Redigerer Antikatolisisme (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Kristenforfølgelse i Romerriket ===
Den religiøse forfølgelse av kristne begynte allerede på [[Jesus Kristus|Kristi]] tid og fortsatte sporadisk og i perioder i et tidsrom på rundt 300 år frem til keiser [[Konstantin den store]].<ref name="vanderbilt">{{Kilde www |url=http://people.vanderbilt.edu/~james.p.burns/chroma/saints/Persecution.html |tittel=Graeme Clark: ''Christians and the Roman State 193-324'' |besøksdato=2013-11-17 |arkiv-dato=2007-07-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070708232303/http://people.vanderbilt.edu/~james.p.burns/chroma/saints/Persecution.html |url-status=død }}</ref><ref name="tredways">{{Kilde www |url=http://www.tredways.org/church_history/early/ |tittel=Early Church History Timeline |besøksdato=2013-11-17 |arkiv-dato=2013-01-13 |arkiv-url=https://archive.today/20130113072712/http://www.tredways.org/church_history/early/ |url-status=yes }}</ref> Kristendommen ble gjort lovlig i 313 gjennom [[Milanoediktet]],<ref name="davidson341">Davidson, Ivor: ''The Birth of the Church'', side 341, Monarch, 2005, ISBN 978-1-85424-658-5</ref> og ble erklært som statsreligion i 380.<ref name="wilken286">Wilken, Robert: «Christianity», i Hitchcock, Susan Tyler; Esposito, John: ''Geography of Religion'', side 286, National Geographic Society, 2004, ISBN 978-0-7922-7317-2</ref>

=== Reformasjonen ===
{{Utdypende|Reformasjonen}}
Mange [[Protestantisme|protestantiske]] reformatorer, som [[John Wyclif]], [[Martin Luther]], [[Jean Calvin]], [[Thomas Cranmer]], [[John Knox]], [[Roger Williams (teolog)|Roger Williams]], [[Cotton Mather]] og [[John Wesley]], samt mange vanlige protestanter på 1500-1700-tallet, omtalte [[pave]]n som [[antikrist]]. Den [[Økumenikk|økumeniske]] dialogen mellom [[Det Lutherske Verdensforbund]] og [[Den katolske kirke]] konkluderte i sin femte dialogrunde i 1973 med:

:Ved å omtale paven som «antikrist», stilte tidligere lutheranere seg i en tradisjon som strakk seg tilbake til 1000-tallet. Ikke bare dissidenter og [[Heresi|kjettere]], men også hellige har kalt biskopen av Roma for «antikrist» når de ønsket å kaste lys over hans maktmisbruk.<ref>[http://books.google.com/books?id=ICCi66SNBUoC&pg=PA140 Building Unity], redigert av Burgess og Gross, på books.google.com</ref>

Læresetninger og materialer fra [[Den evangelisk-lutherske kirke]], [[Kalvinisme|reformerte kirker]], [[Presbyterianisme|presbyteritanere]], [[Baptisme|babtister]], [[anabaptister]] og [[Metodisme|metodister]] har ofte referanser til paven som «antikrist», herunder [[De schmalkaldiske artikler]], artikkel fire (1537),<ref>{{Kilde www |url=http://www.bookofconcord.com/smalcald.html#article4 |tittel=De schmalkaldiske artikler, artikkel fire (1537) |besøksdato=2013-11-18 |arkiv-dato=2008-10-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081010210703/http://www.bookofconcord.com/smalcald.html#article4 |url-status=yes }}</ref> [[Traktaten om pavens makt og overhøyhet]] (1537),<ref>[http://www.bookofconcord.com/treatise.html Traktaten om pavens makt og overhøyhet] {{Wayback|url=http://www.bookofconcord.com/treatise.html |date=20081010210647 }} i den trespråklige oversettelsen av [[Konkordieboken]]</ref> [[Westminsterbekjennelsen]], artikkel 25.6 (1646) og [[Baptist Confession of Faith]] fra 1689, artikkel 26.4. I 1754 publiserte [[John Wesley]] sitt verk ''Explanatory Notes Upon the New Testament'', som er dagens offisielle doktrine for [[United Methodist Church]]. I hans kommentarer til Åpenbaringen, kapittel 13, hevder han  at hele rekken av paver siden pave [[Gregor VII]] er utvilsomt antikrist. Dette er ikke til hinder for at den siste paven vil være antikrist i enda større grad, et syndens menneske, og bygger på at hans forgjengere har en særegen grad av ondskap fra grunnen.<ref>«The whole succession of Popes from Gregory VII are undoubtedly antichrist. Yet this hinders not, but that the last Pope in this succession will be more eminently the antichrist, the man of sin, adding to that of his predecessors a peculiar degree of wickedness from the bottomless pit.» [https://web.archive.org/web/20070202121310/http://archives.umc.org/interior.asp?mid=1648 See Section 3 - Our Doctrinal Standards and General Rules]</ref><ref>[http://archives.umc.org/frames.asp?url=http%3A//www.livingweb.com/library/projects/notes/index.html Revelation] {{Wayback|url=http://archives.umc.org/frames.asp?url=http%3A%2F%2Fwww.livingweb.com%2Flibrary%2Fprojects%2Fnotes%2Findex.html |date=20170831220915 }} fra United Methodist Church nettside, eller [http://books.google.com/books?id=EvEUAAAAYAAJ&pg=PA715 Explanatory Notes Upon the New Testament]</ref>

Under henvisning til [[Johannes' åpenbaring]], hevdet [[Edward Gibbon]] at fordelen ved å snu disse mysteriefylte profetiene mot [[Den hellige stol]], var at det forente protestanter med ulik gudstilbedelse.<ref>«The advantage of turning those mysterious prophecies against the See of Rome, inspired the Protestants with uncommon veneration for so useful an ally.» Edward Gibbon (1994 utgave redigert av David Womersley) ''The History of the Decline and Fall of the Roman Empire'', side 469, Penguin Books: Vol 1</ref> Protestanter fordømte også den katolske praksisen om obligatorisk [[sølibat]]i for sine prester, [[faste]]ritualene og avholdenhetene under denne, for å være i motstrid til budskapet i [[Paulus' første brev til Timoteus]], kap 4, vers 1-5, og advarte mot læresetningene som «forbød ekteskap og beordret folk til å avstå fra bestemte matvarer som Gud hadde skapt for at de skulle bli tatt imot i takknemlighet av de som tror og kjenner sannheten».<ref>«forbid people to marry and order them to abstain from certain foods, which God created to be received with thanksgiving by those who believe and who know the truth»</ref> Delvis som et resultat av denne fordømmelsen, tillot mange ikke-katolske kirker at deres egne prester giftet seg og/eller anså faste for å være et valg og ikke en forpliktelse.