Redigerer Antropocen (avsnitt)

== Etablering av begrepet ==
[[Fil:Paul Crutzen.jpg|mini|upright|[[Paul J. Crutzen]] har forklart omstendighetene rundt begrepet «antropocen» slik: «Jeg var på en konferanse der noen sa noe om [[holocen]]. Jeg trodde plutselig at dette var galt. Verden har forandret seg for mye. Så jeg sa: 'Nei, vi er i antropocen.' Jeg bare uttalte ordet der og da. Alle var sjokkerte. Men begrepet ser ut til å ha festet seg».<ref>{{cite book |last=Pearce |first=Fred |author-link=Fred Pearce |title=With Speed and Violence: Why Scientists fear tipping points in Climate Change |publisher=Beacon Press |location=Boston, Massachusetts |date=2007 |isbn=978-0-8070-8576-9 |url=https://archive.org/details/withspeedviolenc00pear |access-date=5. september 2016 }}</ref> {{byline|Teemu Rajala}}]]

Allerede i 1873 omtalte den italienske geologen [[Antonio Stoppani]] (1824–1891) i sitt verk ''Corso di Geologia'', den økende påvirkingen menneskeheten hadde på jordens systemer, og omtalte dette som ''antropozoisk tid''.<ref name="Crutzen02">{{cite journal | last=Crutzen | first=P. J. | title=Geology of mankind | journal=Nature | volume=415 |year=2002 | page=23 | doi=10.1038/415023a | pmid=11780095 | issue=6867|bibcode = 2002Natur.415...23C }}</ref>{{sfn|Parikka|2014|loc=Introduction}}

Et tidlig begrep for antropocen var ''noosfæren'' som den russiske [[Mineralogi|mineralogen]] og [[geokjemi]]keren Vladimir Vernadskij (1863–1945) fant på. I 1938 skrev Vernadskij om «vitenskapelige framskritt som påvirkningsfaktor i geologisk forstand»<ref>«scientific thought as a geological force»</ref>, i en bok der begrepet ble brukt.<ref>{{cite web | first = Meghan |last = Ogden |url=http://action.larouchepac.com/_the_anthropocene|title='The Anthropocene' viewed from Vernadsky's Noosphere |date=29. februar 2016 |publisher=Larouche Pac}}</ref> Økologen Eugene F. Stoermer (1934–2012) brukte deretter ordet «antropocen» i en annen forstand i 1980-årene.<ref name="revkin2011">{{cite news |last=Revkin |first=Andrew C. |title=Confronting the 'Anthropocene' |url=https://dotearth.blogs.nytimes.com/2011/05/11/confronting-the-anthropocene/ |newspaper=[[The New York Times]] |accessdate= 3. desember 2019 | date=11. mai 2011}}</ref>

Begrepet ble først popularisert i 2000 av [[Jordens atmosfære|atmosfærekjemikeren]] [[Paul J. Crutzen]] (1933–2021),<ref>{{cite book |last=Dawson |first=Ashley |authorlink=Ashley Dawson |title=Extinction: A radical history |date=2016 |publisher= OR Books |url=http://www.orbooks.com/catalog/extinction-by-ashley-dawson/ | page=19 | isbn=978-1944869014}}</ref> som anser menneskeskapt endring av jordens atmosfære de siste århundrene som så viktig at den utgjør en ny geologisk epoke. Selv om Stoermer ofte blir kreditert for å ha skapt begrepet «antropocen», har det vært i uformell bruk siden midten av 1970-årene. Crutzen blir kreditert for uavhengig å ha skapt og popularisert begrepet.<ref>{{cite journal |last=Steffen |first=Will |last2=Grinevald |first2=Jacques |last3=Crutzen |first3=Paul |last4=McNeill |first4=John |year=2011 |title=The Anthropocene: conceptual and historical perspectives |url=https://royalsocietypublishing.org/doi/full/10.1098/rsta.2010.0327 |journal=Phil. Trans. R. Soc. A |volume=369 |issue=1938 |pages=842–67 |accessdate= 3. desember 2019 | bibcode=2011RSPTA.369..842S |doi=10.1098/rsta.2010.0327 |pmid=21282150 }}</ref> I 2008 antydet den britiske geologen Jan Zalasiewicz (1954–) i ''GSA Today'' at anerkjennelsen av en antropocen-epoke var på sin plass.<ref name = "Zalasiewicz08" /> For øvrig er standardreferansen for antropocen artikkelen «Geology of Mankind» publisert av Crutzen i ''[[Nature]]'' i 2002. Senere har det oppstått flere internasjonale fagtidsskrifter som publiserer artikler om temaet, blant annet ''Antropocene, The Anthropocene Review og Elementa: Science of the Antropocene''.<ref name=SEH />

Forslaget om en overgang til en ny epoke etter ''[[holocen]]'' har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den [[industrielle revolusjon]]. Begrepet omfatter menneskeskapt [[global oppvarming]], men er ikke begrenset til bare denne hendelsen.<ref name="AP-20141014-SB">{{cite news |last=Borenstein |first=Seth |title=With their mark on Earth, humans may name era, too |url=https://apnews.com/c999a20fb7114f818c0398c0e40720ab/having-made-mark-earth-humans-may-name-era-too |date=14. oktober 2014 |agency=Associated Press |access-date= 3. desember 2019 }}</ref><ref name="Science2016">{{Cite journal |title=The Anthropocene is functionally and stratigraphically distinct from the Holocene |journal=Science |date=8. januar 2016 |issn=0036-8075 |pmid=26744408 |pages=aad2622 |volume=351 |issue=6269 |doi=10.1126/science.aad2622 |first1=Colin N. |last1=Waters |first2=Jan |last2=Zalasiewicz |first3=Colin |last3=Summerhayes |first4=Anthony D. |last4=Barnosky |first5 = Clément |last5=Poirier |first6=Agnieszka |last6=Gałuszka |first7=Alejandro |last7=Cearreta |first8=Matt |last8=Edgeworth |first9=Erle C. |last9=Ellis}}</ref><ref name="Edwards">{{cite news |title=What is the Anthropocene? |journal=Eos |first=Lucy E. |last=Edwards |volume=96 |date=30. november 2015 |doi=10.1029/2015EO040297 |url=https://eos.org/opinions/what-is-the-anthropocene |access-date= 3. desember 2019}}</ref><ref>{{Cite journal |last=Castree |first=Noel |year=2015 |title=The Anthropocene: a primer for geographers |url=https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |journal=Geography |volume=100 part 2 |pages=66 |accessdate=2019-12-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20180729124846/https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/login/index.php |url-status=dead }} {{Kilde www |url=https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-10 |arkiv-dato=2018-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180729124846/https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite book |last1=Ellis |first1=Erle |title=Anthropocene: A Very Short Introduction |volume=1 |date=2018 |publisher=Oxford University Press |isbn=9780198792987 |doi=10.1093/actrade/9780198792987.001.0001}}</ref>

En mulig årsak til at begrepet ikke har fått større oppmerksomhet før rundt 2000 kan være mer oppmerksomhet om global oppvarming. I tillegg har det mer oppmerksomhet om andre omfattende forandringer som landskapsendringer ved urbanisering, skogsdrift, gruvedrift, utbygging av infrastruktur og andre inngrep. Disse endringene oppfattes ofte som påtrengende og iøynefallende. En annen årsak kan være det globale skiftet innen forskning. Rundt midten av 1990-årene ble det etablert en ny forståelse av [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|menneskets påvirkning på jordens systemer]], som skyldes tilgang til store datasett, internasjonalt samarbeid og overvåkning av endringer på jordens overflate. Massemedia presenterer også endringer som skjer med naturmiljøet, samt hyppigheten og omfanget av naturkatastrofer. Ofte sammenlignes mennesket med naturkrefter som, på samme måte som [[meteoritt]]er og store [[vulkan]]utbrudd, har skapt store endringer i jordens historie.<ref name=SEH>{{Kilde artikkel | forfattere =Svensen, Henrik Hovland; Eriksen, Thomas Hylland og Hessen, Dag O.  | tittel = En røff guide til antropocen | publikasjon = Nytt Norsk Tidsskrift | år = 2016 | bind = 33 | hefte = 01-02 | sider = 71–83 | doi = 10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-07 | url = http://www.idunn.no/nnt/2016/01-02/en_roeff_guide_til_antropocen | format= | ISSN = }}</ref>

=== Etymologi ===
Navnet ''antropocen'' er en kombinasjon av ''[[wikt:antropo-|antropo-]]'' fra [[gammelgresk]] ἄνθρωπος (''ánthrōpos'') som betyr «menneske» og ''[[wikt:-cen|-cen]]'' fra gammelgresk καινός (''kainós'') som betyr «ny» eller «nylig».<ref>{{Kilde www | forfatter= Liddell, Henry George og Scott, Robert | url= https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0058 | tittel= An Intermediate Greek-English Lexicon – καινός og καινός | besøksdato= 6. desember 2019 | utgiver= Perseus | arkiv_url= | dato =}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.etymonline.com/word/-cene | tittel= Online Etymology Dictionary -cene | besøksdato= 6. desember 2019 | utgiver= etymonline | arkiv_url= | dato = }}</ref> En norsk oversettelse kan være «menneskets tidsalder».<ref name=SEH />

=== Formell etablering av begrepet ===
Ansvaret for å inndele jordens 4,6 milliarder års historie inn i tidperioder er tillagt [[Den internasjonale stratigrafiske kommisjon]]. Denne er underlagt [[International Union of Geological Sciences]] (IUGS), og er tverrfaglig sammensatt med forskere innen geologi og miljøhistorie, men også journalister og forfattere.<ref name=SEH /><ref>{{Kilde www|url=https://www.iugs.org/|tittel=IUGS - International Union of Geological Sciences {{!}} Home|besøksdato=2020-03-31|språk=it|verk=IUGS}}</ref> I 2008 vurderte kommisjonen et forslag om å gjøre antropocen til en formell del av de geologiske epokeinndelingene.<ref name="Zalasiewicz08">{{cite journal |last1=Zalasiewicz |first1=Jan |display-authors=etal |title=Are we now living in the Anthropocene? |journal=GSA Today |volume=18 |issue=2 |pages=4–8 |year=2008 |doi=10.1130/GSAT01802A.1 | url=https://www.researchgate.net/publication/235697307_Are_we_now_living_in_the_Anthropocene_GSA_Today }}</ref><ref name="Edwards"/> Et flertall av kommisjonen besluttet at forslaget var fornuftig og burde undersøkes nærmere. Uavhengige arbeidsgrupper sammensatt av forskere fra forskjellige geologiske miljøer vurderer om antropocen formelt skal bli akseptert som en [[Epoke (geologi)|geologisk epoke]].<ref name="Zalasiewicz10">{{cite journal |author1=Zalasiewicz, J. |display-authors=etal |title=The new world of the Anthropocene |journal=Environmental Science & Technology |volume=44 |issue=7 |pages=2228–2231 |year=2010 |doi=10.1021/es903118j | pmid=20184359 |bibcode=2010EnST...44.2228Z | url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/es903118j}}</ref>

[[Fil:William Bell Scott - Iron and Coal.jpg|mini|[[Den industrielle revolusjon]] som først startet på slutten av 1700-tallet er en mulig start på antropocen. {{byline|William Bell Scott|kunstner}}]]

Betegnelsen «antropocen» brukes uformelt i vitenskapelige tekster uavhengig av formell etablering av begrepet.<ref>{{cite book |title=Earth System Science in the Anthropocene: Emerging issues and problems |date=2006 |first1=Eckart |last1=Ehlers |first2=C. |last2=Moss |first3=Thomas |last3=Krafft |publisher=Springer Science+Business Media |isbn=9783540265900 |url= }}</ref> En har så langt ikke greid å bli enige om en startdato for epoken. Ett forslag, basert på atmosfæriske endringer, er å sette starten til [[den industrielle revolusjon]] rundt 1780, med oppfinnelsen av [[dampmaskin]]en.<ref name="Zalasiewicz08"/><ref name="CrutzenStoermer2000Anthropocene">{{cite journal |author1=Crutzen, P.J. |author2=Stoermer, E.F. |last-author-amp=yes |title=The 'Anthropocene' |journal=Global Change Newsletter |volume=41 |pages=17–18 |year=2000 | url = http://www.igbp.net/download/18.316f18321323470177580001401/1376383088452/NL41.pdf }}</ref> Andre forskere knytter det nye begrepet til enda tidligere hendelser, som [[Den neolittiske revolusjonen|jordbruksrevolusjon]] (rundt {{formatnum:12000}} år [[vår tidsregning|f.Kr.]]). Bevis for menneskelig påvirkning så tidlig finnes, og er relatert til arealbruk, endring av økosystemer, redusert [[biologisk mangfold]] og artsutryddelser. Forskerne mener at menneskelig påvirkning har endret (eller stoppet) veksten av biologisk mangfold.<ref name="SahneyBentonFerry2010">{{cite journal |url=http://rsbl.royalsocietypublishing.org/content/6/4/544.full.pdf+html |author1=Sahney, S. |author2=Benton, M. J. |author3=Ferry, P. A. |last-author-amp=yes |year=2010 |title=Links between global taxonomic diversity, ecological diversity and the expansion of vertebrates on land |journal=Biology Letters |doi=10.1098/rsbl.2009.1024 |volume=6 |pages=544–547 |format=PDF |issue=4 |pmid=20106856 |pmc=2936204 |quote=...&nbsp;it could be that without human influence the ecological and taxonomic diversity of tetrapods would continue to increase in an exponential fashion until most or all of the available ecospace is filled. |access-date=12 May 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151106230121/http://rsbl.royalsocietypublishing.org/content/6/4/544.full.pdf+html |archive-date=6. november 2015 |url-status=dead }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Pimm |first1=S.L. |last2=Jenkins |first2=C.N.  |last3=Abell |first3=R. |last4=Brooks |first4=T.M. |last5=Gittleman |first5=J.L. |last6=Joppa |first6=L.N. |last7=Raven |first7=P. H. |last8=Roberts |first8=C.M. |last9=Sexton |first9=J.O. |year=2014 |title=The biodiversity of species and their rates of extinction, distribution, and protection |url=http://static.squarespace.com/static/51b078a6e4b0e8d244dd9620/t/538797c3e4b07a163543ea0f/1401395139381/Pimm+et+al.+2014.pdf |pmid=24876501 |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=344 |issue=6187 |page=1246752 |doi=10.1126/science.1246752 |access-date=15 December 2016 |quote=The overarching driver of species extinction is human population growth and increasing per capita consumption.}}</ref><ref>{{cite journal |last=Vignieri |first=Sacha |year=2014 |title=Vanishing fauna |url=https://archive.org/details/sim_science_2014-07-25_345_6195/page/n40 |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=345 |issue=6195 |pages=392–395 |doi=10.1126/science.345.6195.392 |pmid=25061199|bibcode=2014Sci...345..392V }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Ceballos |first1=Gerardo |last2=Ehrlich |first2=Paul R. | author2link = Paul R. Ehrlich |last3=Barnosky |first3=Anthony D. |last4=García |first4=Andrés |last5=Pringle |first5=Robert M. |last6=Palmer |first6=Todd M. |year=2015 |title=Accelerated modern human–induced species losses: Entering the sixth mass extinction |journal=Science Advances |volume=1 |issue=5 |page=e1400253 |doi=10.1126/sciadv.1400253 |pmid=26601195 |pmc=4640606 |bibcode=2015SciA....1E0253C | url=https://advances.sciencemag.org/content/1/5/e1400253}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Payne |first1=Jonathan L. |last2=Bush |first2=Andrew M. |last3=Heim |first3=Noel A. |last4=Knope |first4=Matthew L. |last5=McCauley |first5=Douglas J. |year=2016 |title=Ecological selectivity of the emerging mass extinction in the oceans |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=353 |issue=6305 |pages=1284–1286 |doi=10.1126/science.aaf2416 |bibcode=2016Sci...353.1284P |pmid=27629258|url=https://escholarship.org/content/qt8fd106xt/qt8fd106xt.pdf?t=ozrxke }}</ref> De som argumenterer for tidlig start for antropocen hevder at den kan ha begynt så tidlig som {{formatnum:14000}}–{{formatnum:15000}} år før vår tid, dette basert på geologiske bevis.<ref>{{Cite journal |last1=Doughty |first1=C.E. |last2=Wolf |first2=A. |last3=Field |first3=C.B. |title=Biophysical feedbacks between the Pleistocene megafauna extinction and climate: The first human-induced global warming? |journal=Geophysical Research Letters |volume=37 |issue=L15703 |pages=L15703 |year=2010 |url=http://www.agu.org/pubs/crossref/2010/2010GL043985.shtml |doi=10.1029/2010GL043985 |bibcode=2010GeoRL..3715703D}}</ref>

[[Anthropocene Working Group]] møttes i Oslo i april 2016 for å sammenfatte dokumentasjon for antropocen som en reell geologisk epoke.<ref>{{cite web |title=Subcommission on Quaternary Stratigraphy – Working Group on the 'Anthropocene' | publisher=International Commission on Stratigraphy | accessdate= 3. desember 2019 | url=http://quaternary.stratigraphy.org/workinggroups/anthropocene/}}</ref> Bevis ble evaluert og gruppen stemte i august 2016 for å anbefale «antropocen» som den nye geologiske tidsalderen.<ref>{{cite news |title=The Anthropocene epoch: Scientists declare dawn of human-influenced age |first=Damian |last=Carrington |url=https://www.theguardian.com/environment/2016/aug/29/declare-anthropocene-epoch-experts-urge-geological-congress-human-impact-earth |date=29. august 2016 |work=[[The Guardian]] |access-date=30. mars 2020}}</ref> Om den internasjonale stratigrafikommisjonen vil godkjenne anbefalingen, må forslaget om å vedta begrepet ratifiseres av [[International Union of Geological Sciences]] (IUGS) før det formelt blir vedtatt som en del av geologisk tidsskala.<ref name="Gixmodo001">{{cite web | first=George |last=Dvorsky |title=New evidence suggests human beings are a geological force of nature |website=Gizmodo.com |accessdate= 3. desember 2019 |url=https://gizmodo.com/new-evidence-suggests-human-beings-are-a-geological-for-1751429480}}</ref> Per 2019 har verken ICS eller IUGS offisielt godkjent begrepet antropocen som en underkategori i den geologisk tidsskalaen.<ref name="Edwards"/><ref name="Gixmodo001" /><ref>{{cite web |title=Subcomission on Quaternary Stratigraphy, ICS " Working Groups |url=http://quaternary.stratigraphy.org/workinggroups/anthropocene/ |website=quaternary.stratigraphy.org | access-date= 3. desember 2019}}</ref>

Det er ikke opplagt at antropocen er en epoke. [[Jordens tidsaldre|Geologiske tidsperioder]] deles inn i epoker, [[Periode (geologi)|perioder]] og [[Æra (geologi)|æraer]]. Nå er jorden inne i den [[kvartær]]e periode i den [[Kenozoiske istid|kenozoiske]] æra. Om de mennekseskapte påvirkningene blir store nok, kan det bli aktuelt å definere antropocen som en periode, eller endog som en æra.<ref name=ES>{{Kilde artikkel | forfattere =  Ekström, A. og Svensen, H.  | tittel =  Naturkatastrofer i menneskets tidsalder: Mot en tverrfaglig forståelse av antropocen-begrepet.  | publikasjon =  Tidsskrift for kulturforskning | år = 2014 | bind = 13 | hefte =  3 | sider = 6-21 | doi =  | url = http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/viewFile/666/661 | format= | ISSN = }}</ref>