Redigerer António Vieira (avsnitt)

== Liv og virke ==
Vieira flyttet i 1612 med sin familie til Brasil. Han ble utdannet ved jesuittkollegiet i Salvador da Bahia, ble novise i 1625 og underviste kort tid etter det i retorikk og dogmatikk ved kollegiet i [[Olinda]]. I 1635 ble han presteviet og begynte som misjonær i det nordøstlige Brasil blant indianerstammene der.

I 1641, året etter at en revolusjon i Portugal hadde bragt [[Johan IV (Portugal)|kong Johan IV]] og [[Huset Braganza]] til makten, vendte han tilbake til Europa som ledsager av visekongens sønn. Kongen ble imponert over pater Vieiras vidd{{Tr}} og engasjerte ham som rådgiver, og sendte ham fra 1647 på flere diplomatiske oppdrag, til [[England]], [[Nederland]], [[Frankrike]] og [[Italia]]. I 1650 foretok han en reise til [[Roma]] for å forberede bryllupet mellom [[Anna av Østerrike (1601–1666)|Anna av Østerrike]] og tronfølger Theodosius, men det slo feil. Han var på denne tid en ivrig skribent, for eksempel av fire pamfletter som gikk inn for opprettelsen av handelsselskaper, reform av [[den portugisiske inkvisisjon]], avslutning av skillet mellom og forskjellsbehandlingen mellom ''cristãos-velhos'' (gammelkristne) og ''cristãos-novos'' (nykristne, det vil si etterkommere av folk som mange generasjoner tidligere var konverterte [[jøder]] eller [[muslimer|maurere]]), og for jødiske og andre fremmede handelsfolks tillatelse til å etablere seg i Portugal.{{Tr}} Han bidro vesentlig til opprettelsen av [[Companhia Geral do Comércio do Brasil]] (Det allmenne selskap for brasilhandelen). Han gikk også inn for en omlegging av prestenes prekenstil, slik at den ble mer samfunnsrefsende og bedre stimulere tilhørernes samvittighetsransakelse.{{Tr}}

Hans reformtanker førte også til at han fikk sine motstandere, slik at det bare var takket være kongens inngrep som forhindret at han ble utestengt fra jesuittordenen.{{Tr}}

Han vendte i 1652 tilbake til Brasil. I 1653 kom han til [[Maranhão]] og reiste fra [[Pará]] til [[Rio Tocantins]], der han misjonerte blant indianerne. Han ble på mange måter obstruert av koloniherrene i sitt arbeide for å forhindre at indianerne ble utbyttet.{{Tr}} Han dro i den hensikt i 1654 tilbake til Portugal for å få i stand en ordning som skulle løse indianernes områder fra koloniherrenes kontroll. Dette lyktes han i da kongen i 1655 ved dekret gav jesuittordenen kontrollen over et betydelig område; en kyststrekning på ca. 400 [[Legua|legoas]] (om lag 2200&nbsp;km) med om lag 200&nbsp;000 innbyggere.{{Tr}}

I 1661 flammet kolonistenes raseri opp mot pater Vieira. De mente at deres egen velstand ville bli truet hvis indianerne ble innrømmet stadig flere rettigheter.{{Tr}} Dermed ble pater Vieira og 31 andre jesuittmisjonærer tvunget til å reise tilbake til Portugal. Hans kongelige beskytter Johan var død, og enkelte ved det kongelige hoff fryktet pater Vieiras innflytelse{{Tr}}. De sørget derfor at han ble sendt vekk fra hovedstaden og til [[Porto]] og deretter til [[Coimbra]]. Men han fortsatte med sin refsende forkynnelse, og til slutt pusset de samme hoffkreftene [[den portugisiske inkvisisjon|inkvisisjonen]] (som i høy grad var styrt av verdslige krefter) på ham.{{Tr}} Han ble anklaget for [[heresi]]. Saken hans varte fra oktober 1665 til desember 1667, og han ble til slutt ilagt forbud mot å undervise, skrive og preke.

Etter at [[Peter II (Portugal)|kong Peter II]] kom på tronen fikk pater Vieira anledning til å bli rehabilitert i Roma av pave [[Klemens X]]. Denne paven hadde stor aktelse for ham.{{Tr}} Mens han var i Roma fikk han foretrede for kardinalkollegiet og tale der. Han ble skriftefar for den svenske eksdronning [[Christina I]] som hadde konvertert til katolisismen. Han forfattet også en analyse av den portugisiske inkvisisjon, med det resultat at pave [[Klemens XI]] grep inn mot den og surpenderte dens virke mellom 1676 og 1681. Til slutt vendte han tilbake til Portugal, utstyrt med en [[pavelig bulle]] som beskyttet ham mot inkvisisjonen.

I januar 1681 la han ut på sjøreisen tilbake til Brasil. Han slo seg ned i Salvador da Bahia og overtok i 1687 ledelsen av jesuittenes ordensprovins [[Bahia]], et verv han innehadde frem til sin død i 1697.

Pater Vieira er særlig kjent for sine skrifter som fordømmer [[slaveri]]et.{{Tr}} Hans ''Sermões'' omfatter femten bind og ble utgitt mellom 1679 og 1748. Noen fullstendig publikasjon av hans verker er ennå ikke kommet.

Hans skrifter regnes til dels som mesterverker innen den portugisiske prosa under barokken, og som høydepunkter i portugisisk litteraturhistorie.{{Tr}}

Mens han virket blant indianere, lærte han seg flere av deres språk og preget en rekke fremmedord fra deres språk som via hans verker fløt inn i portugisisk og andre europeiske språk.{{Tr}}

Hans politiske idealer med innsatsen for jøders og indianeres rettigheter, og fordømmelsen av den økonomiske utbyttingen av indianerne, og den generelle kritikk av materialismen, har gitt ham et positivt ettermæle.