Redigerer Apollon Epikourios-templet (avsnitt)

== Tempelhelligdommen ==

Tempelet var dedikert til [[Apollon|Apollon Epikourios]] («Apollon hjelperen»). Det var formgitt av [[Iktinos]], arkitekt i Athen for [[Hefaisteion]] og [[Parthenon]].<ref name="HellenicMinistry"/> Den greske geografen og forfatteren [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] fra 100-tallet e.Kr. lovpriste tempelet ved at det overgikk alle andre, unntatt tempelet for [[Athene]] i [[Tegea]], for steinens skjønnhet og konstruksjonens harmoni.<ref> Pausanias, 8.41.7 ff.</ref> Templet ligger på en høyde som er 1131 [[meter over havet]] ved skråningen av fjellet Kotylion.<ref name="HellenicMinistry"/>

=== Konstruksjon ===
[[Fil:Bassai Temple of Apollo Plan.svg|left|thumb|350px|Gulvplanet til tempelet:<br/>1 = ''Opisthodomos'' (bakrommet), 2 = ''Adyton'' (innerste helligdom), 3 = ''[[Cella|Naos]]'', 4 = ''[[Portiko|Pronaos]]'']]
Tempelet er plassert i retningen nord-sør, i motsetningen til de fleste greske templer som er plassert i retningen øst-vest. Dets hovedinngang er fra nord. Det var nødvendig grunnet den begrensede plassen tilgjengelig på den bratte fjellskråningen. For å overkomme denne begrensningen ble en dør plassert på siden av tempelet, kanskje for å slippe inn lys for kultstatuen.

Tempelet er relativt beskjedent i størrelsen hvor dets [[stylobat]] (den plattform som [[kolonnade]]n med [[søyle]]r hviler på) måler 38,5 ganger 14,5 meter,<ref>[https://web.archive.org/web/20061231045240/http://www.worldheritagesite.org/sites/apolloepicurius.html Temple of Apollo Epicurius at Bassae], World Heritage Site, UNESCO. Arkivert fra [http://www.worldheritagesite.org/sites/apolloepicurius.html originalen] den 31. desember 2006 hos ''Wayback Machine''.</ref> som hadde [[Dorisk søyleorden|dorisk]] [[peristyl]] på seks ganger femten [[søyle]]r. Taket etterlot et sentral rom åpen for lys og luft. Tempelet var bygget helt holdent av grå [[kalkstein]] fra [[Arkadia]],<ref>Theodoropoulos, Takis (januar 1996: [http://www.findarticles.com/p/articles/mi_m1310/is_1996_Jan/ai_18082754 «The temple of Apollo the Helper - Heritage»] {{Wayback|url=http://www.findarticles.com/p/articles/mi_m1310/is_1996_Jan/ai_18082754 |date=20191017084526 }}, ''UNESCO Courier''</ref> unntatt for [[frise]]n som var hogd ut fra [[marmor]] (antagelig antikk tid farget med maling). Som de fleste betydelige greske templer hadde det tre «rom» eller ''[[portiko]]'' pluss en [[Cella|''naos'']] og en ''opisthodomos'' (bakrom). Naos kan ha huset en [[Idol|kultstatue ]] av [[Apollon]], skjønt det er også antatt at den enkeltstående [[Kapitél_(arkitektur)#Korintisk|ur-korintiske]] [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]] oppdaget av [[Charles Robert Cockerell]] og siden mistet i havet, kan ha toppet en enkelt søyle som sto i midten av naos, og hadde til hensikt å være en anikonisk (billedforbud) representasjon av Apollon Borealis. Tempelet mangler en del optiske raffinement som [[Parthenon]] har, slikt som umerkelig kurvet gulv, skjønt søylene har [[entasis]].<ref>Dinsmoore (1933), s. 207</ref>

Tempelet er uvanlig ved at det har eksempler fra alle tre klassiske søyleordener som ble benyttet i [[gresk arkitektur]] i antikken: [[Søyleorden|dorisk]], [[Søyleorden|jonisk]] og [[Søyleorden|korintisk]].<ref name="HellenicMinistry"/> Doriske søyler utgjør peristylen mens joniske søyler støtter interiøret og en enkelt korintisk søyler sto i midten av interiøret.<ref>Spawforth, Antony (2006): [https://www.worldcat.org/oclc/63702755 ''The complete Greek temples''], London: Thames & Hudson, ISBN 0500051429. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/63702755 63702755], s. 156–157.</ref> Den korintiske [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]]en er det eldste eksempelet av søyle orden som til dags dato er funnet.<ref name="HellenicMinistry"/>

<!-- [[Fil:Temple apollon vasses2 OLC.jpg|thumb|upright|En del av den bevarte søylegangen for tempelet for Apollon Epikourios.]] -->
Det var relativt sparsommelig dekorert i det ytre.<ref>Dinsmoor, William (januar-mars 1939): «The Lost Pedimental Sculptures of Bassae», ''American Journal of Archaeology'' '''43''' (1), s. 27-47. William Dinsmoor made a detailed case for recognising former pedimental sculptures from Bassae, looted by Romans, in three pedimental figures of Niobids discovered at various times in the later nineteenth century on the site of the Gardens of Sallust, Rome.</ref> På innsiden var det en uavbrutt jonisk frise som viste athenerne i kamp med [[amasoner]] og lapther i kamp med [[kentaur]]er.<ref name="thebritishmuseum"> [http://www.thebritishmuseum.ac.uk/explore/galleries/ancient_greece_and_rome/room_16_bassae_sculptures.aspx Bassae Sculpture], ''British Museum''.</ref> Frisens [[metope]] ble fjernet av Cockerell og fraktet til [[British Museum]] i 1815, hvor de fortsatt er. De står i museets galleri 16 i nærheten av [[Parthenonskulpturene]] som ble tatt fra Athen.<ref name="thebritishmuseum"/> Cockerell dekorerte også veggene i den store trappen i Ashmolean Museum i Oxford med avstøpninger av den samme frisen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.beazley.ox.ac.uk/sculpture/collection/staircase.htm |tittel=Beazley Archive |besøksdato=2018-10-14 |arkiv-dato=2019-10-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191017084525/http://www.beazley.ox.ac.uk/sculpture/collection/staircase.htm |url-status=død }}</ref>