Redigerer Anne Frank (avsnitt)

== Biografi ==
=== Tidlig liv i Frankfurt ===
Anne ble født 12. juni 1929 i [[Frankfurt am Main]], [[Tyskland]], som datter av [[Otto Frank|Otto Heinrich Frank]] (født [[12. mai]] [[1889]], død [[19. august]] [[1980]]) og [[Edith Frank-Holländer]] (født [[16. januar]] [[1900]], død [[6. januar]] [[1945]]). Hun tilhørte en familie med lange røtter i Tyskland, og faren og andre familiemedlemmer hadde tjenestegjort aktivt og utmerket seg i første verdenskrig. [[Margot Betti Frank]] (født [[16. februar]] [[1926]], død mars [[1945]]), var hennes storesøster.

Familien Frank levde i et etnisk blandet miljø med både jøder og ikke-jøder. Barna i nabolaget hadde ulik bakgrunn. Noen var [[katolsk]]e, noen var [[protestantisk|protestantiske,]] og noen var jødiske.

Den [[13. mars]] [[1933]] ble det avholdt valg i Frankfurt, og [[Adolf Hitler]]s parti [[NSDAP]] tok valgseieren. Straks etter valget oppsto det anti-jødiske demonstrasjoner, og familien fryktet for hva som ville skje dersom de ikke forlot landet. Ett år senere dro Edith og barna fra Frankfurt og satte kursen mot [[Aachen]], helt vest i Tyskland, og bodde der med Anne Franks bestemor, Rosa Holländer. Otto Frank ble værende i Frankfurt, men etter at han fikk et jobbtilbud i Amsterdam, flyttet han dit.

=== Videre liv i Amsterdam etter å ha rømt fra Tyskland ===
Otto Frank jobbet i selskapet Opekta som laget syltestivelse, og bodde i en leilighet ved Merwedeplein, i bydelen Rivierenbuurt. I februar 1934 ankom Edith og barna Amsterdam. Anne og Margot begynte på skole der. Margot var spesielt flink med tall, mens Anne var flink til å lese og skrive. Søstrene oppførte seg veldig forskjellig i sosiale sammenhenger. Margot var rolig, mens Anne var høylytt, energisk og veldig engasjert.

I mai 1940 invaderte Tyskland Nederland, og okkupasjonsmakten forfulgte jøder ved å innføre strenge regler og lover som alle jødiske borgere måtte følge. Okkupasjonsmakten jobbet aktivt med å separere jøder ifra ikke-jøder. Som en følge av en ny lov som tilsa at jødiske barn kun kunne gå på jødiske skoler, måtte Anne og Margot Frank bytte til en annen skole, selv om mange av deres venner, skolevenninner og skolekamerater ikke var jøder.

Otto Frank forsøkte å unnslippe med familien til USA blant annet i 1938, visumsøknaden ble avslått. I 1941 forsøkte han reise med familien til Cuba og søknaden ble avslått 11. desember 1941 etter at USA kom med i krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/anne-franks-familie-provde-a-flykte-til-usa-1.14115310|tittel=Anne Franks familie prøvde å flykte til USA|besøksdato=2022-01-22|dato=2018-07-06|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Livet i bakbygningen ===
{{Utdypende|Anne Frank-huset|Anne Franks dagbok}}
I juli 1942 mottok Margot Frank en innkalling fra ''Zentralstelle für jüdische Auswanderung'' (Sentralkontor for jødisk emigrasjon) til tvangsarbeid i Tyskland. Familien hadde allerede planlagt å gå i dekning, men på grunn av brevet ble planen fremskutt med ti dager i forhold til den opprinnelige planen. Familien gikk i dekning 6. juli 1942. Gjemmestedet deres var i bakbygningen som tilhørte Otto Franks kontorbygning, [[Prinsengracht 263]]. Mens de var i dekning, skulle noen av Otto Franks mest pålitelige ansatte hjelpe dem.<ref>[[#refFrank, Anne|Anne Franks dagbok, s.35–41]]</ref>

Hele gruppen som Anne Frank gjemte seg med, bestod av:

* Anne Frank
* Margot Betti Frank
* Otto Frank
* Edith Frank-Holländer
* [[Auguste van Pels]]
* [[Hermann van Pels]] 
* [[Peter van Pels]]
* [[Fritz Pfeffer]]

Van Pels-familien kalles for van-Daan familien av Anne i dagboken hennes, og Pfeffer blir omtalt som Albert Dussel.<ref>[[#refFrank, Anne|Anne Franks dagbok, s.7]]</ref>

=== Avsløring og arrestasjon ===
Mellom klokken 10:00 og 10:30 den [[4. august]] [[1944]] ble gruppen som bodde i annekset, og to av hjelperne deres, Victor Kugler og Johannes Kleiman, arrestert av SS-Oberscharfuhrer Karl Josef Silberbauer og tre nederlandske hjelpere fra det grønne politiet.<ref>[[#refFrank, Anne|Anne Franks dagbok, ''Etterord'']]</ref><ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.annefrank.org/en/Anne-Franks-History/Discovery-and-arrest/ annefrank.org - Avsløring og arrestasjon] {{Wayback|url=http://www.annefrank.org/en/Anne-Franks-History/Discovery-and-arrest/ |date=20100706040604 }}</ref> Det har lenge vært antatt at noen hadde angitt dem.<ref name="Melissa" /> Hvem som hadde tystet på dem, har man ikke klart å finne ut av til tross for mange etterforskinger. De tre mest mistenkte personene er varehusansatt Willem van Maaren, vaskehjelp Lena van Bladeren-Hartog og Gestapo-informant Tonny Ahlers. Forskere ved Anne Frank-museet i Amsterdam lanserte i 2016 en alternativ forklaring på hvordan skjulestedet ble oppdaget. Samme dag gjennomførte nemlig tysk politi en razzia for å finne motstandsfolk og folk som drev illegal produksjon av og svartebørshandel med rasjoneringskort, i sidebygningen til huset der familien Frank gjemte seg. Det kan således tenkes at politiet oppdaget familien Frank ved en tilfeldighet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trodde Anne Frank ble angitt til nazistene. Nå er en ny forklaring dukket opp.|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/verden/Trodde-Anne-Frank-ble-angitt-til-nazistene-Na-er-en-ny-forklaring-dukket-opp-611405b.html|besøksdato=2016-12-18}}</ref>

Undersøkelser offentliggjort i 2021 hevder at [[Arnold van den Bergh]], av jødisk bakgrunn og medlem av jøderådet som den tyske okkupanten opprettet i Amsterdam, avslørte gjemmestedet. Han skal ha angitt Frank-familien for å redde seg selv. Undersøkelsen ble igangsatt av den nederlandske filmskaperen Thijs Bayens og ble finansiert med donasjoner. Opp til 20 personer medvirket til undersøkelsen, blant annet pensjonerte etterforskere fra FBI.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/tror-de-vet-hvem-som-avslorte-anne-franks-gjemmested-1.15815702|tittel=Tror de vet hvem som avslørte Anne Franks gjemmested|besøksdato=2022-01-22|dato=2022-01-18|fornavn=Aud|etternavn=Darrud|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2017/oct/02/ex-fbi-agent-opens-cold-case-review-into-who-betrayed-anne-frank|tittel=Ex-FBI agent opens cold case review into who betrayed Anne Frank|besøksdato=2022-01-22|dato=2017-10-02|språk=en|verk=the Guardian|sitat=A retired FBI agent has launched a cold case review into identifying those who may have betrayed the hiding place of Anne Frank and her family to the Gestapo in 1944.}}</ref> Forlaget bak boken om undersøkelsen trakk etter kort tid tilbake boken fordi konklusjonen var forhastet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/jan/31/apology-over-dutch-book-that-claimed-to-identify-anne-franks-betrayer|tittel=Apology over Dutch book that claimed to identify Anne Frank’s betrayer|besøksdato=2022-02-01|dato=2022-01-31|språk=en|verk=the Guardian|sitat=But within 24 hours of publication, historians and researchers had raised doubts about the central theory that Arnold van den Bergh, who died of throat cancer in 1950, had probably led the police to the Frank family’s hiding place above a canal-side warehouse in the Jordaan area of Amsterdam on 4 August 1944.}}</ref> Bokens fremstilling har blitt kritisert for svake bevis, blant andre fem ledende nederlandske historikere og van den Berghs familie. Boken ble trukket tilbake i Nederland men ikke i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/omstridt-bok-om-anne-frank-selges-fortsatt-i-norge-1.15907396|tittel=Omstridt bok om Anne Frank selges fortsatt i Norge|besøksdato=2022-03-27|dato=2022-03-26|fornavn=Astrid Johanne|etternavn=Sørnes|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/books/2022/mar/23/anne-frank-dutch-publisher-recalls-book-on-diarists-betrayal-after-critical-report|tittel=Anne Frank: Dutch publisher recalls book on diarist’s betrayal after critical report|besøksdato=2022-03-27|dato=2022-03-23|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

=== Deportasjon og død ===
Hjelperne:

Hjelperne ble ført til fengselet i Amstelveenseweg, og en måned senere ble de overført til fengselet på Weteringschans i Amsterdam. Kleiman ble løslatt 18. september 1944 på grunn av sin dårlige helse og døde i Amsterdam i 1959. Kugler klarte 28. mars 1945 å flykte like før han skulle sendes til tvangsarbeid i Tyskland. Han døde i Toronto i 1981 etter å ha emigrert til Canada i 1955.

Den [[3. september]] ble de deportert fra Westerbork til [[konsentrasjonsleir]]en [[Auschwitz]].<ref>[[#refFrank, Anne|Anne Franks dagbok, ''Etterord'' s.394]]</ref> Dette var også det siste deportasjonstoget som gikk fra Westerbork til Auschwitz.<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10005436 United States Holocaust Memorial Museum]: The Netherlands</ref> Etterhvert ble Anne, Margot og Auguste van Pels overført til [[Bergen-Belsen]]. Moren til Anne, Edith, ble værende i Auschwitz og døde der den 6. januar 1945 av sult og utmattelse.

Auguste van Pels ble sendt videre fra Bergen-Belsen til [[Theresienstadt]] via [[Buchenwald]].<ref name="AnneFrank395">[[#refFrank, Anne|Anne Franks dagbok, ''Etterord'' s.395]]</ref> Det er antatt at hun døde enten på vei fra Buchenwald til Theresienstadt eller kort tid etter hun ankom.

På grunn av forferdelige hygieneforhold brøt det ut en tyfusepidemi vinteren 1944/1945. Blant mange tusen som døde på grunn av epidemien, var Anne Frank og Margot Frank. Anne omkom trolig av [[flekktyfus]].<ref name="Studie2015">{{kilde www
| url=http://www.annefrank.org/ImageVaultFiles/id_17536/cf_21/Eines_Tages_waren_sie_einfach_nicht_mehr_da.PDF
| tittel=Eines Tages waren sie einfach nicht mehr da ...
| forfattere=Erika Prins og Gertjan Broek
| utgiver=Anne Frank Stichting
| dato=2015-03-01
| besøksdato=2015-03-31
| format=PDF
| språk=de-DE}}</ref> [[Gena Turgel]] (1923-2018) tok seg av Anne Frank da hun lå på det siste.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gena Turgel, Holocaust survivor known as Bride of Belsen, dies|url=https://www.theguardian.com/world/2018/jun/08/gena-turgel-holocaust-survivor-bride-belsen-dies|avis=The Guardian|dato=2018-06-08|besøksdato=2024-02-19|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Harriet|etternavn=Sherwood}}</ref> Dødsdatoen deres er enten helt i slutten av februar eller i begynnelsen av mars, omkring én måned før Bergen-Belsen ble frigjort (12. april 1945 av britiske styrker). Den eneste som overlevde krigen, var Annes far, Otto.

Det var gjennom et brev at de pårørende fikk vite at Anne og Margot var døde:

{{Sitat|Med dette erklærer jeg at Margot og Anne Frank fra Schonungsblock nr. 19 i Bergen-Belsen fangeleir døde omkring slutten av februar - begynnelsen av mars (1945). Jeg selv var fange i samme leir i blokk nr. 1 og sto på vennskapelig fot med disse pikene.|C.R Rebling-Brilleslijper<ref>[[#refGies, Miep|Gies, Miep, i en fotosamling mellom s. 80 og 81]]</ref>}}