Redigerer Apeldoorn (avsnitt)

== Byen Apeldoorn ==

Apeldoorns historie begynner i cirka 792, da det ble omtalt som «villa ut marca Appoldro» i et gavebrev. Bosetningen ble etablert på stedet hvor den gamle veien fra [[Amersfoort]] til [[Deventer]] krysset den fra [[Arnhem]] til [[Zwolle]]. Et kart fra 1740 refererer til stedet som A''pp''eldoorn.<ref name="Stenvert-2000">Stenvert, R. et al. (2000). ''Monumenten in Nederland: Gelderland'', p. 14 and 68–77. Zwolle: Waanders Uitgevers. ISBN 90-400-9406-3</ref>

Mot slutten av 1500-tallet kom papirproduksjon i gang og byen vokste fort. Ved bekken De Grift, som idag igjen sildrer gjennom byens sentrum, ble de første papirmøllene bygget. Denne industri hadde stor betydning for byen frem til 1800, hvor dette ble redusert til noen få store papirfabrikker. Noen møller ble omdisponert til vaskerier.

Det var viktig for byens utvikling at [[Huset Oranien-Nassau|Oranjen-familien]] bosatte seg der. I 1684 kjøpte [[Stattholder]] {{nowrap|Wilhelm III}} slottet Het Loo, fordi det lå sentralt i et stort jaktområde. I et forsøk på å etterligne andre palasser, blant andre Versailles, ønsket han også i Apeldoorn et palass av format, og bygget ut slottet. Fontenen ved palasset måtte sprute høyere enn den ved Versailles, og slik ble den også bygget. Også tidligere dronning Wilhelmina har bodd i palasset Het Loo.

I 1869 ble Apeldoorn-kanalen ferdigstilt, slik at byen fikk sin egen havn på lik linje med hansabyene [[Deventer]] og [[Zutphen]]. Kanalen er idag demmet opp og er i hovedsak til glede for befolkningen ved isrike dager vinterstid eller for fiske.

Apeldoorn ble i 1876 knyttet til landets jernbanenett. Stasjonsbygningen hadde et separat venterom for de kongelige.

Apeldoorn var en relativt ubetydelig by frem til de store byggeprosjektene på 1800-tallet og de som fulgte [[annen verdenskrig]]. I sekstiårene etablerte en del myndighetsbedrifter seg i byen. Innbyggertallet steg kraftig, og helt nye bydeler ble planlagt og bygget fra grunnen; slik kom bydelene De Maten ({{formatnum:50000}} innbyggere) og Zevenhuizen til i 1960- og 1970-årene.{{tr}} Idag er Apeldoorn et viktig utdannelsessenter. Byen er den 14. største i Nederland.{{tr}}

Apeldoorn er kjent for sine praktfulle parker og dens grønne karakter. Et kjennetegn for byen er den spesielle hustypen med mange frittstående villaer og relativt få høyblokker. Byen er utvidet og nye bydeler som Zonnehoeve og Zuidbroek er kommet til.