Redigerer Apostelen Andreas (avsnitt)

== Liv ==
[[Det nye testamente]] forteller at Andreas var en sønn av Jonas (''Matteus 16:17; Johannes 1:42''). Han var født i [[Betsaida]] ved [[Genesaretsjøen]]s nordlige bredde (''Johannes 1:44''). Både han selv og hans bror var fiskere av yrke; derav følger tradisjonen at Jesus kalte dem til disipler idet han ville gjøre dem til «menneskefiskere» (gresk ἁλιείς ἀνθρώπων, ''halieis anthropon'').<ref>Metzger & Coogan (1993): ''Oxford Companion to the Bible'', side 27.</ref> Ved begynnelsen av Jesu offentlige virke bodde de to brødrene i det samme huset i [[Kapernaum]] (''Matteus 1:21-29'').

I henhold til evangeliene skal Andreas ha vært elev av Johannes Døperen og ble Jesu første disippel. Pave [[Eusebius]] siterer [[Origenes]] og hevder at Andreas preket i [[Lilleasia]] og [[Skytia]], langs [[Svartehavet]] så langt unna som til [[Volga]]. Derfor har han blitt skytshelgen for [[Romania]] og [[Russland]]. Han skal også ha forkynt evangeliet i [[Georgia]]. I henhold til tradisjonen ble han i år [[38]] biskop av [[Bysants]] (senere [[Konstantinopel]] og [[Istanbul]]) som på denne tiden var en mindre gresk by ved [[Bosporusstredet]]. Dette bispesetet skulle etter hvert bli til [[Patriarken av Konstantinopel|patriarkatet i Konstantinopel]], hvis [[patriark]] regnes som apostolisk etterfølger av Andreas.

Det hevdes at Andreas ble korsfestet i [[Patras]] i [[Hellas]] på et kors formet som en X, ''Crux decussata'', og som derfor også kalles for et [[andreaskors]] etter ham. Han er blitt skytshelgen for Patras. I henhold til tradisjonen ble hans [[relikvie]]r ført til Konstantinopel, og senere til en skotsk kystby som har fått navn etter ham, [[St. Andrews]]. De lokale legendene forteller at relikviene ble solgt til [[Romerriket|romere]] av byens presteskap som erstatning for at romerne bygde et vannreservoar for byen. Apostelens hånd skal ha blitt ført til [[Moskva]], mens apostelens hode, som skal ha vært i [[Peterskirken]], skal ha bli gitt av despoten [[Thomas Palaeologus]] til pave [[Pius II]] i år [[1461]]. Relikviene ble oppbevart i Vatikanet fram til pave [[Paul VI]] besluttet at de skulle tilbakeføres til Patras i [[1964]]. Disse relikvier, som består av en skalle og en bit av finger, oppbevares i dag i Sankt Andreaskirken i Patras, og vises fram ved en særskilt seremoni den 30. november.

Det [[apokryf]]e skriftet ''[[Andreasgjerningene]]'' (''Acta Andreae''), som nevnes av blant andre [[Eusebius]] og av [[Epiphanius av Salamis]], tilhører en særskilt gruppe apokryfer som tradisjonelt tilskrives [[Leucius Charinus]]. I henhold til moderne forskning kan det dateres til [[300-tallet]], og tilhørte de forbudte såkalte ''[[Decretum Gelasianum]]'' som knyttes til pave [[Gelasius I]]. ''Andreasgjerningene'' ble utgitt av [[Constantin von Tischendorf]] i ''Acta Apostolorum apocrypha'' ([[Leipzig]], [[1821]]). En annen Andreaslegende kalles for ''Passio Andreae'' (''Andreaspasjonen''), og ble utgitt av Max Bonnet i'' Supplementum II Codicis apocryphi'' ([[Paris]], [[1895]]).

Relikvier som oppgis å stamme fra Andreas finnes som nevnt i Sankt Andreaskirken i Patras, men også i Sant'Andrea Dome, [[Amalfi]], [[Italia]], St. Mary Cathedral, [[Edinburgh]], Skottland, samt ved St. Andrews & St. Alberts kirkene i [[Warszawa]], [[Polen]].