Redigerer Antonio Cesti (avsnitt)

== Liv og virke ==
Som fjortenåring gikk Pietro Cesti inn i [[fransiskanerordenen]] og tok ordensnavnet Antonio. Å tre inn i en munkeorden var for mange den eneste måten å få musikkutdanning på, og Cesti fikk utdanning hos kapellmesteren ved Sant'Apollinare-basilikaen i [[Roma]], [[Giacomo Carissimi]]. 

Seinere ble Cesti ansatt i ulike [[Kirkemusikk|kirkemusikalske]] stillinger i Italia. Tjue år gammel ble han organist ved katedralen i [[Volterra]], i 1647 ble han sanger ved det nyrestaurerte teateret i [[Siena]] og i 1650 skapte han seg, tross avlagt [[ordensløfte]], et navn innen [[Firenze]]s teaterverdenen. [[Fransiskanerordenen|Minorittene]] gav ham en advarsel for å synge i  [[Francesco Cavalli]]s opera ''Giasone'' i [[Lucca]], men han følte seg likevel sterk nok til å iscenesette sine første to operaer i [[Venezia]] (1651 og 1652).

I årene 1652 til 1657 var han ansatt som [[kapellmester]] og musikkdirektør ved erkehertug [[Ferdinand Karl av Østerrike-Tirol)|Ferdinand Karls]] privatkapell i [[Innsbruck]]. Der produserte han tre svært suksessfylte oppføringer i samarbeid med [[Libretto|librettisten]] Giovan Filippo Apolloni, også han fra Arezzo: ''Argia'' ble oppført til ære for den abdiserte dronning [[Christina av Sverige]] som under et stopp i Innsbruck på vei til [[Roma]] nettopp hadde konvertert til katolisismen. I 1656 fulgte ''Orontea'' i anledning karnevalet, og året etter ''La Dori''.

På fransiskanerordenes befaling måtte Cesti i 1659 begi seg til Roma for å bli løst fra ordensløftet. Mens han var i byen sang og komponerte han i [[Det sixtinske kapell]].

I årene 1665 til 1667 virket Cesti som kapellmester ved keiser [[Leopold I av Det tysk-romerske rike]]s hoff i [[Wien]]. I anledning keiserens bryllupsfest komponerte Cesti sin kanskje mest kjente opera, ''Il Pomo d’oro'' («Det gyldne eplet»). Til slutt vendte han tilbake til Italia hvor han arbeidet for erkehertugen i Firenze. I [[Siena]] ledet han operaoppføringer, også i Venezia aksepterte han oppdrag. Cesti var ved siden av [[Francesco Cavalli]] sin tids mest betydelige operakomponist.

Fornavnet Marc' Antonio, som en hyppig kan se i litteraturen, er feil.