Redigerer Antoine Perrenot de Granvelle (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Antoine Perrenot de Granvelle studerte jus i [[Padova]] under den berømte [[Pietro Bembo]], og deretter teologi i [[Leuven]], og ble deretter innført i politikkens verden av sin far.

===Biskop===
Kort etter sin 23-årsdag utnevnte pave [[Paul III]] utnevnt til biskop av [[Arras]], presteviet i 1540, og bispeviet 21. mai 1543 av [[Juan Pardo de Tavera|kardinal Juan Tavera]], erkebiskopen av Toledo. Han var sjelden tilstede i Arras og lot sine embedsplikter der utføre av titularbiskoper, først av [[Paschasius Maupair]] O.P., og fra 1556 av [[François Richardot]].

I [[1541]] og [[1542]] tok han del i religionssamtalene med protestantene i [[Worms]] og i [[Regensburg]]. Etter det avslaget i [[Den schmalkaldiske krig]] den [[24. april]] [[1547]] ledet han forhandlingene med de protestantiske fyrstene [[Johann Friedrich I av Sachsen]] og [[Philipp av Hessen]]. Han fortsatte i keiserens tjeneste i mange år, og etter hans avgang tjente han under [[Filip II av Spania]].

I [[1561]], da den katolske kirkestrukturen ble reorganisert i De spanske Nederlendene, ble han erkebispedømmet [[Mechelen]]s første [[erkebiskop]], etter at han måneden før var blitt kardinal: Han ble utnevnt til [[kardinal]] i [[26. februar]] [[1561]] av pave [[Pius IV]]. Han innehadde i tur og orden en rekke [[tittelkirke]]r: Først ''[[San Bartolomeo all'Isola]]'' og deretter (eller samtidig) ''[[San Silvestro in Capite]]'' ([[in commendam]]) ''[[Sant’Anastasia]]'', ''[[San Pietro in Vincoli]]'', ''[[Santa Maria in Trastevere]]'',  ''[[Santa Prisca (Roma)|Santa Prisca]]'', og ble så kardinalbiskop av [[Sabina (region)|Sabina]].

Som kardinal fortsatte han å arbeide for kong Filip II. Han måtte flytte fra Mechelen i [[1564]], og dro til Besançon. Han var også engasjert i [[Roma]] året etter med å organisere [[Den hellige liga]] som klarte å tilføre tyrkerne et avgjørende nederlag ved [[slaget ved Lepanto|sjøslaget ved Lepanto]]. Han ble visekonge for [[kongedømmet Napoli]], og senere erkebiskop av Besançon.

Hans omfattende korrespondanse er en viktig informasjonskilde 1500-tallets historie.