Redigerer Antimon (avsnitt)

== Historie ==

[[Fil:Antimony symbol.svg|thumb|left|80px|Antimons [[alkymi]]stiske symbol]]
Antimonsulfid '''Sb'''<sub>2</sub>'''S'''<sub>3</sub> har vært kjent siden [[oldtiden]] og ble brukt som [[kosmetikk]] i [[Midtøsten]] og [[Egypt]]. I [[metallurgi]]sk historie finnes den tidligste beskrivelsen av en prosedyre for isolering av antimon i boken «De la pirotechnia» av Vannoccio Biringuccio, utgitt i 1540 i [[Italia]]. I vestlig [[alkymi]]historie ble metallisk antimon beskrevet i det latinske manuskriptet «Currus Triumphalis Antimonii» av Prior Basilius Valentinus, antagelig rundt 1450. Ifølge Midtøstens alkymistiske historie var metallisk antimon kjent av [[Geber]] – «kjemiens far» – på 700-tallet. Det er imidlertid omstridt hvorvidt oversettelsene er korrekte.

Opprinnelsen til navnet er usikker, men det kan komme fra gresk ''anthemon'' – blomst, eller ''anti-monos'' – ensomhet. En annen populær forklaring er at det kommer av ''anti-monachos'' eller fransk ''antimoine'' i betydning av noe sånt som «munkedreper», noe som forklares med at mange munker drev med alkymi, og antimon er giftig. Forvanskning av det [[arabisk]]e ordet for antimonsulfid er også foreslått som opphav til navnet. 

Det kjemiske symbolet ble først brukt av den svenske kjemikeren [[Jöns Jakob Berzelius]] og kommer fra stoffets [[latin]]ske navn ''stibium''.

[[Fil:Electron shell 051 Antimony.svg|thumb|left|Antimonatomets [[elektronskall]]]]