Redigerer Anubis (avsnitt)

== Skildring ==
<!--[[Fil:Anubis standing.jpg|thumb|left|upright|Anubis, dødsrikets vokter og balasameringens gud i [[egyptisk mytologi]]. Moderne tegning som viser tradisjonell [[oldegyptisk]] framstilling av guddommen med [[sjakal]]hode, [[klaft]]formet løvemanke og menneskekropp med lendeklede ([[schenti|schenti]]), nilnøkkel ([[ankh]]) og stav ([[was-septer]]).]]-->
Anubis fremstilles [[ikonografi]]sk ofte med menneskekropp, men med en [[sjakal]]s hode og [[løve]]manke. Han kan også fremstilles som en sjakal alene, ofte sittende eller liggende på toppen av en grav. Dette understreker gudens rolle som den som leder den døde fra denne verden til den neste. Anubis nøt stor anseelse i [[oldtidens Egypt]] som de dødes beskytter. Da spiller han og med en større rolle enn [[Osiris]], den mektige fruktbarhetsguden, etter hvert blir han likevel stilt i skyggen av denne. I senere tider ble han ofte regnet som en sønn av Osiris og [[Nephthys]]. 

Anubis førte de døde til dødsriket, og opptrådte sammen med [[Osiris]] i begravelseshøytidligheter. Sammen med Osiris felte han også dom over de døde, ved å veie den dødes hjerte mot en fjær fra rettferdighetens gudinne, [[Maat]]. Dersom hjertet var tyngre enn fjæren, skulle den døde slukes. Dersom hjertet var lettere enn fjæren, skulle den døde få gå inn i etterlivet.

Hovedsetet for Anubis-dyrkingen var i Mellomegypt, blant annet i byen [[Siut]] eller [[Asyut]], hvor sjakalen ble holdt som hellig dyr.<ref>White, David Gordon (1991): ''Myths of the Dog-Man'', University of Chicago Press, Chicago. s. 26-27, </ref>  Byen ble derfor kalt [[Lykopolis]], «ulvebyen», av [[Hellas|grekerne]]. Det fantes også to mindre steder der Anubis ble tilbedt som ble kalt Kynopolis, «hundebyen».

For mange århundrer siden var Anubis den fremste guden over de døde. Senere da Osiris’ rolle forandret seg fra vegetasjonsgud til dødsgud, sto Osiris i høyere i rang enn Anubis. Men Anubis hadde fremdeles en viktig rolle i begravelsesritualene, og ble regnet som sønn av Osiris og Nephtys. Det var Anubis, hjulpet av sin mor og tante, [[Nephtys]] og [[Isis]], som balsamerte den myrdede Osiris’ kropp, og oppfant den kjente metoden å kle kroppen i bandasjer, og å formulere balsameringsoljene. Som Osiris’ balsamer, ble Anubis også guden for balsamerer.

Guden [[Wapwawet]] var ganske lik Anubis. Han var også de dødes gud, og hadde et [[hund]]ehode som var hvitt i fargen.

<gallery widths="200" style="font-size:95%">
Fil:VdR TIV9.jpg|«Anubis gir livsånde til [[Thutmosis IV]]», [[freske]] i gravkammeret KV 43 i [[Kongenes dal]] fra det [[18. egyptiske dynasti]]. Anubis, guddom for dødsriket og balsamering, ble framstilt som sjakal, gjerne med hankekorset ([[ankh]]) som livssymbol.
Fil:Egypt balsameringsguden anu.jpg|Anubis over [[mumie]]n til [[Sennedjem]], byggmester i [[Teben (Egypt)|Teben]]  i [[Det nye rike i Egypt]] under det [[19. egyptiske dynasti]]
Fil:Egypt dauingevekten.jpg|«Den dødes dom», en vignett til kapittel 25 av ''[[Den egyptiske dødeboken]]'' viser Anubis som veier hjertet mot en fjær.
Fil:La tombe de Horemheb (KV.57) (Vallée des Rois Thèbes ouest) -4.jpg|Utsnitt av [[frise]]ne i gravkammeret til [[Horemheb]] i Kongenes dal i det østlige Teben fra 1300-tallet f.Kr.: Horemheb (nummer fem fra venstre) med gudene [[Osiris]] (sittende med hvit [[Hedjet]]-krone), Anubis (med sjakalhode), Horus (med falkehode) og fruktbarhetsgudinna Hathor. Horemheb var siste farao av 18. dynasti og gjenopprettet tilbedelsen av [[Amon]]. 
</gallery>