Redigerer Antipatros (avsnitt)

== Karriere under Filip og Aleksander ==
Svært lite er kjent av Antipatros’ liv og karriere før 342 f.Kr. da han ble utpekt av Filip til å styre [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] som sin regent da Filip dro avsted i tre år for å drive harde og suksessfulle kriger mot [[Thrakia|thrakiske]] og [[Skytia|skytiske]] stammer, og utvidet således makedonsk overherredømme så langt øst som til [[Hellespont]]. I år 342 f.Kr. da [[Athen|athenerne]] forsøkte å få kontroll over byene i [[Evvia|Euboia]] og forvise de pro-makedonske lokale herskerne, sendte Antipatros soldater for å hindre dem. Høsten det samme året dro Antipatros til [[Delfi]] som Filips representant i [[Amfiktyoni|det amfiktyoniske forbundet]], en religiøs-politisk sammenslutning som Makedonia hadde forpliktet seg til i 346 f.Kr.

Etter at makedonerne seiret i [[slaget ved Chaironeia]] i 338 f.Kr. ble Antipatros sendt som ambassadør til Athen (337-336 f.Kr.) for å forhandle fram en fredsavtale og overgi beinrestene av de athenerne som hadde falt i slaget.

Han ble en stor venn av både den unge Aleksander og guttens mor, [[Olympias]] fra [[Epirus]], det var faktisk rykter som ymtet om at han var Aleksanders egentlige far. Antipatros støttet Aleksanders kamp for sikre hans etterfølgelse etter at Filip døde i 336 f.Kr.

Sammen med [[Parmenion]] ga Aleksander råd om ikke å dra ut på sitt krigstokt til Asia før han ved ekteskap hadde sikret seg en etterfølger til tronen. Ved kongens avskjed i 334 f.Kr. ble Antipatros igjen etterlatt som regent i Makedonia og gjort til «''strategos'' av Europa» (general), posisjoner han holdt fram til 323 f.Kr. Den europeiske front viste seg innledningsvis å være ganske urolig, og han måtte i tillegg sende flere soldater til Aleksander, noe han sørget for mens kongen var i [[Gordium]] vinteren 334-333 f.Kr.

Den [[Persia|persiske]] flåten under ledelse av greske [[Memnon av Rhodos]] og [[Pharnabazos III]] av [[Frygia]] var tilsynelatende en betydelig trussel for Antipatros, og førte krigen inn i [[Egeerhavet]] og truet med krig i Europa. Heldig for regenten så døde Memnon i løpet av beleiringen av [[Mytilene]] på øya [[Lesbos]] og resten av flåten gikk i oppløsningen i 333 f.Kr. etter Aleksanders seier i [[slaget ved Issos]].

Mer farlige fiender nærmere hjemme var thrakiske stammer som gjorde opprør i 332 f.Kr., ledet av [[Memnon av Thrakia]], den makedonske guvernøren i regionen, fulgt kort tid etter av et opprør av [[Agis III av Sparta|Agis III]], konge av [[Sparta]].

Spartanerne, som ikke var medlem av [[Korint-ligaen]], og ikke hadde deltatt i Aleksanders hærtokt, så i den asiatiske kampanjen som en lenge ventende sjanse i å ta tilbake kontrollen over [[Peloponnes]] etter det katastrofale nederlagene i [[slaget ved Leuktra]] og [[slaget ved Mantineia]]. Perserne hadde sjenerøst gitt økonomiske midler til Spartas ambisjoner, og gjort det mulig å ruste en hær på 20 000 mann. Etter å ha tatt nær fullstendig kontroll over Kreta forsøkte Agis å bygge en anti-makedonsk front. Mens Athen holdt seg nøytral ble [[Akhaia]], [[Arkadia]], og [[Elis]] hans allierte med et betydningsfullt unntak av [[Megalopolis (Hellas)|Megalopolis]], hovedstad i Arkadia og samtidig standhaftig motstander av Sparta. Agis gikk til beleiring av byen i 331 f.Kr. med hele sin hær og det utløste alarm i Makedonia.

For ikke å ha to hærer og kriger på samme tid ga Antipatros pardon til Memnon og lot ham faktisk beholde sin posisjon i Thrakia, og i tillegg med en stor pengesum som Aleksander sendte ham. Dette hjalp til å skape, med hjelp fra [[Thessalia]] og med mange leiesoldater, en hær som var dobbel så stor som den til Agis. Antipatros ledet selv hæren sørover i 330 f.Kr. for å konfrontere spartanerne. Våren det samme året braket de to hærene sammen i nærheten av Megalopolis. Agis falt med mange av sine beste soldater, men ikke uten å ha gitt store tap på makedonerne. 

Fullstendig beseiret søkte Sparta om fred; og da de fikk svar i brevs form ble de bedt om å forhandle direkte med Korint-ligaen. Spartanerne foretrakk å forhandle direkte med Aleksander som dømte Spartas allierte en straff på 120 [[Talent (myntenhet)|talenter]] og at de måtte melde seg inn i ligaen. Aleksander synes å ha vært ganske sjalu på Antipatros’ seier; i henhold til [[Plutark]] skrev kongen i brev til ham: «Det synes, mine venner, at mens vi har erobret Dareios her, har det vært en kamp mellom mus i Arkadia!»

Antipatros var mislikt for å støtte [[Oligarki|oligarkier]] og [[tyrann]]er i Hellas, men han samarbeidet også med Korint-ligaen som var bygget av Filip. I tillegg ble hans tidligere nær forhold med den ambisiøse [[Olympias]], Aleksanders mor, stadig forringet. Om det var av sjalusi eller av nødvendighet for å vokte seg mot de vonde konsekvensene av tvisten mellom Olympias og Antipatros, er uvisst, men i 324 f.Kr. beordret Aleksander sin regent til å lede friske og nye tropper inn Asia mens [[Krateros]], leder over dimitterte veteransoldater som vendte hjem, ble utpekt til overta regentskapet i Makedonia. Da Aleksander døde brått i [[Babylon]] i år 323 f.Kr. var imidlertid Antipatros i stand til hindre overføringen av makten.