Redigerer Apostolisk nuntiatur (avsnitt)

==Etymologi ''nuntiatur'' og ''ambassade''==
Historisk støter man ikke på terminologien «nuntiatura apostolica» i dokumenter før midten av [[1300-tallet]]. Den apostoliske nuntiens funksjon er imidlertid betydelig eldre, og er direkte gjenkjennelig i de såkalte ''missi discurrentes'' eller ''apocrisarii'' (termer benyttet i middelalderen) som var de pavelige respresentanter ved den bysantinske keisers hoff i Konstantinopel.<ref name="ReferenceA">Ludovico Antonio Muratori: ''Rerum Italicarum Scriptores'', Tomo I, diss. 9.</ref><ref name="google.it">Gaetano Moroni: ''Nunzio apostolico, [[Dizionario di erudizione storico-ecclesiastica]]'', Vol. LVIII, p. 151-172, In Venezia: dalla Tipografia Emiliana, 1840, [https://www.google.it/books?id=SWUAAAAAMAAJ&pg=PA151].</ref>

Den moderne ''[[ambassade]]'' har også en lang historie bak seg; det er først etter Wienerkongressen i 1815 at det begynte å bli en entydighet, altså slik at man kan si at terminologien ''nuntiaturer'' (for de pavelige diplomatiske stasjoner) var entydig innarbeidet flere århundrer før ''ambassader'' ble det for statene.

I noen stater benytter også Pavestolen av språklige grunner eller for enkelthets skyld begrepet ''ambassade'' (eller tilsvarende, som ''sefarat/safarat'' på arabisk) om sine nuntiaturer.