Redigerer Anton Lædel (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Skarpretterutstyr, økser, sverd, familien Lædel - Executioner's sword and axes used by the executioner-family Lædel in Norway - Oslo Museum - OB.NW4353.jpg|miniatyr|Skarpretterutstyr som har tilhørt familien Lædel.{{foto|Rune Aakvik / [[Oslo Museum]]}}]]
Anton Lædel kom opprinnelig fra Bornholm. Han var sønn av [[skarpretter]] på østlandet fra 1749 [[Franz Gottschalck Lædel]], og sønnesønn av skarpretter [[August Lædel|August Anton]], skarpretter i Christiania. Anton Lædels sønn [[Guttorm Anton Lædel]] (1803–1846), ble den fjerde skapretter i familien.<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876'' (s. 178), forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7</ref> 

=== Privatliv ===
Anton Lædel ble døpt i Akershus Slottsmenighet 2. september 1757 som barn av Franz Gotschalck Lædel og hustru Magdalene Møller. Han ble konfirmert i samme kirke 6. oktober 1771 i en den gang uvanlig ung alder (14 år), men like fullt som nummer én. Han utdannet seg som snekker og tok [[borgerbrev]] som snekkermester i [[Christiania]] 7. mars 1786. Han giftet seg 12. desember 1788 med Randi Guttormsdatter. De fikk ni barn, hvorav tre døde som små. Lædels skarprettergjerning var en lukrativ bigeskjeft til snekkervirksomheten: 260 daler i grunnlønn, fri skyss, fri diett, pluss betaling for hver henrettelse.<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876'' (s. 22)</ref>

Anton Lædel bodde i [[Nordre gate (Oslo)|Nordre gate]] i Christiania. Han ble begravet 8. april 1837, dødsårsaken ble oppgitt til å være alderdom. Hans sønn Guttorm Lædel hadde da allerede overtatt arbeidet som skarpretter. Etter henrettelsen av [[massemorder]]en [[Nils Narumseie]] i 1833, anmodet Anton Lædel om avløsning, en søknad han skrev med så skjelvende hånd at det er nærliggende å tenke på [[Parkinsons sykdom]]. Fire hogg hadde han brukt før hodet var av, og de siste slintrene måtte han sage over med øksen.<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876'' (s. 164)</ref>
På tross av sin søknad måtte han året etter stille som skarpretter i [[Odalen]] under henrettelsen av Christian Sand, som hadde drept tjenestejenten Karen Pedersdatter etter å ha gjort henne gravid. Denne gang måtte fem hogg til før hodet var av. [[Henrik Wergeland]] var blant de fremmøtte, og forsøkte å sende hjem barna: «Dette er ikke noe for dere barna!» De svarte kontant: «Ja, men du da, som har gått helt fra [[Eidsvoll]] for å se på!» I ''[[Morgenbladet]]'' ble Lædel etterpå beskrevet som «''den før saa dygtige, men nu aldersstegne og skjælvende Skarpretter''», og det ble da også den siste henrettelsen han foretok.<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876'' (s. 176-7)</ref>

=== Yrkesliv ===
Etter farens død i 1799 ble Anton Lædel beskikket som skarpretter for [[Akershus Stift]], dvs. [[Østlandet]]. I tillegg var han også militær [[skarpretter]] for hele landet.

I tillegg til henrettelser skulle Lædel også ta seg av piskinger og brennemerkinger. Henrettelsene foregikk med håndøks.

Dette er de domfelte personer Anton Lædel henrettet i løpet av sine 30 år som skarpretter:

{| style="margin: 1em auto 1em auto;" border="3"

|+ Norske forbrytere henrettet av Anton Lædel
! Henrettet !! Dato !! Forbrytelse !! Offer !! Motiv !! Rettersted !!
|-
| [[Torkild Gåsdelen]] || 30. august 1803 || mord  || Ove Flaten || Gjerdetvist || [[Vang (Oppland)|Vang]], [[Valdres]]||
|-
| [[Peter Walberg]] || 13.08.1805|| mord || Jøran Engebretsdatter og sønn  || Ran || Tanbergmoen, Norderhov||
|-
| [[Amund Gulbrandsen Kirkeby]] || 09.03.1807|| mord || Ole Knevelsrud || Blind vold || Brakkesletten, [[Fredrikstad]]||
|-
| [[Peter Westerstrøm]] || 27.10.1809|| mord || fire personer  || Ran || [[Moss]]||
|-
| [[Anders Flatebydalen]] || 14.10.1815|| mord || Gunder Gjestang || Ran || [[Galgeberg]], Oslo||
|-
| [[Ola Folahefte]] || 12.10.1816|| mord || Tarjei Bratterud  || Elskerinnens mann || Stavern, Vestfold||
|-
| [[Hans Skreksrudhagen]] || 28.08,1816|| mord || Lisbeth Skreksrudhagen || Hustrudrap || Galgebakken, Kongsvinger ||
|-
| [[Brede Nord]] || 28.08.1816|| landeveisrøveri || Posten|| Ran || Kambo, Moss ||
|-
| [[Hans Kragerud]] || 1818 || mord || Maria Nielsdatter || Gravid kjæreste || Spydeberg, Østfold ||
|-
| [[Nils Tune]] || 11. september 1818 || mord || Even Sogla (onkel) || Krangel om betaling || Ål, Hallingdal ||
|-
| [[Ole Sundby]] || 17. september 1821 || mord || Peder Sundby (far) || Arvetvist || Odalen, Hedmark ||
|-
| [[Hågen Pohlstadmoen]] || 2. mars 1827 || mord || to svensker  || ran || Åmot, Hedmark ||
|-
| [[Hans Haugene]] || 2. mars 1827 || mord || to svensker (ran) || ran || Åmot, Hedmark ||
|-
| [[Erik Guslund]] || 3. juli 1828 || mord || Johannes Johannesen || blind vold || Skjeberg, Østfold ||
|-
| [[Hans Torper]] || 24. juli 1829 || mord || Tor Krosby (svoger) || arv || [[Eidsberg]], Østfold ||
|-
| [[Tarald Midtås]] || 24. juli 1829 || mord || Tor Krosby || arv || [[Eidsberg]], Østfold ||
|-
| [[Martin Petersen]] || 25. juli 1832 || mord || Jørgen Hammerseng || ran || Fåberg, Oppland ||
|-
| [[Anne Forrestadstuen]] || 22. september 1832 || mord || 8 barn || barnemord || Ringebu, Oppland ||
|-
| [[Marit Forrestadstuen]] || 22. september 1832 || mord || 8 barn|| barnemord || Ringebu, Oppland ||
|-
| [[Nils Narumseie]] || 7. september 1833 || mord || 8 personer  || hevn|| Land, Oppland ||
|-
| [[Christian Sand]] || 19.09.1833|| mord || Karen Pedersdatter  || gravid kjæreste || Sand, [[Nord-Odal]], Hedmark||
|}

De to siste henrettelsene ble en liten skandale i samtiden. Den gamle skarpretteren brukte fire hugg for å få av hodet til Narumseie, og fem hugg pluss skjæring for å få halshugget Sand. Den siste henrettelsen ble bivånet av [[Henrik Wergeland]] som tok sterk avstand fra det han så. Etter dette ble skarprettertjeneste overført til hans sønn Guttorm Lædel.