Redigerer Antikkens filosofi (avsnitt)

== Oldtidens Hellas: filosofiens opprinnelse ==
[[Fil:Parthenon.JPG|thumb|[[Parthenon]] på [[Akropolis (Athen)|akropolis]] i Athen.]]
[[Fil:Nymphs finding the Head of Orpheus.jpg|thumb|''Nymfer finner Orfeus' hode'', maleri av [[John William Waterhouse]] (1900)]]
:''«Filosofi og vitenskap slik vi kjenner dem nå, er greske oppfinnelser. Fremveksten av den greske kultur med hele dens voldsomme utbrudd av intellektuell aktivitet er en av de mest iøynefallende begivenheter i verdenshistorien. Intet lignende har inntruffet hverken før eller siden. I løpet av bare to århundrer frembrakte grekerne den forbløffende strøm av mesterverker innenfor kunst, litteratur og vitenskap og filosofi som har blitt målestokken for hele vår vesterlandske kultur.» ''
::Bertrand Russell<ref>Bertrand Russell (1961): ''Vestens Visdom'', side 10</ref>

[[Hellas]] er et landskap av grovt tilhogde fjell, kløvd i nakne fjellpartier, og med utilgjengelige daler. Atskilte samfunn grodde opp på de fruktbare slettene, og da det ble knapphet på jord, reiste de ut over havet og dannet [[koloni]]er. Fra midten av 700- til midten av 500-tallet f.Kr. ble kystene av [[Egeerhavet]], [[Sicilia]], [[Italia|Sør-Italia]] og [[Svartehavet]] dekket av greske kolonier. Framveksten av koloniene fremmet handelen, og med denne også kontakt med [[Østen]]. Politisk gjennomgikk Hellas en rekke endringer som fulgte hverandre. Fra kongedømmer kom makten gradvis over hendene til [[aristokrati]]et som ble fulgt av herskere som ikke arvet makten, [[tyrann]]er, og til sist kom makten over hos borgerne, det som er den egentlige betydningen av «[[demokrati]]». Makten skiftes deretter mellom demokrati og tyranni.

Det første og største monumentet i gresk litteratur er [[Homer]]s [[epos]], ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]''. Verkene gjenspeilte [[fornuft]]sbetonte grunnsetninger og [[religion]]en er lite framtredende. Innenfor den greske fornuften finnes også den [[Orfeus|orfeiske]] villskap, knyttet sammen i dyrkelsen av [[Dionysos]] som betonte de åndelige [[ekstase]]r hvor en mystisk kunnskap søkes å oppnå. Dette kom til syne hos [[Pytagoras]], som tilpasset den til sin egen [[mystisisme]], og visse elementer gikk videre hos [[Platon]]. 

Det er også kilden til den greske [[tragedie]] hvor sympatien ligger hos den som rystes av voldsomme lidenskaper, og [[Aristoteles]] snakker om tragedien som en renselse av følelsene i hva han kaller ''[[katarsis]]''.<ref>Lucas, F. L. (1927): ''Tragedy in Relation to Aristotle's Poetics'', Hogarth Press, ss. 24</ref> Den orfiske innflytelse synes å ha fostret den lidenskapelige søken etter sannhet. For at noe skal være sant, må man skille med det som ikke er sant. Det er [[Objektivisme|den objektive undersøkelse]] hos grekerne som har gitt deres filosofi. 

Den hovedtanke som går gjennom hele den greske filosofi er begrepet ''[[logos]]'', et uttrykk som betyr «ord» og «mål» og blitt vårt begrep [[logikk]].<ref>Liddell, Henry George & Scott, Robert (1889): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0058%3Aentry%3Dlo%2Fgos ''An Intermediate Greek–English Lexicon'']: «logos».</ref><ref>Oppslagsord [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dlo%2Fgos λόγος] hos LSJ online.</ref> Den filosofiske drøftelse og den vitenskapelige undersøkelse står derfor nært tilknyttet. Første grep innenfor filosofi er å stille spørsmål. Grekernes filosofi innebar en sondering mellom sant og usant, og i denne dualismen ligger godt og ondt, harmoni og strid, og videre ånd og materie, eller frihet og nødvendighet, til de [[kosmologi]]ske spørsmål om tingene er én eller mange, enkle eller sammensatte, uendelig eller begrenset. Det var i å iaktta den dualistiske tautrekkingen mellom de rivaliserende førsokratiske tenkerne at [[Hegel]] utviklet sine forestillinger om [[dialektikk]]en.<ref>Bertrand Russell (1961): ''Vestens Visdom'', side 15</ref>