Redigerer Another One Bites the Dust (avsnitt)

==Bakgrunnshistorie==
I boken ''Queen: The Magic Years Volume 2'' fortelles det at John Deacon opprinnelig skrev sangen som et [[cowboy]]tema, men forandret teksten slik at den passet til et arrangement som var mer funky. [[Reinhold Mack]] ved Musicland Studios i [[München]] var produsent under opptakene som stort sett besto av at Deacon spilte de fleste instrumentene: bass, piano, rytme- og sologitarer og håndklapping. [[Roger Meddows-Taylor|Roger Taylor]] la til et trommespor (under protest), mens [[Brian May]] laget noen effekter med en gitar og en «Eventide Harmoniser». Det ble ikke brukt noen synthesisere, alle effektene er ordnet med pianoer, gitarer og trommer. Disse ble senere tatt opp, spilt baklengs i ulike hastigheter. Tilslutt ble enkelte lydeffekter kjørt gjennom Harmoniseren for ytterligere prosessering. Harmoniserens påvirkning høres tydelig i musikkens «dreining» rett før sangen begynner. 

Taylor kunne ikke fordra sangen, mens [[Freddie Mercury]] følte dens potensial og la til noen av sine egne ideer. Roadiene foreslo at den burde slippes som en single da de hørte den mens den ble mikset, men dette var ikke bandet enige i. Først da [[Michael Jackson]] anbefalte dem å gjøre det etter en konsert (Roger Taylor og Brian May bekreftet dette under et amerikansk radioshow kalt ''In the Studio with Redbeard'' der albumet ''«The Game»'' stod sentralt).

Nummeret ga Queen deres eneste nominasjon for Grammy-prisen. De ble nominert i klassen beste rockeoppførelse av en duo eller gruppe med sanger, og ble slått av [[Bob Seger]]s «Against the Wind». Suksessen som Another One Bites the Dust viste seg å være, kan ha vært årsaken til at Queen midlertidig forlot røttene sine innen rocken da de laget albumet ''[[Hot Space]]''.

Basslinjen er en av de mest gjenkjennelige i popmusikkens historie.<ref>[http://digitaldreamdoor.com/pages/best_basslines.html Basslinjen på Digitaldreamdoor.com]</ref>