Redigerer Anton Wilhelm Amo (avsnitt)

== Liv og virke ==
Som fireåring ble Amo tatt med til Europa og gitt i «gave» fra [[Det nederlandske vestindiske kompani]] til hertug [[Anton Ulrik av Braunschweig-Wolfenbüttel]], som igjen gav Amo som ''Kammermohr''<ref>''Kammermohr'' var i det tyske språkområdet betegnelse på en tjener med mørk hudfarge, jfr. de foreldede betegnelsene «mor»/«morian» (av [[maurer]]) som ble brukt i skandinaviske språk om mørkhudede personer.</ref> til sin sønn. Ved det  [[Humanisme|humanistisk]] pregede hoffet i [[Braunschweig-Wolfenbüttel]] fikk Amo en førsteklasses utdanning, senere studerte han ved det protestantiske [[Universitetet i Helmstedt]]. Ved siden av tysk lærte han fransk, gresk, hebraisk, nederlandsk og latin.

Amo studerte filosofi og rettsvitenskap ved [[Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg|universitetet i Halle]] fra 1727 og skrev sin første avhandling i 1729, ''De iure Maurorum in Europa'' (omtrent «de mørkhudedes rettslige situasjon i Europa»). Avhandlingen ble enten bare gitt muntlig, eller er gått tapt seinere, men et tidsskrift i Halle refererte i november 1729 fra disputasen. Ifølge avisreferatet argumenterte Amo mot slaveri med referanse til  [[romerrett]], tradisjon og rasjonalitet. På en tid mange mørkhudede levde i Europa som rettsløse tjenere, livgardister og utstillingsobjekter for skuelystne europeere, kan Amo ha holdt den første juridiske disputasen mot slaveri.

Amo studerte videre ved det filosofiske fakultetet i Wittenberg, der han tok magistergraden i filosofi og liberale fag (''Freie Künste''). I 1734 disputerte han til doktorgraden med avhandlingen ''De humanae mentis apatheia'' («om mennesinnets apati»). Han tar her opp [[Kropp–sinn-problemet|kartesisk dualisme]] med en logisk deduktiv metode bygd opp ved hjelp av stringent argumentasjon. Amo er ikke bare enig med Descartes, og konkluderer med at det er best å unngå å blande sammen kroppslige og mentale prosesser.

Fra  1736 til 1738 underviste Amo som [[Jus docendi|privatdosent]] ved de filosofiske fakultetene ved universitetene i Halle og Wittenberg, og etter eget utsagn ved [[Friedrich-Schiller-Universität Jena|universitetet i Jena]] i 1739.<ref>I underteksten til sin bok ''Antonius Gvilielmus Amo Afer of Axim in Ghana'' beskriver Amo seg som «Student. Doktor i filosofi. Fakultetsleder og lærer ved universitetene i Halle, Wittenberg, Jena. 1727-1747.»</ref>

Etter 1740 forsvant Amo sporløst fra Jena, inntil han sju år seinere dukket opp hos Det nederlandske vestindiske kompani med ønske om å returnere til Afrika. Amo forlot Rotterdam 20. desember 1746, og skipet nådde den ghanesiske kysten i januar 1747. Bakgrunnen for Amos ønske om å forlate Europa er sannsynligvis at han ble utsatt for en tiltakende rasisme og sosial isolasjon etterhvert som mentorer og venner døde. Eksempelvis ble han utsatt for en hetskampanje etter å ha fridd til en «frøken Astrine». Kampanjen kulminerte i et rasistisk smededikt av [[Johann Ernst Philippi]], som var retorikkprofessor i Halle.<ref>Johann Ernst Philippi: ''Belustigende Poetische Schaubühne, und auf derselben I. Ein Possirlicher Student, Hanss Dümchen aus Norden, nebst zwölf seiner lustigen Cameraden. II. Die Academische Scheinjungfer, als ein Muster aller Cocketten. III. Herrn M. Amo, eines gelehrten Mohren, galanter Liebes-Antrag an eine schöne Brünette, Madem Astrine. IV. Der Mademoiselle Astrine, parodische Antwort auf solchen Antrag eines verliebten Mohren'' (1747), [http://stabikat.sbb.spk-berlin.de:8080/DB=1/XMLPRS=N/PPN?PPN=626446511 Tittel i katalogen] {{Wayback|url=http://stabikat.sbb.spk-berlin.de:8080/DB=1/XMLPRS=N/PPN?PPN=626446511 |date=20160114115552 }} til [[Staatsbibliothek zu Berlin]].</ref>

Lite er kjent om hva Amo gjorde etter at han var vendt tilbake til Afrika, men han oppholdt seg først på hjemstedet Axim og seinere i [[Fort San Sebastian (Ghana)|Fort San Sebastian]] ved [[Shama (Ghana)|Shama]]. Den sveitsiske skipslegen David Henrij Galandat oppgav i sine erindringer (1782) at han traff Amo  i 1752, og at han da levde under fattigslige forhold i Ghana.  Nøyaktig dødsdato er ikke kjent, men en gravstein reist i seinere tid ved Fort Shama oppgir 1784.