Redigerer Ansvar for holocaust (avsnitt)

==Bakgrunn==
=== Utvandrings- og bosettingsplaner===
{{Se også|Madagaskarplanen}}
I august 1938 ble ''Zentralstelle für jüdische Auswanderung'' (sentralkontoret for jødisk utvandring) etablert i Østerrike under daglig ledelse av [[Adolf Eichmann]] med [[Franz Walter Stahlecker]] som offisiell leder.<ref name="Safrian">Safrian, H. (2000). Expediting Expropriation and Expulsion: The Impact of the “Vienna Model” on Anti-Jewish Policies in Nazi Germany, 1938. ''Holocaust and Genocide Studies'', 14(3), 390-414.</ref><ref>Niewyk, D. L., & Nicosia, F. R. (2003). ''The Columbia guide to the Holocaust''. Columbia University Press.</ref> Etter Eichmanns arbeid med å presse jødiske østerrikere til å utvandre, opprettet Heydrich en tilsvarende ordning i selve Tyskland  (''Altreich'') fra januar 1939.<ref name="Safrian" /> Formelt hadde jødiske borgere av Tyskland anledning til å utvandre også etter krigsutbruddet.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 58-59</ref> I [[Riksprotektoratet Böhmen-Mähren]] videreførte Eichmann arbeidet med å presse jødene til å utvandre fra det okkuperte området fra juli 1939.<ref name="Bukey">{{Kilde artikkel|tittel=The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution in the Annexed Territories 1935−1945|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcw061|url=https://academic.oup.com/hgs/article/30/3/534/2738911|dato=2016-12-01|fornavn=Evan B.|etternavn=Bukey|serie=3|språk=en|bind=30|sider=534–537|issn=8756-6583|besøksdato=2020-02-17}}</ref>
[[File:Bundesarchiv R 49 Bild-0705, Polen, Herkunft der Umsiedler, Karte.jpg|thumb|[[nasjonalsosialistisk propaganda|Propaganda]]plakat om forlytning av etnisk tyske til [[Reichsgau Wartheland]].]]
Hitler hadde 6. oktober 1939 erklært en etnisk omorganisering av de østlige områdene og Himmler ble utnevnt til ''[[Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums]]''. Planen omfattet blant flytting av ''Volksdeutsche'' fra Sovjetunionen, de baltiske landene, [[Volhynia]] og [[Bessarabia]] til det annekterte vestlige Polen samtidig som dette området skulle tømmes for rasemessige uønskede elementer.<ref name="Zukier" /> Høsten 1939 utarbeidet Eichmann og Stahlecker [[Niskoplanen]] som la opp til å fordrive jøder fra øvre Schlesien til Lublin-området i [[Generalguvernementet]], helt i øst tyskkontrollert område ved grensen til delelinjen mot Sovjetunionen. Planen ble oppgitt etter noen måneder på grunn av angivelige tekniske problemer eller på grunn av motstand fra [[Hans Frank]]. Noen tusen hadde da blitt deportert til det tiltenkte «reservatet» ved [[Lublin]]. [[Bełżec (utryddelsesleir)|Bełżec utryddelsesleir]] ble senere anlagt i dette området.{{Sfn|Mixon|2019|s=53}}<ref>Milton, S. (1990). The context of the Holocaust. ''German Studies Review'', 13(2), 269-283.</ref><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 47</ref><ref>Mazower, M. (2009). ''Hitler's empire: how the Nazis ruled Europe.'' Penguin.</ref>

Eichmann hadde allerede lagt plan for deportasjon av flere hundre tusen jøder fra Bøhmen, Mähren, Wien og selve Tyskland da Himmler stanset planen.<ref>Browning, C. R. (2000). ''Nazi policy, Jewish workers, German killers''. Cambridge University Press.</ref><ref>Browning, C. R. (1995). ''The path to genocide: Essays on launching the final solution.'' Cambridge University Press.</ref> [[Odilo Globocnik]], SS-sjef i Lublin, skal i 1939 ha vært innforstått med at en stor andel av jødene i det tenkte reservatet ville sulte ihjel.<ref>Longerich, P. (2001). ''Policy of Destruction: Nazi Anti-Jewish Policy and the Genesis of the Final Solution'' (Vol. 22). United States Holocaust Memorial Museum, Center for Advanced Holocaust Studies.</ref> Himmler hadde i oktober 1939 opprinnelig planlagt å fordrive 1 million «fiendtlige» polakker (inkludert jøder) fra de annekterte områdene i løpet av fire måneder (på lengre sikt over 5 millioner). Fra oktober 1939 til mars 1941 ble det lagt planer som stadig ble utsett eller omgjort og det endte med at til sammen vel 400.000 ble fordrevet østover.<ref name="Zukier" />

Ifølge Molotov-Ribbentropp-pakten skulle rundt 500.000 etnisk tyske ([[Folketyskere|''Volksdeutsche'']]) forflyttes fra Øst-Europa og bosettes vest for delelinjen. Vinteren 1940-1941 var det rundt 250.000 etnisk tyske i transittleirer i Polen.<ref name="Zukier" /> Ifølge [[Götz Aly]] skapte de titusenvis tilflyttede til tyskokkuperte områder en kjedereaksjoner ved at jøder og etnisk polske ble fordrevet østover til områder der det manglet mat og husly: Sult, epidemier og husmangel blant de fordrevne utløste planer for mer drastiske tiltak. De sivile tyske administratorene ønsket ikke at fordrevne jøder skulle ha varig tilhold i deres ansvarsområder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1504-3053-2002-02-01|tittel=Tilintetgjørelsen av de europeiske jødene {{!}} NNT|besøksdato=2022-01-06|forfattere=Fure, Odd-Bjørn|dato=26. mai 2002|språk=no|verk=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn1504-3053-2002-02-01}}</ref>

[[Adolf Eichmann]] tok initiativ overfor Himmler om å iverksette [[Madagaskarplanen]] som flere ledende nazister snakket om. Himmler ga klarsignal til innledende undersøkelser og planlegging som Eichmann og [[Dieter Wisliceny]] gjennomførte. I august 1940 sendte Eichmann medarbeidere til alle okkuperte områder for å sammenstille statistikk over den jødiske befolkningen. Etter møter med det franske kolonidepartementet skisserte planen at 4 millioner jøder kunne bosettes på [[Madagaskar]].<ref name="Poliakov" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=97-98}} Eichmann foreslo samleleirer i Europa hvor de deporterte skulle vente på transport til Madagaskar. Planen la til grunn at jødenes eiendom og formue skulle beslaglegges. Madagascarplanen var vanskelig å gjennomføre så lenge Storbritannia fortsatte krigen mot Tyskland. Etter invasjonen av Sovjetunionen 22. juni 1941 ble iverksetting av planen utsatt på ubestemt tid.<ref name="Poliakov" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=97-98}}{{Sfn|Mixon|2019|s=53}}

===Holocaust===
[[File:Memorial to the Murdered Jews of Europe (566295389).jpg|thumb|[[Minnesmerket over Europas myrdete jøder|Holocaust-minnesmerket]] i sentrum av Berlin, mellom [[Brandenburger Tor]] og [[Rikskanselliet|Hitlers kanselli]] i [[Wilhelmstrasse]].]]
Holocaust var [[folkemord]] på [[jøder]] gjennomført av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] og samarbeidende regimer fra [[1941]] til [[1945]]. Holocausts gjerningsmenn tok livet av omkring 6 millioner jøder.

Den systematiske utryddelsen av jødene begynte i form av massehenrettelser to dager etter invasjonen av [[Sovjetunionen]] ([[Operasjon Barbarossa]]) 22. juni 1941. Massakrene på sovjetisk område inkludert de baltiske landene ble utført ved skyting av flere ''[[Einsatzgruppen]]'' som fulgte rett etter fremrykkende tyske militærstyrker ([[Wehrmacht]] og [[Waffen-SS]]). Den systematiske utryddelsen fortsatte i [[utryddelsesleir]]er i det okkuperte [[Polen]], særlig i [[Auschwitz]], [[Treblinka]], [[Sobibór]], [[Bełżec (utryddelsesleir)]], [[Kulmhof]] og [[Majdanek]]. I leirene ble jødene avlivet med gass og likene som regel brent. Omkring halvparten av de jødiske ofrene var polske og 1 million var sovjetiske borgere, og de fleste av disse var drept ved utgangen av 1942. Folkemord på jødene og andre folkegrupper foregikk i hovedsak i området som tilsvarer [[Polen]], [[Hviterussland]], [[Ukraina]], [[Litauen]] og [[Latvia]].<ref name="Snyder">{{Kilde avis|tittel=Holocaust: The Ignored Reality|avis=The New York Review of Books|url=https://www.nybooks.com/articles/2009/07/16/holocaust-the-ignored-reality/|besøksdato=2018-08-08|etternavn=Snyder|fornavn=Timothy|dato=16. juli 2009|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> Massedrap omfattet jøder i andre områder okkuperte eller kontrollert av Tyskland: Nederland, Hellas, Jugoslavia, Frankrike, Belgia, Italia, [[Holocaust i Norge|Norge]], Østerrike, Tsjekkoslovakia og selve [[Holocaust i Tyskland|Tyskland]]. Holocaust kulminerte med [[Holocaust i Ungarn|drap på de ungarske jødene]] i 1944 og evakuering av dødsleirene i det okkuperte Polen til arbeidsleirer i Tyskland (dødsmarsjene) mot slutten av krigen. Anslagsvis {{formatnum:200000}} personer utenfor Tyskland medvirket på en eller annen måte til gjennomføringen av holocaust.<ref name="Spiegel" />

===SS===
{{utdypende|Schutzstaffel}}
[[File:Bundesarchiv Bild 192-028, KZ Mauthausen, Himmler, Kaltenbrunner, Eigruber (cropped).jpg|thumb|SS-folk på besøk i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]], april 1941. Fra venstre: [[Ernst Kaltenbrunner|Kaltenbrunner]], [[August Eigruber]] (gauleiter, henrettet etter [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachauprosessen]]), [[Himmler]] (''Reichsführer der SS''), [[Karl Wolff]], [[Franz Ziereis]] (kommandant for Mauthausen).]]
[[SS]] hadde opphav i nazistenes tidlige periode omkring 1922. Heinrich Himmler ble riksleder for SS i 1929 og SS vokste til over {{formatnum:50000}} medlemmer i 1932 og {{formatnum:200000}} i slutten av 1933. På grunnlag av en ''[[Völkischbevegelsen|völkisch]]''-ideologi omskapte Himmler SS til en elitestyrke som skilte seg fra massebevegelsen [[SA]]. Rekrutteringen til SS var blant annet basert på forestillinger om arisk utseende. Etter likvideringen av SA-ledelsen 30. juni 1934 fikk SS en særstilling innenfor nazibevegelsen. I 1936 ble Himmler sjef for både SS og det tyske politiet. ''[[Reichssicherheitshauptamt]]'' (RSHA) ble etablert 27. september 1939 og ble snart den viktigst aktøren i undertrykkelsen av okkuperte områder og etter hvert i gjennomføringen av folkemord. [[Sicherheitsdienst]] og [[Gestapo]] var en del av apparatet under RSHA. SS overtok konsentrasjonsleirene fra SA i 1934. SS påvirket etter hvert alle deler av statsapparatet.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 42-43</ref> Heydrich var sjef for RSHA og samtidig stedfortredende riksprotektor for Böhmen-Mähren. [[Ernst Kaltenbrunner]] overtok RSHA da Heydrich ble drept av tsjekkiske partisaner i 1942. Fra 1939 var [[Adolf Eichmann]] leder for Gestapos kontor for jødesaker. RSHAs ansvar for jødespørsmålets endelige løsning fremgår av et brev fra Hermann Göring til Heydrich 31. juli 1941.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 48-49</ref>