple II-brukerne over til Macintosh-plattformen.<ref name="apple2history11" /> Apple sluttet å selge [[Apple IIe]] i 1993.

Microsoft fortsatte å øke sine markedsandeler for [[Microsoft Windows|Windows]], hvor de fokuserte på å levere programvare til rimelige PC-er, mens Apple tilbød en avansert, men dyrere løsning.<ref>{{Kilde www|url=http://www.roughlydrafted.com/RD/Q4.06/3EC02E78-FD4D-4CDF-92A0-9C4CBDFAB3D2.html|tittel=1990–1995: Why the World Went Windows|besøksdato=10. mars 2012|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120104160236/http://www.roughlydrafted.com/RD/Q4.06/3EC02E78-FD4D-4CDF-92A0-9C4CBDFAB3D2.html|arkivdato=2012-01-04|url-status=død}}</ref> Apple satset hele tiden på sine høye marginer og utviklet aldri noe klart alternativ. De saksøkte i stedet [[Microsoft]] for bruken av det grafiske brukergrensesnittet lik det som ble brukt i [[Apple Lisa]] i saken ''Apple Computer, Inc. v. Microsoft Corporation''.<ref name="lemms">Hormby, Thomas. [http://lowendmac.com/orchard/06/apple-vs-microsoft.html The Apple vs. Microsoft GUI lawsuit], ''Low End Mac'', August 25, 2006. besøksdato =10. mars 2012.</ref> Rettssaken trakk ut i årevis, og ble til slutt forkastet. Samtidig ødela en rekke mislykkede produkter og utsettelser Apples rykte, og Sculley ble erstattet av [[Michael Spindler]].<ref>{{Kilde www|url=http://lowendmac.com/orchard/06/michael-spindler-apple.html|tittel=Michael Spindler: The Peter Principle at Apple|besøksdato =10. mars 2012}}</ref>

=== 1994–1997: <!--starten--> ===
[[Fil:Newton-IMG 0320 cleanup.JPG|thumb|[[Newton]] var Apples første framstøt i markedet for personlige digitale assistenter (PDA), og også en av de første som ble lansert overhodet. Selv om den ble en økonomisk fiasko da den ble lansert, hjalp den til med å bane veien for [[Palm Pilot]] og Apples egen [[iPhone]] og [[iPad]] som skulle komme senere.]]
På begynnelsen av 1990-årene utviklet Apple alternative plattformer til Macintosh, som blant annet [[A/UX]]. Apple hadde også begynt å teste ut en Mac-basert nettjeneste som ble kalt [[eWorld]], som ble utviklet i samarbeid med [[America Online]] og var et Mac-vennlig alternativ til andre nettbaserte tjenester som [[CompuServe]]. Macintosh-plattformen begynte selv å bli utdatert siden den ikke var bygd for fleroppgavekjøring, og flere viktige deler av programvaren var programmert direkte i maskinvaren. I tillegg møtte Apple konkurranse fra [[OS/2]] og [[UNIX]]-leverandører som [[Sun Microsystems]]. Macintosh trengte å bli erstattet med en ny plattform, eller omarbeides til å kunne kjøre på kraftigere [[maskinvare]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.roughlydrafted.com/RD/Home/B8DA34A3-333B-4204-BDF3-E74608998702.html|tittel=1990–1995: Hitting the Wall|besøksdato=11. mars 2012}}</ref>

I 1994 inngikk Apple en allianse med IBM og [[Motorola]] i AIM-alliansen. Målet var å skape en ny [[dataplattform]] kalt [[PowerPC Reference Platform]], som skulle bruke IBM og Motorola maskinvare sammen Apples programvare. AIM-alliansen håpet at PRePs ytelse og Apples programvare sammen skulle gi et stort forsprang i PC-markedet, og således utfordre Microsoft. Samme år introduserte Apple [[Power Macintosh]], som var de første av mange Apple-maskiner som skulle komme til å bruke IBMs [[PowerPC]]-prosessor.<ref>{{Kilde www|url=http://www.apple-history.com/body.php?page=gallery&model=6100&performa=off&sort=date&order=ASC&range=|tittel=Power Macintosh 6100|besøksdato=11. mars 2012}}</ref>

I 1996 ble Michael Spindler erstattet av [[Gil Amelio]] som CEO. Gil Amelio gjorde mange endringer hos Apple, inkludert bemanningsreduksjoner.<ref>Chaffin, Bryan. [http://www.macobserver.com/article/2001/02/06.13.shtml «Former Apple CEO Gil Amelio Lands A New CEO Job | The Mac Observer»] {{Wayback|url=http://www.macobserver.com/article/2001/02/06.13.shtml |date=20171128173134 }}, The Mac Observer, February 6, 2001. Retrieved August 15, 2008.</ref> Etter flere mislykkede forsøk på å forbedre Mac OS, først med [[Taligent]]-prosjektet, så senere med [[Copland]] og [[Gershwin]], valgte Amelio å kjøpe [[NeXT]] og dets operativsystem [[NeXTSTEP]], noe som samtidig brakte Steve Jobs tilbake til Apple som rådgiver.<ref>{{cite web |title=Apple Computer, Inc. Finalizes Acquisition of NeXT Software Inc. |url=http://product.info.apple.com/pr/press.releases/1997/q2/970207.pr.rel.next.html |publisher=Apple Inc. |accessdate=25. juni 2006 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20010724014721/http://product.info.apple.com/pr/press.releases/1997/q2/970207.pr.rel.next.html |archivedate=2001-07-24 |date=7. februar 1997 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-06-25 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20010724014721/http://product.info.apple.com/pr/press.releases/1997/q2/970207.pr.rel.next.html |arkivdato=2001-07-24 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://product.info.apple.com/pr/press.releases/1997/q2/970207.pr.rel.next.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-11 |arkiv-dato=2001-07-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20010724014721/http://product.info.apple.com/pr/press.releases/1997/q2/970207.pr.rel.next.html |url-status=unfit }}</ref> 9. juli 1997 ble Gil Amelio sparket av styret etter å ha hatt ansvaret i en periode med rekordlave aksjekurser og smertelige økonomiske tap. Jobs ble konstituert som CEO og begynte arbeidet med å restrukturere selskapets produktportefølje.

Under [[Macworld Expo]] i 1997 annonserte Steve Jobs at Apple ville samarbeide med Microsoft for å utvikle nye versjoner av [[Microsoft Office]] for Macintosh, og at Microsoft investerte US$150 millioner i Apple-aksjer uten stemmerett.<ref>[http://www.apple.com/ca/press/1997/08/AppleMicrosoft.html Microsoft and Apple Affirm Commitment to Build Next Generation Software for Macintosh], ''Apple Inc.'', August 6, 1997.</ref>

10. november 1997 åpnet Apple sin nettbutikk, [[Apple Store]], knyttet til en ny strategi med å produsere produkter etter ordre.<ref>Harreld, Heather. [http://www.fcw.com/print/3_1/news/64412-1.html?type=pf «Apple gains tech, agency customers in Next deal»]   {{Wayback|url=http://www.fcw.com/print/3_1/news/64412-1.html?type=pf |date=20081206061012 }}, Federal Computer Week, January 5, 1997. Retrieved August 15, 2008.</ref><ref>{{cite news|url=http://www.accessmylibrary.com/coms2/summary_0286-5564882_ITM |title=Apple unveils new marketing strategy |accessdate=15. august 2008 |work=Knight Ridder/Tribune News Service |date=10. november 1997 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081113132409/http://www.accessmylibrary.com/coms2/summary_0286-5564882_ITM |archivedate=2008-11-13 |url-status=dead }}</ref>

=== 1998–2005: Mot overskudd ===
15. august 1998 lanserte Apple en ny alt-i-ett maskin som kunne minne om [[Macintosh 128K]], kalt [[iMac]]. Designgruppen som utviklet iMac ble ledet av [[Jonathan Ive]], som senere skulle komme til å utforme [[iPod]] og [[iPhone]].<ref name="levgrossman">[[Lev Grossman|Grossman, Lev]]. [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1576854,00.html The Apple Of Your Ear] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1576854,00.html|date=20130824184225}}, ''[[Time (magazine)|Time]], January 12, 2007. Retrieved on February 1, 2007.''</ref><ref>Wilson, Greg. [https://web.archive.org/web/20080228235549/http://www.nydailynews.com/news/2007/01/14/2007-01-14_private_icreator_is_genius_behind_apples.html Private iCreator is genius behind Apple's polish], ''[[New York Daily News]]'', January 14, 2007. Retrieved on February 1, 2007.</ref> iMac hadde både moderne design og et unikt design, og solgte nesten {{formatnum:800000}} eksemplarer de første fem månedene.<ref name="800kimacs">{{cite web|url=http://www.apple.com/ca/press/1999/01/iMac_Sales.html |title=800,000 iMacs Sold in First 139 Days |publisher=Apple Inc. |accessdate=15. august 2008 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080126191842/http://www.apple.com/ca/press/1999/01/iMac_Sales.html |archivedate=2008-01-26 }}</ref>

I denne perioden kjøpte Apple opp flere selskaper for å skaffe seg en programportefølje for digital produksjon, både rettet mot forbrukere og profesjonelle. I 1998 annonserte Apple kjøpet av [[Macromedia]]s programvare ''Final Cut'', som signaliserte Apples inntreden i markedet for redigering av digital video.<ref>Sarkar, Pia. [http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?file=/chronicle/archive/2002/02/25/BU107610.DTL&type=tech «Friends and Foes/ Despite squabbles, Apple and Adobe have benefited from one another»], SFGate, February 25, 2002. Retrieved August 15, 2008.</ref> Året etter lansert Apple to produkter for videoredigering, [[iMovie]] rettet mot forbrukermarkedet, og for profesjonelle, [[Final Cut Pro]], som har utviklet seg til å bli et viktig produkt for videoredigering med {{formatnum:800000}} registrerte brukere tidlig i 2007.<ref>{{cite news| url = http://news.cnet.com/2100-1046-6176170.html| title = Apple exhibits Final Cut Studio 2| first = Greg| last = Sandoval| date = 15. april 2007| accessdate =4. desember 2007| work = [[CNET]] }}</ref> I 2002 kjøpte Apple [[Nothing Real]] på grunn av deres avanserte program for etterbehandling av video, [[Shake (software)|Shake]],<ref>Chaffin, Bryan. [http://www.macobserver.com/article/2002/02/07.6.shtml «Apple Shake: Apple Buys Nothing Real, A High End Compositing Software Maker | The Mac Observer»], The Mac Observer, February 7, 2002. Retrieved August 15, 2008.</ref> i tillegg til [[Emagic]] for å få tilgang til [[Logic Pro|Logic]] for musikkproduksjon, noe som førte til utviklingen av det forbrukerorienterte programmet [[GarageBand]].<ref>[http://www.apple.com/pr/library/2002/jul/01emagic.html Apple Acquires Emagic], Apple, July 1, 2002. Retrieved August 15, 2008.</ref><ref>Deitrich, Andy. [http://arstechnica.com/reviews/apps/garageband.ars Garage Band: Part 1], [[ars technica]], February 2, 2004. Retrieved August 15, 2008.</ref> Lanseringen av [[iPhoto]] samme år kompletterte [[iLife]]-pakken.<ref>[http://www.apple.com/pr/library/2002/jan/07iphoto.html Apple Introduces iPhoto], Apple Inc., January 7, 2002. Retrieved August 15, 2008.</ref>

[[Fil:Apple Store North Michigan Ave Chicago IL-2005-10-22 ROTATED.jpg|thumb|right|Apples butikker gir potensielle kunder mulighet til å prøve demomaskiner uten å kjøpe noe.]]

[[Mac OS X]] basert på NeXT sitt [[OPENSTEP]] og [[BSD Unix]] ble lansert 24. mars 2001, etter flere års utviklingsarbeid. Det var rettet både mot forbrukere og mer profesjonelle brukere, og ambisjonen var at Mac OS X skulle kombinere stabiliteten, påliteligheten og sikkerheten til [[Unix]] med brukervennligheten et oppusset brukergrenssnitt kunne tilby. For å hjelpe brukerne med overgangen fra [[Mac OS 9]], ga det nye operativsystemet anledning til å bruke OS 9 programvare via Mac OS X sitt ''Classic Environment''.<ref>[http://www.apple.com/support/tiger/classic/ Mac OS X v10.4 Tiger Classic Environment] Apple Inc.</ref>

19. mai 2001 åpnet Apple sine første offisielle [[Apple Store (butikk)|Apple Retail Stores]] i Virginia og California.<ref>{{cite web|url=http://www.ifoapplestore.com/stores/chronology_2001-2003.html |title=ifo Apple Store – Apple Stores 2001–2003 |publisher=Ifoapplestore.com |accessdate=7. oktober 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110927210608/http://www.ifoapplestore.com/stores/chronology_2001-2003.html |archivedate=2011-09-27 }}</ref> Senere, den 9. juli kjøpte de Spruce Technologies, som lagde programvare for å lage [[DVD|DVD-er]]. 23. oktober samme år, annonsert Apple den bærbare digitale musikkspilleren [[iPod]], som kom i salg den 10. november. Produktet viste seg å bli en stor suksess, som solgte over 100 millioner enheter innen seks år.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/business/4625262.stm Apple enjoys ongoing iPod demand], ''BBC News'', January 18, 2006. Retrieved on April 27, 2007.</ref><ref>Cantrell, Amanda. [http://money.cnn.com/2006/03/29/technology/apple_anniversary/?cnn=yes Apple's remarkable comeback story], ''CNN'', March 29, 2006. Retrieved on March 2, 2007.</ref> I 2003 ble Apples [[iTunes Store]], som tilbød nedlasting av musikk for US$0,99 per låt og integrasjon med iPod, introdusert for første gang. Tjenesten ble raskt markedsledende på musikktjenester på [[internett]] med over 5 milliarder låter nedlastet den 19. juni 2008.<ref>[http://www.apple.com/pr/library/2008/06/19itunes.html iTunes Store Tops Five Billion Songs], ''Apple Inc.'', June 19, 2008. Retrieved on September 3, 2008.</ref>

Etter 2001 har Apples designgruppe etter hvert gått bort fra den halvgjennomsiktige fargede plasten som først ble brukt i [[iMac G3]]. Dette begynte med den titanfargede [[PowerBook]] og ble etterfulgt av den hvite [[iBook]] i polykarbonat og [[iMac]]en med flatskjerm.<ref>[https://web.archive.org/web/20081206023640/http://www.accessmylibrary.com/coms2/summary_0286-10738727_ITM «Apple revamps iBook. Network World (May, 2001)»], Network World, May 2, 2001. Retrieved August 19, 2008.</ref><ref>Magee, Mike. [http://www.theinquirer.net/inquirer/news/1013993/imac-all-in-one-is-a-trinity «iMac «All-in-One» is a trinity&nbsp;– The INQUIRER»] {{Wayback|url=http://www.theinquirer.net/inquirer/news/1013993/imac-all-in-one-is-a-trinity |date=20110610014027 }}, The Inquirer, January 26, 2002. Retrieved August 19, 2008.</ref>

=== 2005–2007: Overgangen til Intel ===
[[Fil:MacBook Pro.jpg|right|thumb| [[MacBook Pro]] (15.4" widescreen) var Apples første bærbare maskin med [[Intel]] mikroprosessor. Den ble annonsert i januar 2006 og målgruppen var det profesjonelle markedet.]]
I forbindelse med sin tale på [[Worldwide Developers Conference]] 6. juni 2005, annonserte Steve Jobs at Apple ville begynne å produsere maskiner med [[Intel]]-prosessorer i 2006.<ref name="printel">[http://www.apple.com/pr/library/2005/jun/06intel.html Apple to Use Intel Microprocessors Beginning in 2006]   {{Wayback|url=http://www.apple.com/pr/library/2005/jun/06intel.html |date=20100722102013 }}, ''Apple Inc.'', June 6, 2005. Retrieved on March 2, 2007.</ref> 10. januar 2006 ble den nye [[MacBook Pro]] og [[iMac]] de første datamaskinene fra Apple som brukte Intels [[Core Duo]]-prosessor. Innen 7. august 2006 hadde Apple konvertert hele Mac-produktlinjen over på Intel-brikker, over ett år før det som tidligere hadde blitt annonsert.<ref name="printel" /> Produktnavnene [[Power Mac]], [[iBook]], og [[PowerBook]] ble utfaset i forbinelse med overgangen, de respektive etterfølgerne ble [[Mac Pro]], [[MacBook]], og [[MacBook Pro]].<ref>{{cite news|author=Bobbie Johnson |url=http://www.guardian.co.uk/technology/2006/aug/10/applemacs.guardianweeklytechnologysection |title=Power Mac to Mac Pro |work=The Guardian |location=London |date= 10. august 2006|accessdate=7. oktober 2011 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.apple.com/pr/library/2006/may/16macbook.html|title=Apple Unveils New MacBook Featuring Intel Core Duo Processors}}</ref> 29. april 2009 meldte [[The Wall Street Journal]] at Apple bygde opp sin egen gruppe med ingeniører for å utvikle mikrobrikker.<ref>{{cite news|url=http://online.wsj.com/article/SB124104666426570729.html|title=In Major Shift, Apple Builds Its Own Team to Design Chips&nbsp;– WSJ.com<!-- Bot generated title --> | work=The Wall Street Journal | date=30. april 2009}}</ref>

Apple introduserte også [[Boot Camp]] for å hjelpe kundene å installere [[Windows XP]] eller [[Windows Vista]] på sine Intel-baserte Macer sammen med Mac OS X.<ref>{{cite news| url = http://www.businessweek.com/technology/ByteOfTheApple/blog/archives/2006/04/news_flash_appl.html| title = News Flash: Apple Introduces «Boot Camp» To Run Windows XP on Macs| date = 5. april 2006| accessdate =18. august 2008| first = Arik| last = Hesseldahl|work=BusinessWeek }}</ref>

Apples suksess i denne perioden kom klart fram på akskjekursen. Fra tidlig i 2003 til 2006 økte prisen på Apple-aksjen med mer enn 10 ganger, fra ca. US$6 per aksje til over US$80 (justert for splitt). I januar 2006 oversteg Apples [[børsverdi]] verdien på [[Dell]].<ref name="modell">Gamet, Jeff. [http://www.macobserver.com/stockwatch/2006/01/16.1.shtml Apple Passes Dell's Market Cap] {{Wayback|url=http://www.macobserver.com/stockwatch/2006/01/16.1.shtml |date=20171128173617 }}, ''MacObserver'', January 16, 2006. Retrieved on March 2, 2007.</ref> Ni år før hadde Dells CEO [[Michael Dell]] sagt at dersom han hadde styrt Apple ville han: «shut it down and give the money back to the shareholders.»<ref>Singh, Jal. [http://news.cnet.com/Dell-Apple-should-close-shop/2100-1001_3-203937.html?hhTest=1 Dell: Apple should close shop], ''[[CNET|CNET News]]'', October 6, 1997. Retrieved on March 2, 2007.</ref>

Selv om Apples markedsandel på datamaskiner hadde økt, lå den fremdeles langt under konkurrentene som brukte Microsoft Windows, med bare rundt 8&nbsp;% på bordmaskiner og bærbare i USA.<ref>{{cite news| url=http://www.nytimes.com/2009/08/30/business/media/30ad.html?em | work=The New York Times | title=Hey, PC, Who Taught You to Fight Back? | first=Devin | last=Leonard | date=30. august 2009 | accessdate=30. mars 2010}}</ref>

=== 2007–2011: iPhone, iPod Touch og iPad ===
I forbindelse med sin tale på [[Macworld Expo]] 9. januar 2007, annonserte Jobs at Apple Computer, Inc. fra da av skulle hete bare Apple Inc., siden datamaskiner ikke lenger var hovedfokus for selskapet, som hadde skiftet tyngdepunktet over på mobile elektroniske enheter. Både [[iPhone]] og [[Apple TV]] ble annonsert ved denne anledningen.<ref name="MW2007">{{cite web|url=http://www.apple.com/hotnews/articles/2007/01/mwsf/ |title=Apple – Hot News – Macworld 2007 |publisher=Apple.com |accessdate=7. oktober 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101011223304/http://www.apple.com/hotnews/articles/2007/01/mwsf/ |archivedate=2010-10-11 }}</ref> Dagen etter steg Apples aksjekurs til US$97,80, som var den høyeste kursen noensinne. I mai passerte Apple-kursen US$100-grensen.<ref>[http://www.macnn.com/articles/07/04/26/analyst.raised.aapl.target/ AAPL surges past $100, target at $140], ''MacNN'', April 26, 2007. Retrieved on July 10, 2007.</ref>

I en artikkel publisert på Apples nettsider 6. februar 2007, skrev Steve Jobs at Apple ville være villig til å selge musikk på iTunes Store uten [[Digital rights management|DRM]] (noe som ville tillate at sangene kunne spilles på andre produsenters enheter) hvis plateselskapene ville gå med på å sløyfe denne kopibeskyttelsesteknologien.<ref name="NewsMax">[[Steve Jobs|Jobs, Steve]]. [http://www.apple.com/hotnews/thoughtsonmusic/ Thoughts on Music], ''Apple Inc.'', February 6, 2007. Retrieved on March 2, 2007.</ref> On April 2, 2007, Apple og [[EMI]] sa i en felles kunngjøring at DRM-teknologien skulle fjernes fra EMIs katalog på iTunes Store med virkning fra mai.<ref>{{cite web|url=http://www.macworld.com/article/57098/2007/04/drmfree.html|title=Apple, EMI offer higher-quality DRM free downloads|work=Playlist Magazine|date=2. april 2007|accessdate=29. november 2010|last=Dalrymple|first=Jim|archive-date=2012-01-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20120104152526/http://www.macworld.com/article/57098/2007/04/drmfree.html|url-status=yes}} {{Kilde www |url=http://www.macworld.com/article/57098/2007/04/drmfree.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-12 |arkiv-dato=2012-01-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120104152526/http://www.macworld.com/article/57098/2007/04/drmfree.html |url-status=yes }}</ref> Andre plateselskaper fulgte etter senere samme år.

I juli året etter åpnet Apple [[App Store]] for å selge tredjeparts-programvare til [[iPhone]] og [[iPod Touch]].<ref>Flandez, Raymund. [http://online.wsj.com/article/SB121789232442511743.html?mod=googlenews_wsj «Programmers Jockey for iPhone Users at Apple Site»], The [[The Wall Street Journal]]. Retrieved August 16, 2008.</ref> Innen en måned hadde den nye markedsplassen omsatt 60 millioner programmer, og hadde en gjennomsnittlig omsetning på 1 million dollar om dagen i snitt, noe som gjorde at Jobs mente at App Store kunne bli en milliardbutikk (i dollar) for Apple.<ref>McLaughlin, Kevin. [http://www.crn.com/software/210002313 «Apple's Jobs Gushes Over App Store Success&nbsp;– The Channel Wire&nbsp;– IT Channel News And Views by CRN and VARBusiness»]   {{Wayback|url=http://www.crn.com/software/210002313 |date=20100301213959 }}, ChannelWeb, August 11, 2008. Retrieved August 16, 2008.</ref> Tre måneder senere ble det klart at Apple hadde blitt den tredje største mobilleverandøren i verden på grunn av populariteten til iPhone.<ref>{{cite news |url=http://www.wired.com/epicenter/2008/10/with-iphone-app/ |title=Jobs: Apple Is Third Largest Handset Supplier |author=Chen, Brian |publisher=Mac Life |date=26. februar 2009 |accessdate=1. mars 2009}}</ref>

16. desember 2008 kunngjorde Apple at etter over 20 års deltagelse på Macworld, ville 2009 bli det siste året Apple ville delta på [[Macworld Expo]], og at [[Philip W. Schiller|Phil Schiller]] ville holde hovedforedraget i stedet for Jobs.<ref>[http://www.doeswhat.com/2008/12/16/chunkier-sidekick-to-replace-jobs-at-macworld/ «Chunkier sidekick to replace Jobs at Macworld»] {{Wayback|url=http://www.doeswhat.com/2008/12/16/chunkier-sidekick-to-replace-jobs-at-macworld/ |date=20171128172858 }}, DoesWhat. Retrieved December 16, 2008.</ref> Nesten nøyaktig en måned senere, 14. januar 2009, ble det sendt ut en intern melding til alle Apple-ansatte fra Jobs om at han ville ta seks måneders permisjon til slutten av juni 2009, slik at han kunne fokusere på egen helse, og at selskapet kunne fokusere på produktene i stedet for at pressen hele tiden skulle spekulere i hans helsetilstand.<ref>{{cite web| url=http://www.apple.com/pr/library/2009/01/14advisory.html|title=Apple Media Advisory| accessdate=14. januar 2009| date=14. januar 2009| work=Apple}}</ref> På tross av Jobs' fravær, og finanskrisen, kunne Apple notere sitt beste kvartal utenom julesalget noensinne (første kvartal i regnskapsåret 2009) med en omsetning på US$8,16 milliarder og et overskudd på US$1,21 milliarder.<ref>{{cite web|url=http://www.betanews.com/article/Apple-reports-the-best-nonholiday-quarter-in-its-history/1240433273 |title=Apple reports the best non-holiday quarter in its history |publisher=Betanews |date=22. april 2009 |accessdate=22. november 2010}}</ref>

Etter flere år med spekulasjoner rykter annonsert Apple sitt [[nettbrett]] som ble hetende iPad 27. januar 2010. iPad kjører det samme bevegelsesstyrte operativsystemet som iPhone og mange av programmene for iPhone er kompatible med iPad. Dette gjorde at det eksisterte en lang rekke applikasjoner som kunne kjøre på iPad, selv om det var lite tid fram til lanseringen. Senere samme år, den 3. april 2010 startet salget av iPad i USA, og solgte over {{formatnum:300000}} enheter samme dag, og nådde {{formatnum:500000}} ved slutten av uka.<ref>{{cite press release| url=http://www.apple.com/pr/library/2010/04/05ipad.html| title=Apple Sells Over 300,000 iPads First Day| publisher=Apple Inc| accessdate=10. april 2010}}</ref> I mai samme år, oversteg Apple børsverdi Microsoft sin for første gang siden 1989.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/business/10168684.stm|title=Apple passes Microsoft to be biggest tech company|date=27. mai 2010|accessdate=29. mai 2010|work=BBC News|publisher=BBC}}</ref>

Apple lanserte [[iPhone 4]], som hadde mulighet for [[videosamtale]]r, [[fleroppgavekjøring]] og et nytt design med en ramme av [[rustfritt stål]] som fungerte som antenne. På grunn av måten antenna var implementert, rapporterte noen brukere av iPhone 4 om redusert signalstyrke når telefonen ble holdt på en spesiell måte. Etter mye medieomtale, inkludert store riksdekkende medier, holdt Apple en pressekonferanse hvor de tilbød kundene et gratis etui i gummi, som hadde vist seg å eliminere problemet med redusert signalstyrke. Senere samme år oppdaterte Apple MP3-spillerne iPod-serien med introduksjonen av en [[iPod Nano]] med [[multitouch]], [[iPod Touch]] med [[FaceTime]] og [[iPod Shuffle]] med de samme knappene som de tidligere modellene av iPod hadde.<ref>{{cite web|url=http://reviews.cnet.com/mp3-players/apple-ipod-touch-third/4505-6490_7-33770783.html|title=CNET review of iPod Touch}}</ref><ref name="yahoo1">{{cite news|url=http://news.yahoo.com/s/ap/20100901/ap_on_hi_te/us_tec_apple |title=Apple unveils new TV box for renting movies, shows – Yahoo! News |publisher=News.yahoo.com |accessdate=2. september 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100902211653/http://news.yahoo.com/s/ap/20100901/ap_on_hi_te/us_tec_apple |archivedate=2010-09-02 |url-status=dead }}</ref><ref>{{cite web|author=Apple Computer, Inc. |url=http://www.apple.com/pr/library/2010/09/01ipodnano.html |title=Apple Reinvents iPod nano With Multi-Touch Interface |publisher=Apple.com |date=1. september 2010 |accessdate=11. november 2010}}</ref>

I oktober 2010 nådde Apple-aksjen et nytt høydepunkt, da den gikk over US$ 300.<ref>{{cite web|url=http://mashable.com/2010/10/13/apple-shares-hit-300/|title=Apple Shares Hit $300|date=13. oktober 2010|accessdate=13. oktober 2010|work=[[Mashable]]}}</ref> Samtidig, 20. oktober, oppdaterte Apple den ultratynne bærbare [[MacBook Air]], programpakken [[iLife]] og viste [[Mac OS X Lion]], den nyeste versjonen av operativsystemet [[Mac OS X]].<ref name="'october20releasepcmag'">{{cite news | first = Chloe | last = Albanesius | title = Apple Unveils iLife 11 with New iPhoto, iMovie, GarageBand | date = 20. oktober 2010 | publisher = PC Magazine | url = http://www.pcmag.com/article2/0,2817,2371168,00.asp | work = PC Magazine | accessdate =20. oktober 2010}}</ref> 6. januar 2011 åpnet selskapet [[Mac App Store]], en digital nettbasert butikk for distribusjon av programvare for Mac, lik den allerede eksisterende iOS App Store.<ref name="1-6-10-PCMAG-MACAPPSTORE">{{cite news | url=http://www.pcmag.com/article2/0,2817,2375320,00.asp | title=Apple's Mac App Store: Hands On | accessdate=6. januar 2011 | date=6. januar 2011 | work=PC Magazine | publisher=PC Magazine | first=Michael | last=Muchmore}}</ref> Apple ble omtalt i dokumentaren [[Something Ventured (film)|Something Ventured]], som hadde premiere i 2011.

=== 2011–nå: Tiden etter Steve Jobs ===
17. januar 2011 annonserte Jobs i en intern Apple-memo at han ville ta en ny sykepermisjon på ubestemt tid for å kunne fokusere på egen helse. ''Chief operating officer'' [[Tim Cook]] tok over Jobs daglige oppgaver hos Apple, selv om Jobs fremdeles ville være «involvert i større strategiske beslutninger i selskapet.»<ref name="JobsLeave2011">{{cite news|url=http://www.bbc.co.uk/news/technology-12205173|title=Apple boss Steve Jobs takes 'medical leave'|publisher=BBC News|web=http://www.bbc.co.uk|date=17. januar 2011|accessdate=17. januar 2011}}</ref> Apple ble verdens mest verdifulle varemerke.<ref>{{cite web|author=May 9, 2011 by Lauren Indvik 49 |url=http://mashable.com/2011/05/09/apple-google-brandz-study |title=Apple Now World's Most Valuable Brand [STUDY&#93; |publisher=Mashable.com |date=9. mai 2011 |accessdate=7. oktober 2011}}</ref> I juni 2011 stilte Steve Jobs overraskende opp på scenen og introduserte [[iCloud]]. iCloud er en nettbasert tjeneste for lagring og synkronisering av musikk, fotografier, dokumenter og programmer som erstatter MobileMe, som var Apples tidligere forsøk på innholdssynkronisering.<ref>Miguel Helft, The New York Times. «[http://www.nytimes.com/2011/06/07/technology/07apple.html?_r=1&ref=technology Apple Unveils ‘Cloud’ Music and Storage Service].» June 6, 2011. Retrieved June 7, 2011.</ref> Dette skulle bli den siste produkintroduksjonen Jobs kom til å delta på før han døde. Det har blitt hevdet at

Apple har oppnådd en så stor effekivitet i sin distribusjonskjede<ref>{{cite web|author=Pascal-Emmanuel Gobry | Jul. 4, 2011, 4:03&nbsp;am | 51,013 | 58 |url=http://www.businessinsider.com/apple-supply-chain-2011-7 |title=Apple's… Exclusive Supply Chain Of Advanced Technology [Is&#93; Literally Years Ahead Of Anyone Else On The Planet |publisher=Businessinsider.com |date=4. juli 2011 |accessdate=7. oktober 2011}}</ref> at selskapet opererer som et [[monopsoni]] (en kjøper, mange selgere), ved at de kan diktere betingelsene til sine leverandører.<ref>{{cite news |last=Elmer |first=Philip |url=http://tech.fortune.cnn.com/2011/07/05/how-apple-became-a-monopsonist/ |title=How Apple became a monopsonist – Apple 2.0 – Fortune Tech |publisher=Tech.fortune.cnn.com |date=5. juli 2011 |accessdate=7. oktober 2011 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140203140149/http://tech.fortune.cnn.com/2011/07/05/how-apple-became-a-monopsonist |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://tech.fortune.cnn.com/2011/07/05/how-apple-became-a-monopsonist/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-14 |arkiv-dato=2014-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140203140149/http://tech.fortune.cnn.com/2011/07/05/how-apple-became-a-monopsonist/ |url-status=unfit }}</ref><ref name="supply">{{cite news |title=Apple's Supply-Chain Secret? Hoard Lasers |url=http://www.businessweek.com/magazine/apples-supplychain-secret-hoard-lasers-11032011.html |accessdate=4. november 2011 |newspaper=Bloomberg Businessweek |archiveurl=https://www.webcitation.org/62xFMYuc3?url=http://www.businessweek.com/printer/magazine/apples-supplychain-secret-hoard-lasers-11032011.html |archivedate=2011-11-04 |quote=The iPhone maker spends lavishly on all stages of the manufacturing process, giving it a huge operations advantage |url-status=dead }}</ref> På grunn av debatten om USAs gjeldstak, hadde Apple en kort periode i juli 2011 større finansielle reserver enn USAs føderale regjering.<ref>{{cite news|url=http://www.bbc.co.uk/news/technology-14340470 |title=BBC News – Apple holding more cash than USA |publisher=BBC |date=29. juli 2011 |accessdate=7. oktober 2011}}</ref> 24. august 2011 trakk Jobs seg fra stillingen som CEO i Apple.<ref>{{cite news|last=Primack|first=Doug|title=Fallen Apple: Steve Jobs resigns|url=http://finance.fortune.cnn.com/2011/08/24/fallen-apple-steve-jobs-resigns/|accessdate=24. august 2011|work=CNN|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110926040400/http://finance.fortune.cnn.com/2011/08/24/fallen-apple-steve-jobs-resigns/|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://finance.fortune.cnn.com/2011/08/24/fallen-apple-steve-jobs-resigns/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-14 |arkiv-dato=2011-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110926040400/http://finance.fortune.cnn.com/2011/08/24/fallen-apple-steve-jobs-resigns/ |url-status=unfit }}</ref> Han ble erstattet av Tim Cook og Jobs ble styreformann i Apple. Før dette hadde ikke Apple noen styreleder, men to som delte ledelsen, [[Andrea Jung]] og [[Arthur D. Levinson]], som fortsatte i sine posisjoner til Levinson ble styreleder i november.<ref>{{cite web |url=http://www.ethiopianreview.com/index/20113/?p=25598 |title=Meet Apple’s Board of Directors |publisher=Ethiopianreview.com |date=25. august 2011 |accessdate=7. oktober 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120928000035/http://www.ethiopianreview.com/index/20113/?p=25598 |archivedate=2012-09-28 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-07 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120928000035/http://www.ethiopianreview.com/index/20113/?p=25598 |arkivdato=2012-09-28 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ethiopianreview.com/index/20113/?p=25598 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-14 |arkiv-dato=2012-09-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120928000035/http://www.ethiopianreview.com/index/20113/?p=25598 |url-status=yes }}</ref>

4. oktober 2011 introduserte Apple [[iPhone 4S]], som hadde forbedret kamera med 1080p HD-videoopptak, dobbelkjerne A5-brikke som ga 7 ganger raskere grafikk enn A4-brikken, en «intelligent programvareassistent» kalt [[Siri (programvare)|Siri]], og lagring og synkronisering av data i [[nettskyen]] med [[iCloud]].<ref name="iP4S US unlocked">{{cite web|title=iPhone 4S – Apple Store (U.S.)|url=http://store.apple.com/us/browse/home/shop_iphone/family/iphone/iphone4s?mco=MjU5MTk4NzE|publisher=Apple Inc|accessdate=7. oktober 2011|archive-date=2012-06-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20120626100950/http://store.apple.com/us/browse/home/shop_iphone/family/iphone/iphone4s?mco=MjU5MTk4NzE|url-status=yes}}</ref><ref name="dan">{{cite web|last=Ionescu |first=Daniel |url=http://www.pcworld.com/article/241372/iphone_4s_preorders_begin.html |title=iPhone 4S Pre-Orders Begin, by Daniel Ionescu, PC World, October 7, 2011 |publisher=Pcworld.com |date=7. oktober 2011 |accessdate=22. februar 2012}}</ref> En dag senere, den 5. oktober 2011, meddelte Apple at Jobs var død, noe som markerte slutten på en æra for Apple Inc.<ref name="CNN">{{cite news |url=http://www.cnn.com/2011/10/05/us/obit-steve-jobs/index.html?iref=BN1&hpt=hp_t1 |title=Steve Jobs, Apple founder, dies |publisher=CNN |date=5. oktober 2011 |accessdate=5. oktober 2011}}</ref><ref name="press_release">{{cite news|url=http://www.apple.com/pr/library/2011/10/05Statement-by-Apples-Board-of-Directors.html|title=Statement by Apple’s Board of Directors|publisher=Apple Inc.|accessdate=6. oktober 2011}}</ref> iPhone 4S ble offisielt lansert 14. oktober 2011.
29. oktober 2011 kjøpte Apple selskapet C3 Technologies, et selskap i kartbransjen, for US$240 millioner. C3 er det tredje selskapet i kartbransjen som Apple har kjøpt så langt.<ref>{{cite news|url=http://www.pcmag.com/article2/0,2817,2395555,00.asp#fbid=et5kCXxABGs|title=Apple Acquires C3 Technologies, One Step Closer to New Maps App|author=Murphy, David|accessdate=30. oktober 2011|publisher=PC Magazine|date=29. oktober 2011}}</ref>
Den 10. januar 2012 kjøpte Apple [[Anobit]], som er et israelsk selskap som utvikler en egen teknologi for prosessering av signaler i hukommelsesbrikker som forbedrer ytelsen på flash-minnet som brukes i iPhone og iPad, for US$390 millioner.<ref>http://www.bloomberg.com/news/2012-01-11/apple-is-said-to-acquire-israeli-component-maker-anobit-for-390-million.html Apple is Said to Acquire Israeli Component Maker Anobit Technologies for About $390 Million (visited January 13, 2012)</ref>

Apples [[Phil Schiller]] introduserte iBooks Textbooks for iOS og iBook Author for Mac OS X i New York 19. januar 2012.<ref>{{cite web|url=http://www.apple.com/pr/library/2012/01/19Apple-Reinvents-Textbooks-with-iBooks-2-for-iPad.html |title=Apple Reinvents Textbooks with iBooks 2 for iPad – New iBooks Author Lets Anyone Create Stunning iBooks Textbooks |publisher=Apple.com |date=19. januar 2012 |accessdate=22. februar 2012}}</ref> Dette var den første store lanseringen fra Apple etter at Steve Jobs døde. Jobs hadde i sin biografi uttalt at han ønsket å gjenoppfinne [[skolebøker|læreboka]] og utdannelse.

I mars 2016 hadde Apple rundt 480 egne utsalgssteder med 60 000 ansatte. Totalt hadde de i juli 2015 115 000 heltidsansatte.<ref name="ansatte">{{Kilde www|url=http://www.bloomberg.com/news/articles/2015-07-20/apple-said-to-lease-office-space-in-seattle-tower|tittel=Apple Said to Lease Office Space in Seattle Tower|besøksdato=2016-09-08|fornavn=Hui-yong|etternavn=Yu|verk=Bloomberg.com}}</ref> Selskapet er verdens mest verdifulle,<ref>{{Kilde www|url=http://www.reuters.com/article/2011/08/09/us-apple-exxon-idUSTRE7784RX20110809|tittel=Apple briefly passes Exxon as largest U.S. company|besøksdato=2012-03-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120418235636/http://www.reuters.com/article/2011/08/09/us-apple-exxon-idUSTRE7784RX20110809|arkiv-dato=2012-04-18|url-status=død|forfatter=Gupta, Poornima|språk=Engelsk|utgiver=Reuters|utgivelsesdato=2011-08-09}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://money.cnn.com/2012/01/25/markets/apple_stock/?hpt=hp_t2|tittel=Apple tops Exxon as most valuable company|besøksdato=2012-03-09|forfatter=Rooney, Ben|språk=Engelsk|utgiver=[[CNN]]|utgivelsesdato=2012-01-25}}</ref> etter at det gikk forbi [[Exxon Mobil]] med omkring US$60 milliarder, og er også det største teknologiselskapet i verden målt i omsetning og overskudd, verdt nesten like mye som [[Google]] og [[Microsoft]] til sammen.<ref>{{Kilde www|url=http://money.cnn.com/2012/01/24/technology/apple_earnings/index.htm|tittel=Apple's $46 billion sales set new tech record|besøksdato=2012-03-09|språk=Engelsk|utgiver=CNN|utgivelsesdato=2012-01-24}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.appleinsider.com/articles/12/02/09/apple_now_worth_more_than_google_and_microsoft_combined.html|tittel=Apple now worth more than Google and Microsoft combined|besøksdato=2012-03-09|språk=Engelsk|utgiver=Appleinsider.com|utgivelsesdato=2012-09-02}}</ref> Apples årlige omsetning utgjorde 229 milliarder dollar for regnskapsåret 2017.<ref name="1t-Guardian">{{cite web|first=Rob|last=Davies|title=Apple becomes world's first trillion dollar company|url=https://www.theguardian.com/technology/2018/aug/02/apple-becomes-worlds-first-trillion-dollar-company|website=|publisher=[[The Guardian]]|date=2. august 2018|accessdate=2. august 2018}}</ref>