Redigerer Antoine Parmentier (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Parmentier gikk i apotekerlære i sin fødeby og siden i Paris. 20 år gammel ble han [[farmasøyt]] i den franske hæren under [[sjuårskrigen]] mot [[Storbritannia]] og [[Preussen]]. Mens han satt i fangenskap i Tyskland oppdaget han kvalitetene poteten har som næringsmiddel.

=== Forskning og utvikling ===
Etter sin retur til Frankrike deltok han i [[1771]] i en konkurranse arrangert av akademiet i [[Besançon]] om erstatning av hvete i framstillingen av brød og skrev en avhandling om [[potet]]en som skulle gjøre ham berømt. Han var særlig opptratt med å fremheve potetens verdi som næringskilde for pasienter som led av [[dysenteri]]. Hans virke for potetens utbredelse ble belønnet med en pris i 1773. Han forsøkte, under påtrykk fra kong [[Ludvig XVI]], å utvikle dyrkingen av poteten på Sablons-sletta i [[Neuilly-sur-Seine|Neuilly]].

For å avhjelpe mangelen på [[rørsukker]] anbefalte han blant annet bruk av [[druesukker]]. Dette var et prosjekt han ble støttet i av [[Napoleon]], og var aktualisert av [[fastlandssperringen]] under den pågående krigen. 

Han interesserte seg også for konservering av mel, vin og melkeprodukter.

Han arbeidet også med [[mais]] og [[opium]] og anbefalte konservering av kjøtt gjennom kulde.

Hans vitenskapelige arbeider har en bemerkelsesverdig bredde, men han deltok også i samfunnslivet, blant annet ved å bidra til den franske nasjonalforsamlingens forslag til reformer i landbruket. Han gikk inn i det franske vitenskapsakademiet i [[1795]].

Parmentier ligger begravd på [[Père Lachaise]]-kirkegården i Paris.